26. september 2014 åpnet politiet i delstaten Guerrero ild mot en buss med studenter fra den rurale lærerhøyskolen i Ayotzinapa, Mexico. Seks personer ble på brutalt vis drept på stedet, hvorav en ble funnet torturert og med ansiktet flådd. Politiet bortførte ytterligere 43 studenter, som skal ha blitt overgitt til narkokartellet Guerreros Unidos. Ingen av studentene har siden blitt sett.
I etterkant av bortføringen har det meksikanske og internasjonale sivilsamfunnet tatt til gatene i massive protester. Med offisiell statistikk som viser at over 100.000 mennesker er drept [1] og over 20.000 forsvunnet [2] i Mexico siden 2006 , var hendelsen dråpen som fikk begeret til å renne over. De tette båndene mellom landets myndigheter og den organiserte kriminaliteten ble samtidig avslørt. Aldri før har det forsvunnet like mange mennesker som under dagens PRI-regjering, som ble innsatt i 2012, og sivilsamfunnet står overfor en systematisk undertrykkelse gjennom politivold, militarisering, tvangsfordrivelser og kriminalisering av sosial protest. Dette forsterkes gjennom et dysfunksjonelt rettssystem hvor kun 1-2 % av alle drapsaker fører til domfellelse [3].
Kravene fra det meksikanske og internasjonale sivilsamfunnet er klart: De 43 studentene må komme tilbake i live og president Enrique Peña Nieto må gå av. Studentene er ikke funnet og myndighetene har ikke kommet med noen legitim forklaring på som har skjedd. Likevel har de nå erklært studentene døde og saken for lukket. Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) stiller seg bak det meksikanske sivilsamfunnets krav om en uavhengig etterforskning av saken for at sannheten om de forsvunne skal komme frem. Den norske regjeringen og utenriksminister Børge Brende må legge press på meksikanske myndigheter for at en uavhengig etterforskning av forsvinninger og drap kan finne sted.