Til nærings- og handelsminister Trond Giske
Norge går nå, i slutten av august, inn i den tredje og avgjørende runden i forhandlingene av frihandelsavtalen mellom EFTA og de mellomamerikanske landene Honduras, Panama og Costa Rica. Undertegnede organisasjoner ser med bekymring på utviklingen i Honduras, og ber om at Norge reserverer seg fra forhandlinger og avtale med Honduras.
Som ministeren har uttrykt og NHO understreket, ligger det ikke noen norske næringsinteresser i en avtale med Honduras. Norge vil slik vi ser det ikke tape økonomisk på å ikke inngå en frihandelsavtale med det omdiskuterte landet. I dette tilfellet er det heller ikke tredjepartslandet (Honduras) som har bedt om forhandlinger, siden det var Panama som først bad om forhandlinger og EFTA som bad om at hele regionen skulle inkluderes.
Bakgrunnen for våre bekymringer er (1) sivilsamfunnets sterke protester mot en regjering de mener ikke er legitim, (2) at demokrati- og menneskerettighetskrisen i Honduras etter kuppet i 2009 vedvarer, (3) at konsekvensene av frihandelsavtalen kan bidra til å intensivere jordkonflikten i Honduras, og (4) at det ikke foreligger konsekvensanalyser av mulige effekter av avtalen.
· Regjeringen i Honduras kom til makten via et kupp. I 2009 ble den demokratisk valgte presidenten Manuel Zelaya avsatt ved statskupp som ble fordømt av en hel verden, og den politiske kursen tok en helomvending. Etter kuppet ble det innført unntakstilstand, flere mediestasjoner ble stengt av myndighetene, mens andre ble utsatt for målrettede strømbrudd, trakasseringer og blokkering av signaler. Et valg ble holdt få måneder senere, men under bekymringsverdige omstendigheter. Sannhetskommisjonen i Honduras konkluderte i juli 2011 med at over 20 drap, de fleste på politiske aktivister, ble begått av politiet, militæret eller andre som handlet på statens vegne i perioden som ledet opp til valget. Flertallet av de stemmeberettigede unnlot å stemme, og kandidater med en politisk plattform beslektet med Zelayas deltok ikke. Aktører som var sentrale under kuppet sitter i dag i regjeringen på høyeste nivå. Store deler av sivilsamfunnet i Honduras mener at regjeringen ikke er legitim.
· Menneskerettighetssituasjonen etter kuppet er kritisk. Honduras er det landet i verden med flest drap per innbyggere og verdens farligste land for journalister, med 20 drepte de siste tre årene. Menneskerettighetsforkjempere, miljøvernere, LGBT-aktivister og bondeledere har blitt truet, forfulgt, skadet og drept i et klima som preges av straffefrihet og hvor politiet og militæret har fått økt makt. Blant de mest utsatte er organisasjoner som tidligere har mobilisert mot lignende frihandelsavtaler.
· Frihandelsavtalen kan intensivere jordkonflikten i landet. Honduras er preget av en meget skeiv jordfordeling. Over 300.000 fattige familier mangler tilgang på jord og stadig flere småbønder blir presset vekk fra jorda si. Landet som er velegnet for jordbruk sliter med matsikkerheten. Samtidig er Honduras storeksportør av råvarer som palmeolje og bananer, noe som krever store jordarealer. I tillegg vil den nye gruveloven som nå utarbeides reaktivere mange hundre gruvekonsesjoner som nå er uvirksomme. Dette vil få store negative konsekvenser for folk i områder hvor konsesjonene foreligger. Enten i form av grov forurensing som i Valle de Siria-gruven, eller ved at bøndene presses til å flytte. Etter kuppet har flere områder vært preget av voldelige jordkonflikter mellom fattige bønder og jordeiere som driver eksportrettet jordbruk. Aguán-dalen, et av de mest fruktbare områdene i landet, ble militarisert da kuppregjeringen satte inn 2000 soldater rett etter valget. Så langt har mer enn 50 medlemmer av bondebevegelsen blitt drept i forsøket på å vinne tilbake jord de har krav på. Senest i mars i år okkuperte over 3.000 familier flere jordområder spredt rundt i landet fordi de har ventet i flere tiår på en omfattende jordreform. Frihandelsavtalen legger opp til ytterligere vekst i det eksportrettede jordbruket, og vil intensivere kampen om jorda.
· Avtalen mangler konsekvensutredninger. Et av hovedargumentene for frihandelsavtaler fra norsk side er at det vil bidra til utvikling i tredjepartsland. Uten konsekvensutredninger blir slike argument stående utelukkende på ideologisk overbevisning. Politiske avtaler får naturlig nok ulike konsekvenser i ulik kontekster. Vi oppfordrer derfor ministeren til å sørge for uavhengige analyser av miljø- og utviklingskonsekvenser før forhandlingene tas videre.
På bakgrunn av dette ønsker vi at Norge ikke skriver avtale med de mellomamerikanske landene så lenge Honduras ikke uteblir. Å avbryte forhandlinger med illegitime partnere har Norge presedens på. Grunnet alvorlige menneskerettighetsbrudd har ikke Norge ratifisert frihandelsavtalen med Colombia. I forhandlinger med Russland og Hviterussland har Norge med begrunnelse i landets manglende demokrati valgt å ikke forhandle med Hviterussland. I forhandlinger med India har Norge trukket seg fra forhandlingene om det omdiskuterte patentkapitlet. Den rødgrønne regjering har bevist at man kan ha en fleksibel og pragmatisk holdning til frihandelsforhandlinger, det er ingen grunn til å ikke utvise samme sunne pragmatisme i forhold til Honduras og Mellom-Amerika.
Oslo, august 2012
Undertegnende
Latin-Amerikagruppene i Norge
Norsk Folkehjelp
Solidaritetsungdommen
Redd Barna
Utviklingsfondet
Spire
Handelskampanjen
FIAN