Demokratiske tradisjoner i Mexico
Presidentvalget i Mexico nærmer seg med stormskritt. Oppmerksomheten landet får i media, både internasjonalt og nasjonalt, handler aller mest om vold knyttet til narkotikatrafikken. Man snakker om sjokkerende 60 000 mennesker som har mistet livet siden president Felipe Calderón inntok presidentembetet desember 2006. Calderón er fra hørepartiet PAN (Partiet for nasjonal aksjon), partiet som nå har hatt presidenten i snart 12 år etter at Vicente Fox dyttet PRI (det institusjonelle revolusjonspartiet) ned fra sin eneveldige maktposisjon som partiet da hadde innehatt i 71 år.
Håp ble knyttet til PAN i 2001. Kravene om mer demokrati var sterke blant sivilsamfunnet i Mexico og mange trodde at endringer ville skje. Fox klarte derimot aldri å bli den store helten for Mexicos demokrati og i forkant av valget i 2006 var det venstresidas kandidat Lopez Obrador eller Amlo fra PRD (det demokratiske revolusjonspartiet) som seilte fram som et alternativ til nyliberalistenes herjinger og narkotikakartellenes kontroll over PRI og PAN. Amlo reiste rundt i Mexico og samlet tusenvis av tilhengere på små og store plazas. Valgdagen kom og da stemmene ble talt opp erklærte både Calderón og Amlo seg for Mexicos nye president. Forvirringen var et faktum og etter kort tid inntok Amlos tilhengere Mexico by og okkuperte hovedfartsåren inn til byen samt hovedplassen Zocaloen. Byen var dekt med telt og plakater fra PRDs tilhengere som krevde å bli erklært som seirende etter valget. Beskyldingen om valgfusk haglet og til slutt tok IFE (Det føderale valginstituttet) ansvar og talte opp stemmene på nytt. Dog bare 10 prosent av stemmene. Det var nok til å påvise valgfusk, men IFE mente det var av så liten betydning at Calderón fikk innta presidentstolen med kun 0,52 prosent oppslutning over Amlo.
Denne historien er lang. Men for å gjøre den kort; det nå seks år og rundt 60 000 drepte siden PAN fikk fornyet «tillitt». Mexico regnes som et land uten politisk styring i flere delstater, krigen mot narkotikakartellene kan ikke beskrives som annet enn tragisk, og både økonomien og arbeidsløshet er viktige tema i forkant av valget 1.juli.
Nytt valgfusk?
«Sannsynligvis vil det komme et strømbrudd på valgdagen og vips blir Peña Nieto president». Å diskutere valg med venner i Mexico har som regel den samme konklusjonen. Kommentaren kommer fra en av mine compañeras i Chiapas og det er ikke første gang jeg hører mistilliten til valgsystemet. Mange mener at den politiske og økonomiske situasjonen i Mexico ikke avhenger av presidenten og politiske partier, men av dem som styrer narkotikatrafikken. Korrupsjon er et utbredt og det er et stort problem i Mexico. Politiet har lenge vært kjent som aktive støttespillere til ulovlig virksomhet og nå er også hæren i hardt vær etter at Calderón valgte å bruke soldater i krigen mot narkotikakartellene.
Men skal det bli valgfusk denne gangen? Jeg stiller meg spørsmålet etter å ha sett, for første gang, en partipolitisk debatt i Mexico. Debatten ble arrangert etter mye om og men. Først ville ikke PRIs kandidat Peña Nieto ha noen debatt. Det kan blant annet ha sin årsak i at han på en bokmesse i Guadalajara ble spurt om han kunne nevne tre bøker som har vært viktige for han. Han klarte ikke å nevne en eneste bok. Selvfølgelig ble dette plukket opp av journalister og illustratører som raskt var ute med karikaturer og oppslag om «den dumme» Nieto. PRI ble nok litt nervøse ved tanken på å skulle kaste Nieto ut i en TV-debatt. Det kunne jo avsløre om han egentlig har kunnskap og innsikt nok til å være president. Debatt ble det til slutt. Riktignok var det ingen av de store kommersielle TV-kanalene i Mexico som ville sende den. Til slutt ble det enighet om at IFE skulle overføre den via internett og Televisa sendte den på en av sine underkanaler. Det var en veldig organisert debatt. Her var tema og spørsmålene gjort klare og delt ut på forhånd. Hver enkelt kandidat hadde fått tid til å formulere gode svar på hvert spørsmål og de fikk også lov til å kommentere hverandre.
