Flere anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner og nettverk deltok i karavanen for å dokumentere konflikten, samt å demonstrere at Zapatistene ikke står alene. Angrep fra paramilitære grupper og konflikt knyttet til jord er ikke et nytt fenomen i området karavanen besøkte. Brigadister fra LAG var i våres med under opprettelsen av “Nueva Comunidad Autonoma Comandante Abel” i et forsøk på å unngå en opptrapping av konflikten om jordområder omkring landsbyen San Patricio (Les mer om dette her) http://www.latin-amerikagruppene.no/Artikler/13723.html
Angrepet av paramilitære
På grunn av den spente situasjonen har det blitt sendt observatører til San Patricio/Comandante Abel siden september 2011. To brigadister fra LAG skulle utplasseres i landsbyen samme uke som angrepet fant sted. Men i løpet av uken uten internasjonal tilstedeværelse grep de paramilitære muligheten. Tidlig torsdag 6. september blokkerte de eneste vei inn til landsbyen og organiserte seg i en leir. På fredagen ble det avfyrt flere skudd og Zapatistene i Comandante Abel meldte fra om den alvorlige situasjonen. Lørdag 8. september avfyrte de paramilitære flere skudd mot Comandante Abel. Situasjonen var så truende at de fleste kvinner og barn flyktet fra landsbyen. Kun 22 menn og 5 kvinner ble igjen og uttalte at de: “heller ville dø enn å forlate jorden sin enda en gang”. Ya basta! Nok er nok!
Solidaritetskaravanens ankomst
Solidaritetskaravanen ankom området tirsdag 18. september. Karavanen bestod av 24 personer fra 6 ulike organisasjoner og nettverk, fordelt på fire biler. Karavanens ankomst ble varslet i nasjonale og internasjonale medier for å få oppmerksomhet om situasjonen og for å sikre karavanen mot de paramilitære i området. Tirsdag kveld ble det bestemt at karavanen skulle deles i to lag for å kunne dekke flere landsbyer i området. Onsdag 19. september dro det første laget til Comandante Abel og det andre laget til San Marcos, hvor det var ankommet 70 flyktninger fra Commandante Abel.
Da karavanen kjørte inn til Comandante Abel var det utplassert en politibil og seks politimenn i nabolandsbyen San Patricio. De paramilitære var ikke å se. Dette var ikke uventet da det er påvist nære forbindelser mellom de paramilitære i området og meksikanske myndigheter, som hadde fått beskjed om karavanens ankomst. Deltakerne i karavanen kunne uforstyrret gjennomføre intervjuer og dokumentere hva som hadde skjedd før, under og etter angrepet. Zapatistene i Comandante Abel kunne navngi hvem det var som angrep dem og deres yilknyttning til politiske partier og paramilitære grupper, hovedsakelig PRI og “Paz y Justicia”. Situasjonen var spent og landsbyen var tydelig preget av de alvorlige hendelsene. Landsbybeboerne er fortsatt avskåret fra åkeren sin og vil nødig bevege seg utenfor landsbyen som ligger på en høyde, kun et steinkast unna San Patricio og de paramilitære sin leir.
De fordrevne i San Marcos
I landsbyen San Marcos møtte den andre delen av karavanen de fordrevne kvinnene fra Commandante Abel. Det er totalt 73 fordrevne: 17 kvinner, hvorav 4 av dem gravide, 35 barn og 21 ungdommer. De flyktet samlet fra Commandante Abel natt til 8. september. Med seg tok de kun Pozol, en mettende maisdrikk. Maisdrikken tok raskt slutt, det regnet, var kaldt og de yngste barna begynte å bli syke. De gjemte seg av frykt for kuler, og tilbragte natten i fjellet. Under flukten var to kvinner og to barn kommet bort og de fikk status som savnede. Rundt kl. 1100 neste morgen ankom gruppen med flytkninger San Marcos. Der var de savnede kommet til rette.
Nå bor de fordrevne sammen i et lite skolebygg. Her intervjuet deltakere fra karavanen fem av kvinnene og en mann fra Commandante Abel. To representanter fra Zapatistenes egen regjering “den gode regjering” snakket også til karavanen om situasjonen. En av de fordrevne kvinnene fortalte følgende: “Vi har ingenting. Vi dro med foldede hender. Vi har companeras som føler seg dårlige; det verker i deres øynene, magene, de hoster, og har feber.” Fire av de fordrevne er gravide, og har nå smerter. Det yngste barnet på tre uker tar ikke til seg næring. Helsetilstanden er kritisk.
Dette er ikke første gang disse kvinnene blir prøvet. “Vi er i motstand, for dette har vi Zapatistaer i Commandante Abel lidd i mange år. Hele tiden fortsetter den dårlige regjeringen å sende paramilitære for å drepe oss.”
Strevsom ferd til Zaqutial
Solidaritetskaravanen ble også bedt om å dokumentere vitnemål til fordrevne som har søkt tilflukt i landsbyen Zaquital. Veien dit må gjøres til fots gjennom et veldig kuppert landskap med gjørmete stier. Det tok deltakerne fra karavanen mer enn tre timer å nå dit. Ved ankomsten om morgenen torsdag 20. september ble det gjennomført intervjuer og gjort opptak for radio og film. Zapatistene kunne også her redegjøre for hvem som hadde angrepet dem og hvilken tilknytning de hadde til politiske partier og paramilitære grupper.
Deltakerne fra karavanen jobber videre for å formidle det som har skjedd. Det er foreløpig planglagt en pressekonferanse mandag 24. september og det er mye materiale for film og radio.
Relevante nettsider for mer info: