Kronikken var på trykk i Ny Tid 19.12.2014
Protest. «I Vesten sier de at det venezuelanske folk lever under et diktatur. Dette er ikke noe diktatur. Og hvis det skulle vært et diktatur, ville det vært et vakkert diktatur, med respekt for folkelig deltakelse og sosiale rettigheter.»
Dette sier Manuel Ortiz, en av veldig mange aktive i de folkelige samfunnsrådene som har dukket opp i hele Venezuela de siste årene. I rådene kommer beboerne selv med innspill på hvordan de ønsker å forbedre sine nabolag. Deretter kanaliseres økonomiske midler direkte fra staten til samfunnsrådene, slik at prosjektene kan gjennomføres. Rådene har blitt viktige arenaer for folkelig deltakelse. Politikk diskuteres og bevissthet om egne rettigheter skapes. Dette er kanskje den viktigste oppnåelsen etter 15 år med den bolivarianske revolusjonen – som avdøde Hugo Chávez (1954-2014) innførte som nyvalgt president i 1999.
Under marsjen mandag 15. desember fikk vi selv føle på den enorme Chávez-ånden som ennå bor i det venezuelanske folket. Titusener tok til gatene i landets hovedstad Caracas for å feire den bolivarianske grunnloven, oppkalt etter frigjøringshelten Simon Bolívar (1783-1830).
Men marsjen var også en protest mot et USA som systematisk forsøker å undergrave deres folkevalgte ledere. Marsjerende nedover Avenida Bolívar, med slagord som «Respektér Venezuela» og «Yankees go home», var budskapet klart: Til helvete med amerikansk imperialisme.
Forrige uke godkjente nemlig Kongressen i USA nye sanksjoner mot Venezuela.
Historien gjentar seg. Høyreopposisjonen i Venezuela, med stor støtte fra USA, gjennomførte i 2002 et kortvarig statskupp, hvor den USA-vennlige bedriftsmannen Pedro Carmona ble innsatt som president.
På brutalt vis ble president Chávez kidnappet og det folkevalgte statsapparatet avsatt, i et forsøk på å returnere til den politiske ordenen pre-Chávez. En av lederskikkelsene under kuppet var Leopoldo López, tidligere gjest på det kontroversielle Oslo Freedom Forum og fetter av forumets leder, Thor Halvorssen. Siden kuppet i 2002 har López tatt rollen som landets opposisjonsleder og systematisk forsøkt å destabilisere staten og skape uorden i Venezuela.
I februar tok opposisjonen, med López i front, til gatene hvor de igjen mante til vold og forsøk på å avsette den demokratisk valgte presidenten, Nicolás Maduro. López’ kupplan, kjent som «The Exit», fant sted mellom februar og juni i år, og etterlot seg 43 døde, med ofre fra begge sider.
Da opposisjonen så at slaget var tapt, overga López seg til politiet. Han står nå overfor en rettssak, tiltalt for å ha oppfordret til militære opprør og en grunnlovsstridig voldsmobilisering. Tross opposisjonens ekstreme metoder for å undergrave demokratiet, stiller USA seg støttende til den venezuelanske opposisjonen. 8. desember gikk et lovforslag som omhandler menneskerettigheter og sivilsamfunn gjennom Senatet i Kongressen. Lovforslaget foreslår å suspendere visum og fryse bankinnskudd til 56 venezuelanske tjenestemenn, som USA anser for å ha brutt menneskerettigheter under den høyrevridde offensiven i vår.
Demokraten Robert Menendez, lovens hovedpådriver, uttalte at USA må spille en viktig rolle for å rette opp all urett som er gjort i Venezuela. Videre står det i loven at USA skal støtte opp om demokratiske politiske prosesser og et uavhengig sivilsamfunn. Det at alle politiske valg i Venezuela har blitt gjennomført på demokratisk vis siden 1990-tallet, ifølge internasjonale valgobservatørorganisasjoner som blant annet The Carter Center, samt at opposisjonen eier og kontrollerer majoriteten av de landsdekkende mediene, ser ikke ut til å tas til etterretning i USA.
