Teksten er også publisert på Radikal Portal
I dag, 26. mars, er det seks måneder siden 43 studenter ble bortført av mexicansk politi, overlevert til narkobanden Guerreros Unido og forsvant sporløst. Dagen markeres med solidaritetsmarkeringer verden over for de 43 studentene. Det internasjonale sivilsamfunnet har tatt til gatene og fordømt mexicanske myndigheter som åpenbart er involvert i bortføringen. På tross av at protestbevegelsen har klart å legge internasjonalt fokus på voldsstaten Mexico, sitter statsoverhoder verden over og ser på at Mexicos regjering får fortsette undertrykkelsen av sivilbefolkningen. Selv om Ayotzinapa har blitt et symbol på undertrykkelsen og kampen mot den, fortsetter politivolden og kriminaliseringen.
24. februar demonstrerte lærere i delstaten Guerrero mot privatiseringsreformer av lærerutdanningen, for bedre lønnsvilkår og en oppklaring av saken om de 43 bortførte studentene. Politiet aksjonerte og svarte demonstrantene med å fengsle 135 lærere. Flere kvinner meldte at de var blitt seksuelt torturert av politimenn under aksjonen, og 65 år gamle Claudio Castillo Peña døde som følge av slag fra politiet.
Mexico er blant verdens farligste land for journalister, og under Peña Neito har situasjonen forverret seg. Lørdag 21. mars ble to journalister truet på livet av medlemmer fra det høyrepopulistiske regjeringspartiet PRI. Omkring 200 partimedlemmer, flere berusede, omringet journalistene og truet dem med macheter. Journalistene dokumenterte eksproprieringen av urfolk i San Sebastian Bachajón, hvor myndighetene vil bygge ut turistprosjekter på lokalbefolkningens territorier. 600 politimenn og PRI-medlemmer forsøkte å tvinge befolkningen ut av området ved å tenne på hovedkvarteret deres. 120 mennesker er blitt fengslet og to drept i konflikten i San Sebastián Bachajón som har pågått siden 2007.
Også den pågående streiken nord i Mexico viser hvordan myndighetene brutalt undertrykker sivilbefolkningen. Videoer tatt under demonstrasjonene viser tungt bevæpna politimenn som legger geværmunninger mot hodene på ikke-voldelige demonstranter. Over 200 arbeidere er blitt arrestert under streiken mot lave lønninger, overtid som aldri blir utbetalt, elendige livsvilkår og en generell utnytting av arbeiderne.
Bortføringen av studentene fra Ayotzinapa var dråpen som fikk begeret til å renne over for den mexicanske sivilbefolkningen. De 43 studentene har blitt stående som et symbol på den systematiske undertrykkelsen mexicanerne står overfor. Bevegelsen som har tatt til gatene i protester de siste seks månedene står fortsatt fast på sine krav. President Peña Nieto må gå av. Man må ha en uavhengig etterforskning av saken om de forsvunne studentene. Og høyest står kravet om at studentene må komme tilbake i live.
Også her i Norge er det blitt utført aksjoner og markeringer i forbindelse med de forsvunne studentene. Internasjonale organer kan ikke lenger se mellom fingrene på situasjonen i Mexico. Det internasjonale samfunnet må legge press på den mexicanske staten for at grasrotas krav skal få gjennomslag. Norge, med utenriksminister Børge Brende i spissen, må følge opp lovordene fra stortingets menneskerettighetsmelding og med dette støtte grasrotas krav om rettferdighet. For mexicanerne står ikke alene, og internasjonale organer må ta et oppgjør med voldsstaten Mexico.