Vitnet prøver å få fram ord. Mayakvinnen rister der hun sitter i sin tradisjonelle, fargerike drakt, med et sjal over hodet for å skjule ansiktet. Ti meter til venstre for henne i rettssalen sitter tidligere president i Guatemala, Rios Montt. Han ser ned i papirene sine. Uberørt. Bak dem begge sitter jeg.
I perioden 1981 til 1984 ble over 200.000 mennesker drept i det lille landet Guatemala i Mellom-Amerika. 440 landsbyer ble jevnet med jorden og mer enn en million mennesker ble tvunget på flukt. Hardest gikk det utover landets mayabefolkning. Sannhetskommisjonen har påvist at statens militære sto for over 90 prosent av drapene i det som i ettertid har blitt kalt for et etnisk folkemord. Strategisk forfølgelse av en folkegruppe gjennom frataking av liv, bopæl, jord og vann.
I to dager har jeg vært tilstede på rettsaken mot mannen som var den øverste lederen for landets militære i perioden 1982 til 1983, tidligere kongressmedlem og president Rios Montt. Han er tiltalt for medvirkning på et etnisk massemord.
Jeg sitter på tredje rad blant mayakvinner og menneskerettighetsobservatører. I dag skal flere kvinner vitne om seksuell tortur. På alle de fremste radene sitter kvinner, en strategi retten har valgt for at vitnene ikke skal være helt omringet av menn. Jeg ser på kvinnen med de grusomme historiene og lurer på hvordan jeg kan vise henne solidaritet, takknemlighet for at hun velger å fortelle dette til verden. I går smilte ett av vitnene til meg. Like før hadde hun grått seg gjennom historien om hennes torturerte brødre. Smilet hennes sitter i meg der jeg hører på flere historier.
Pressen er gribber. De sikler over objektivene sine der de venter på at det nye vitnet skal komme ut i salen. Inn kommer en dame ikledd et sjal over kropp og ansikt. Gribbene angriper med høye klikk. Det er satt som regel at ansikt og navn ikke skal publiseres i media. Jeg vil rope til dem. Dommeren tar ordet. ”Vekk med dere, barnepresse,” sier hun strengt. Det er vanskelig å si om det har mye effekt.
I Guatemala får den kriminelle straff for hver kriminelle handling han eller hun har utført. Eksempelvis kan det gis femten år for ett drap, og fem for en voldtekt. Er man funnet skyldig i drap på fem personer, kan man få en straff på syttifem år. Rios Montt blir rettsforfulgt for være medskyldig i drapet på 200.000 mennesker. Blir han dømt blir det en av historiens største straffer.
Det er tidvis vanskelig å henge med. Vitnene snakker lavt på sitt morsmål, som blir oversatt til spansk. Jeg ser bort på Rios Montt. Prøver å tegne han. De firkantete rillene hans. Det harde blikket. Det uttrykksløse ansiktet. En jeger. Jeg aner en liten bevegelse i munnvikene hans. Smiler han av noe vitnet sa, eller noe han las i papirene sine? Jeg ser ned i den røde boka mi. En svart rovfugl glor tilbake på meg.
Kameraklikkene overdøver vitneforklaringen til mayakvinnen. Jeg vil følge med på hva hun forteller, men blir avledet av en pressemann. Han står med sitt gigantiske objektiv rettet mot skrittet til en vakker mayakvinne. I går fortalte hun gråtkvalt om hvordan militæret voldtok og drepte hennes familie og venner. I dag prøver hun å overse mannen som tar hundre nærbilder av henne. I fanget har hun bundet hendene rundt en liten blomst.
Dette er en historisk rettssak. En tidligere diktator kan bli dømt for etnisk folkemord. Selv om han kanskje ikke har helse til å sone dommen, er det en viktig melding som sendes ut. Dagens president i Guatemala, Otto Pèrez Molina, var oberst under deler av massemordet. En straff i rettssaken kan få ringvirkninger i resten av systemet.