Ut av bakgården. Da vi på mandag møtte tidligere president i Honduras, Manuel Zelaya, i Caracas, var han klar i sin tale: Aggresjonen fra USA er imperialistisk og viser at USA frykter for sine egne interesser nå som Latin-Amerika går mot regional integrasjon. Folkevalgte Zelaya ble selv avsatt i Honduras ved et USA-støttet militærkupp i 2009, etter å ha nærmet seg det regionale handelssamarbeidet ALBA og de andre venstreorienterte regjeringer i regionen.
De siste årene har Latin-Amerika og Karibia opprettet stadig flere samarbeidsorganer, som CELAC, UNASUR og ALBA. På UNASURs siste møte i Quito, Ecuador (4.-5. desember) gikk alliansen inn for å styrke det økonomiske samarbeidet gjennom mer komplementært økonomisk samarbeid, åpne grenser og felles arbeidsrettigheter.
I tillegg bekreftet Russlands Vladimir Putin, i forbindelse med ALBA sitt 10-årsjubileum i Havana, sin interesse for å ekspandere dialog og samarbeid med ALBA-landene. Dette kan gi desto mer hodebry for et USA som desperat forsøker å holde på sin dominans i regionen.
«USA er redde og føler at de må intervenere. Latin-Amerika er ikke lenger USAs bakgård, og dette har skapt en helt absurd imperialistisk aggresjon», sier Zelaya til oss. Vi møter ham på hotellet i Caracas, da han er innlosjert på samme hotell som oss.
Respons på sanksjonene. Det at USA planlegger nye sanksjoner mot de venstreorienterte landene er verken nytt eller overraskende. Helt siden Chávez kom til makten i 1999 har USA forsøkt å bryte inn i landets indre anliggender, og lite tyder på at de vil stoppe nå.
Sanksjonene har blitt møtt med sterk kritikk fra de andre latinamerikanske landene. De elleve medlemslandene i ALBA har erklært at de på det sterkeste fordømmer den amerikanske kongressens godkjenning av sanksjoner mot Venezuela. Videre understreker alliansen at de ikke vil tillate USA å bruke gammel praksis og imperialistiske virkemidler med sikte på å endre politiske regimer som ikke tjener deres interesser.
Venezuela, med Chávez i spissen, har stått i front for den latinamerikanske integrasjonen, og Zelaya legger ikke skjul på at dette gjør Venezuela til et strategisk mål for denne aggresjonen som Venezuela opplever: «Det er derfor desto viktigere at vi alle står samlet, viser motstand og fortsetter kampen for å realisere vårt politiske prosjekt,» avslutter Zelaya.
Hvem truer? Noen timer etter at lovforslaget mot Venezuela passerte Kongressen, ble en spesialrapport fra det samme senatet publisert. Rapporten avslørte at regjeringen har kidnappet og torturert et ukjent antall mennesker, angivelig som del av «kampen mot terrorisme». Ingen sjokkerende avsløring, men likevel en tankevekker når USA erklærer seg selv som verdens fremste menneskerettighetsforkjemper. I 2013 ble USA også kåret til den største trusselen for verdensfreden i en undersøkelse bestående av 68 land, utført av Worldwide Independent Network og Gallup.
I Nicolás Maduros tale under grunnlovsmarkeringen fastslo han at den bolivarianske revolusjonen har vært en fredelig og demokratisk revolusjon, og det skal den fortsette å være. Under ALBA-konferansen i Havana i starten av desember foreslo den nicaraguanske presidenten, Daniel Ortega, å sanksjonere den største trusselen for verdensfreden, USA. Bør Vesten kanskje også følge ALBA sitt forslag?
Bilde- STØTTE: Nicolas Maduro ble i fjor valgt til president i Venezuela. Mandag 15. desember ga titusener ham sin støtte i Caracas sine gater, på 15-årsdagen for at landets nye grunnlov (den bolivarianske grunnlov) ble vedtatt med 72 prosents flertall i en folkeavstemning. Gatene ble fylt nøyaktig én uke etter at Senatet i Washington D.C. vedtok nye sanksjoner mot Maduro. FOTO: ANN SUSANNE KULASINGAM