Uruguayanske Eduardo Galeano var en av Latin-Amerikas og anti-kapitalismens fremste tenkere. Mandag 13. april gikk han bort, 74 år gammel. Mennesker kan forlate oss, men deres ideer lever videre.
Å velge en av hans mange sitater og bevingede ord kan være en utmattende øvelse. Etter Galeanos bortgang sitter vi igjen med en reise gjennom Amerikas kontinent, historie røtter og håp gjennom hans vakre verk.
Galeano har vært en viktig inspirasjon og har gitt oss et nord – eller sør – i den folkelige kampen mot krig, maktmisbruk, undertrykkelse og kapitalisme. Han representerte en åpen invitasjon til å utøve kjærlighet og "rebeldía"
Minnet, kampen og fellesskap
"I bunn og grunn er vi det vi gjør for å endre det vi er" / "Al fin y al cabo somos lo que hacemos para cambiar lo que somos"
Latinamerikanske progressive stemmer har vært unisone i sin hyllest av forfatteren etter at nyheten om hans bortgang ble kjent.
Galeano har vært en kritisk tenker i et halvt århundre og var en viktig stemme i forsvar av Amerikas folks verdighet og suverenitet. Etter militrækuppet i Uruguay i 1973 måtte han flykte til Argentina. Under militærdiktaturet i Argentina flyktet han igjen, denne gangen til Spania.
Galeanos mest kjente verk er boken "Latin-Amerikas åpne årer – fem århundrer med plyndring av et kontinent". Boken er et portrett av fremmede lands og krefters plyndring og utnyttelse av Latin-Amerika fra den spanske kolonitiden til dagens innblanding fra USA. Boken ble forbudt under militærdiktaturene i Chile, Argentina og Uruguay.
Latin-amerikas åpne årer er obligatorisk lesning for alle som ønsker forstå Latin-Amerikas politiske utvikling og kamp.
"Jeg skriver for å ta tilbake vårt virkelige minne, menneskehetens minne, det jeg kaller den menneskelige regnbuen som både er vakrere og mer fargerik enn den andre regnbuen. Men den menneskelige regnbuen har blitt mutilert av machisme, rasisme, militarisme og en rekke andre ismer, som på brutalt vis har drept vår storhet – vår mulige storhet og vår mulige skjønnhet"
Hans lange forfatterskap har gitt oss et titalls bøker, flere av dem er oversatt til over 20 språk. Selv beskrev han seg som en skribent som var besatt med å huske Latin-Amerikas fortiden, fortiden til et kontinent som er fordømt til å glemme.
Utopien er i horisonten. Hvis jeg nærmer meg to skritt, trekker hun seg to skritt unna. Jeg går ti skritt, og horisonten flytter seg ti skritt lenger bort. Hvor mye jeg enn går, så når jeg henne aldri. Så, hvilket formål tjener utopien? Jo, for at vi skal fortsette å gå / La utopía está en el horizonte. Me acerco dos pasos, ella se aleja dos pasos. Camino diez pasos y el horizonte se desplaza diez pasos más allá. Por mucho qua camine, nunca la alcanzaré. Entonces, ¿para qué sirve la utopía? Para eso: sirve para caminar. (Fernando Birri, sitert av Eduardo Galeano)
Galeano representerer fortsatt et nord for de folkelige kampene på kontinentet og i verden, selv etter hans død. Vi håper hans eksempel og kampvilje blir hos oss og gir oss inspirasjon til å jobbe for en bedre og mer menneskelig verden.
Latin-Amerikagruppene i Norge benytter anledningen til å minne hans virke, sjel og ord – og tar med oss hans budskap videre – avslutningsvis:
Til forskjell fra solidariteten, som er horisontal og som utøves mellom likeverdige, utøves veldedighetene ovenfra og ned, den nedverdiger mottakeren, og vil aldri kunne rokke ved maktforholdene / A diferencia de la solidaridad, qua es horizontal y se ejerce de igual a igual, la caridad se practica de arriba-abajo, humilla a quien la recibe y jamás altera ni un poquito las relaciones de poder