Monclova, en liten landsby i delstaten Campeche i Mexico, er den fjerde stoppen for festivalen for motstand og opprør mot kapitalismen. Her, som de andre stedene, er det den kollektive innsatsen som legger grunnlaget for samlingen. Å arrangere en festival på fem ulike steder på ti dager krever en stor innsats, men mest av alt hjerterom.
Mekaniske problemer, eller andre hindringer underveis fra Mexico by til Monclova, resulterte i en lang reisevei for mange, men alt er glemt når stjernene kommer fram i den svarte natta i Monclova. Den første kvelden ble strømmen til landsbyen kutta. Monclova er en av flere landsbyer som utgjør et nettverk av mostand mot urimelig høye strømpriser. Nettverket har siden 2006 nektet å betale strømregninger til den føderale strømkommisjonen (CFE) som ikke samsvarer med forbruket. I tillegg har de lært seg hvordan installere egen strøm. Denne første natta blir kun opplyst av stjernene da CFE bestemte seg for å kutte strømmen. På felleskjøkkenet blir ris, bønner og kaffe servert.
Vårt opprør blomstrer
Tirsdag 28. desember ble festivalen innviet. Til stede var CNI, den nasjonale urfolkskongressen, tilhengere av den sjette deklarasjonen nasjonalt og internasjonalt, inviterte organisasjoner og familiene til de 43 bortførte studentene fra Ayotzinapa. De sistnevnte var de første som fikk ordet. Det er nå over tre måneder siden natta da studentene ble angrepet av politiet i Iguala, og de 43 forsvant. Bortført av politiet. Det har vært tre lange måneder for familiene som fremdeles leter med håp etter sine barn.
”Vi er vårt eget forsvar, vi må beskytte jorda vår. Vi har aldri sluttet å være rot, tre og frukt, vi kan se at vårt opprør blomstrer”, ble sagt under åpningen.
Sinnet over å ikke vite blir blandet med tårer og tristhet. Det er tøft å sitte ansikt til ansikt med familiemedlemmene til åtte av de bortførte studentene og høre dem fortelle om hvordan de har blitt rykket ut av egne liv for å bli en del av det som brer om seg som en stor sosial kamp i Mexico. Alle utrykker takknemlighet over å kunne være til stede på festivalen. Her møter familiemedlemmene folk fra hele landet og verden som har vært og som er et ekko av deres krav om rettferdighet. Kampen er hard og vil fortsette for å studentene tilbake i live.
Resten av tirsdagen og hele onsdagen var mikrofonen åpen. Først for ulike urfolksgrupper som tilhører CNI, andre inviterte, så for den sjette deklarasjonen internasjonalt og til slutt, den sjette deklarasjonen nasjonalt.
30 speil av motstandskamp
Kamper og opprør har blitt delt med et åpnet hjerte på mange ulike språk, fra ulike visjoner, og lokale kontekster. Noen elementer går igjen og skaper en felles plattform for et raseri som kan knytte kampen sammen fra ulike steder i landet, men også internasjonalt. Fellesnevnere er tvangsfordrivelse av lokale samfunn til fordel for vindmølleparker, vanndammer, skogprosjekter, turistkomplekser, gruver, infrastrukturprosjekter, alle innenfor en samme kapitalistisk logikk hvor profitt går foran mennesker og natur.
”Dette er vårt FN, et FN for de fattige, for vi som er nederst….og i friluft!” sa en urfolksrepresentant Purépecha fra Nahuatzen, Michoacán. Vi sitter alle i plastoler i skyggen av store trær.
Fra Sonora til Campeche, fra Morelos til Chiapas, delte alle urfolkssamfunnene ordet som speiler seg i den andres. CNI kaller det ”de 30 speilene for motstandskampens geografi”. Her finner man tvangsfordrivelse, vold, kidnapping, fengsling og drap. Ordene forteller en lang historie til samfunnene som har sagt: Nok er nok!
Fokuset i Monclova var rettet spesielt mot situasjonen mot halvøya på den karibiske kysten i Mexico. Delegater fra Mérida og Yucatán, steder som for folk flest hjemme i Norge er kjent som hvite strender og ferieparadis, fortalte en annen historie en den offisielle. ”Den dårlig fortalte myten om maya-folket”. Mayaenes kosmovisjon er ikke død, den er heller ikke en del av den nasjonale folkloren, den er derimot en del av en motstandskamp hvor mayaenes hjerter banker i motstand.
Et av eksemplene var fra Bacalar i delstaten Quintana Roo. Her har kollektivt eid jord blitt ulovlig kjøpt opp for 5000 mexicanske pesos per hektar. Kjøperne er store jordbruksselskaper fra Tyskland, Filipinene og Japan. Eksempelet føyer seg inn i rekken av flere som viser satsningen på ”den grønne revolusjonen”, et utpinende jordbruk med store selskaper i spissen, til fordel for et småskala familiejordbruk.
Fra Sonora i nord snakket delegatene for urfolksgruppen Yaqui. De har lenge kjempet en hard kamp for å bevare elva si. For det har de vært utsatt for hard undertrykkelse og ulovlige fengslinger. To av dem, Mario Luna og Fernando Jiménez, har sittet i fengsel i seks måneder på grunn av motstandskampen.
”Vi bytter ikke vår frihet mot framtida til våre barn. Vi deler vår smerte med familiene til studentene fra Ayotzinapa. Død over den dårlige regjeringa!”.
Festivalen fortsetter i dag, 31. januar, men stor fest i Oventik, zapatistenes senter i høylandet i Chiapas. Tusenvis er ventet til markering sammen med CNI, familiene til studentene fra Ayotzinapa, delegater fra den sjette nasjonalt og internasjonalt.
Den kollektivt og horisontalt organiserte Chiapasgruppa i LAG Norge har 11 delegater til stede på festivalen i de neste fire dagene. Følg med for flere kapitler og videoblogg!
Orginal artikkel: http://subversiones.org/archivos/112113
Oversettelse og tekst: Ingrid Fadnes