Maré- komplekset, en samling av 16 favelaer med en befolkning på rundt 130 000 personer, er en av de notorisk mest voldelige områdene i Rio de Janeiro. Området ligger strategisk til ved en av hovedinnfartsveiene til sentrum fra flyplassen, og ble okkupert av hæren i april for å holde orden under VM. Da jeg forklarte taxi-sjåføren hvor jeg skulle, så han bekymret på meg og lurte på om jeg visste hva jeg holdt på med. Jente, alene og utlending på vei inn i Maré? Aller helst ville han at de jeg skulle møte kom og hentet meg ved hovedveien. Jeg slapp til slutt ut av bilen mot å innstendig love å holde en lav profil.
Taxi-sjåføren selv hadde aldri vært inne i Maré, men de negative konnotasjonene ordet «Maré» skaper for de fleste fra Rio’s middelklasse former hans syn på området. For mange er favelaen som et adskilt, halvmytisk territorium kontrollert av narkotrafikanter. «Alle» som bor der er fattige, kriminelle, og med afrobrasiliansk bakgrunn.
I Maré møter jeg Lídia Felix, en 20 år gammel jusstudent, lys i huden. Hun kjenner på disse stereotypiene daglig. Hun blir ofte møtt med vantro når hun sier hvor hun er fra, spesielt på universitetet, hvor hoveddelen av jusstudentene kommer fra mer velstående familier. «Det irriterer meg grenseløst at folk tror alle som bor i favelaene er svarte og kriminelle,» sier hun.
«Kulene som er av gummi på gata, er skarpe skudd i favelaen»
Én ting er stereotypier, en annen ting er hva dette fører med seg i praksis. Unge, svarte menn mellom 15 og 25 fra favelaer er overrepresentert på drapsstatistikken. De er konstant utsatt for mistenkeliggjøring av politiet som potensielle narkotrafikanter. Slagordet fra «krigen» mot narkotrafikken på 1990- og 2000-tallet - en god kriminell er en død kriminell - henger ved. Der 1 per 37 000 som blir arrestert i New York blir drept av politiet, er det tilsvarende tallet i Rio sjokkerende: 1:23.
Saken fortsetter under bildet.
For et år siden opplevde Maré et av de blodigere eksemplene på dette. Ni personer ble drept på en natt i hva beboerne har karakterisert som et blodig hevntokt fra politiets side etter at en av deres egne ble drept under en demonstrasjon. Familiene hevder at de ikke hadde noe med demonstrasjonen å gjøre. Etter massakren i Maré sa den nestkommanderende for politiets spesialstyrker at operasjonen var innenfor det juridiske rammeverket og det var en «riktig og kompatibel reaksjon» på angrepet politiet hadde lidd.
Okkupasjonen av Maré
Nettopp slike hendelser som massakren i Maré i fjor har skapt debatt rundt sikkerhetspolitikken i Rio og behovet for politireform og demilitarisering av militærpolitiet. Mange var derfor håpefulle til UPP-programmet (Politiets Pasifiseringsstyrker) som har blitt iverksatt i noen av Rios favelaer siden 2008. Programmet lover å bringe fred og sikkerhet gjennom å ta avstand fra den militære logikken og bygge relasjoner med lokalbefolkningen. Erfaringer fra pasifiserte favelaer de siste årene har derimot etterlatt mange av beboerne desillusjonerte.
Maré hørte først rykter om at de ville motta UPP i 2012. På grunn av ambivalente erfaringer i andre pasifiserte favelaer, begynte Maré’s aktive sivilsamfunn å forberede lokalsamfunnet på politiets inntreden. De lanserte en kampanje som informerte beboerne om deres rettigheter, særlig i forbindelse med ransakinger på gata eller i hjemmet. Kampanjen åpnet også en dialog mellom sosiale bevegelser på lokalt nivå og representanter fra myndighetene. Ifølge Raquel Willadino, direktør for den lokale sivilsamfunnsorganisasjonen Favela-Observatoriet, ønsket de ikke å være i en posisjon hvor de reagerer på politikk, de ønsket å være på et sted hvor de former politikken. Målet var å sørge for at «sikkerhet er en rettighet», som historisk sett ikke har nødvendigvis vært tilfelle for de som bor i favelaer.
Siden kunngjøringen om at Mare skulle motta UPP i 2012 fram til i dag, har prosessen vært preget av usikkerhet og en fullstendig mangel på åpenhet. Pasifiseringen ble utsatt flere ganger, og da den endelig kom i år, var det med en annen karakter enn hva lokalsamfunnet hadde forestilt seg og forberedt seg på - som en militær okkupasjon med støtte fra hæren.
Helhetlig sikkerhetspolitikk
Pasifiseringen er ment å bryte med den historiske ideen om favelaene som eksterne, fiendtlige territorier som kontrolleres av den parallelle makta til narkotrafikantene. Det å bruke den nasjonale hæren til å gjøre en militær okkupasjon av et territorium innenfor bygrensa, er ikke akkurat å bryte med dette historiske bakteppet. President Dilma Rousseff utstedte en ordre som gir hæren tillatelse til å ransake folk og hjem uten ransakelsesordre. I tillegg har hæren stålkontroll over hva som tillates av sosiale aktiviteter og fester på kveldstid. I praksis er en militær unntakstilstand innført. Heller enn sikkerhet og tilnærming, skaper det mistro og avstand.
For en helhetlig sikkerhetspolitikk, er det ifølge Raquel Willadino viktig at fokuset ikke bare er på politi. «Vi må bygge en helhetlig offentlig politikk. Det er essensielt at offentlig sikkerhet forstås og designes på en måte som går utover kun politistyrker,» hevder hun. Det var en slik prosess lokale organisasjoner startet i Maré, i dialog med både sikkerhetsministre og andre offentlige instanser, som helse- og utdanningsdepartementene. Når okkupasjonen av Maré kom som en militær okkupasjon, ble denne prosessen brutt.
Utgangspunktet er grunnlovsstridig, og linken til VM er overtydelig- hæren skal i utgangspunktet bli til 31. juli, samtidig som turistene forlater byen etter VM. Ifølge Lídia Felix, er det en operasjon som kun er ment for å gjøre byen tryggere for turistene, ikke for å gi mer sikkerhet til de lokale beboerne. «Sikkerhet finnes ikke her nå. Det vil har er en stor usikkerhet,» sier hun.
Urban integrasjon
For en urban integrering av favelaen med resten av byen, og en oppløsning av det sosiale skillet mellom de to, må man sørge for at beboerne av favelaen har de samme rettighetene som de som bor andre steder i byen. Det er uutholdelig at man i et demokrati som Brasil kan innføre militær unntakstilstand og i praksis sette grunnleggende menneskerettigheter på hold i et område på størrelse med en middel stor norsk by. Man må i tillegg jobbe aktivt for å bygge ned fordommer og det stigmaet det bærer med seg å være fra en favela. Maré er mer enn et konfliktområde, det har et yrende sosialt liv med mange aktiviteter, fester og konserter. Taxisjåføren, som så på meg som om jeg var gal da han etterlot meg i Maré, må lokkes inn i området. Jeg kan ikke tro noe annet enn at han nesten vil bli skuffet, når han han ser at det tross alt først og fremst er en ganske velfungerende bydel bebodd av helt vanlige arbeidere. For det virker virkelig som om en stor del av middelklassen tror at absolutt alle løper rundt med maskingevær.