Det begynte ganske greit. Men så begynte Amlo å bruke sin taletid til å fortelle seerne hvor dum, ignorant motstanderen er, og hvor lite kunnskap og kontakt Nieto har med «det virkelige Mexico». –”Nieto tilhører den rike eliten i Mexico, den eliten som holder oss andre nede!” sa Amlo med sin sakte og markante Tabasqueño dialekt. Nieto fulgte opp med å svare at Amlo bare fant på alt dette og at han var selve «compromiso» - forpliktelsen - ovenfor det mexicanske folk. Han avsluttet også hvert innlegg ca. 45 sekund før tiden var ute med å si at han hadde ikke nok tid til å gå i dybden, men det skulle han gjøre neste gang! Det hele begynte å utvikle seg til en kamp mellom Amlo og Nieto hvor Amlo svarte bestemt hver gang han fikk spørsmål, som f.eks: Hva skal du gjøre med utdanningen? Og han svarte: Pass dere for Nieto, han vil bare opprettholde systemet slik det er i dag! Og Nieto svarte at nå måtte Amlo roe seg ned og at han ikke hadde mer tid til å gå i dybden. De to andre kandidatene ble satt noe i skyggen.
PANs kandidat Josefina Vasquez brukte tida godt. Hun ville fortelle alle kvinner og husmødre der hjemme at hun vil jobbe for at de skal føle seg trygge. Ingen av de andre kandidatene framførte noe kritikk mot PAN og deres politikk mot vold og kriminalitet de siste årene. Det er tydelig at Vazques er avskrevet som kandidat. Den fjerde og hittil ukjente Gabriel Quadri fra partiet Nueva Alianza (Ny Allianse) kom som en liten overraskelse i debatten. Partiet kom seg over sperregrensa og ble godkjent i 2006 etter det kaotiske presidentvalget. Quadri var den som kom tydeligst fram i debatten og gikk fra å være ganske så ukjent kandidat til å få mer plass i media etter debatten. Han synes det var synd med Amlo og Nieto som brukte tida på å krangle, han ville heller fortelle hva han ønsker for Mexico. Quadris grønne diskurs, med populistiske forslag som bredbånd til alle mexicanske hjem, ble blandet sammen med en knallhard strategi for sikkerhetspolitikken internt i landet. Quadri ønsker å ta i bruk det jeg må kunne kalle for en «ekstremt hard hånd politikk». Han vil tidoble politistyrkene i Mexico, og inspirert av politiet i Chile, Italia og Spania vil han bruke hardere kraft mot vold og kriminalitet, samt ta vekk de lokale politistyrkene for å kunne ha en «poder único» - én overordnet makt. Dette er ikke grunn til optimisme spør du meg.
«Ha! Quadri er der bare for å ta stemmer fra Amlo. Han kommer fra et tulleparti som skal framstå som et alternativ til PRD», sier en annen compañera i Chiapas.
Det er mistillit her i Mexico. Men jeg synes likevel at Quadri, denne forholdsvis ukjente mannen med briller og bart, legger fram en strategi som det er verdt å ta med seg i en analyse av den politiske utviklingen i Mexico.
En marsj i mot – ingen for
«Vi vil ikke ha Nieto» har blitt det mest synlige budskapet i etterkant av debatten. Nieto som for kort tid siden var en populær kandidat har nå fått den ene ripen etter den andre i lakken. Han kom ikke godt ut av det i debatten og på Facebook og i enkelte aviser florerer det av anti-Nieto kampanjer. Det går ikke en dag uten å se karikaturer, vitser, nyheter, tegnefilmer etc. som forteller oss hvor ubrukelig Nieto og PRI er. Twitter og Facebook var ikke så utbredte og populære kommunikasjonsverktøy i 2006. Nå brukes de for alt det er verdt. Via jungeltelegrafen ble det mobilisert til en gigantisk demonstrasjon lørdag 19. mai. Hovedparolen var: Nei til Nieto og PRI.
Hele 60 000 mennesker fylte gatene med bannere, slagord, musikk, rop og et taktfast krav: Vi vil ikke ha PRI og Nieto! Samtidig foregikk det parallelle demonstrasjoner i byene Guadalajara, Monterrey, Morelia, Oaxaca, Querétaro, Colima, Xalapa, León, Villahermosa, Tepic, Veracruz, Aguascalientes, Puebla, Pachuca, Culiacán, Durango, Cancún, Tijuana y Tuxtla Gutiérrez. Avisa La Jornada publiserte et bildegalleri fra demonstrasjoner verden over og jaggu med var det ikke noen som sto på brygga i Bergen med plakater for Amlo og i mot Nieto.
«Vi vil ikke ha en manipulerende og løgnaktig TV-kanal. En kanal som spyr gørr utover oss og som dikterer hvem vi skal stemme på (...). Vi vil ikke ha verken Peña Nieto eller Televisa!»
Ved siden av demonstrasjonen ble «Foro Permanante de los Pueblos» (det permanente folkeforumet) satt opp. Her ble det holdt informasjonsmøter om blant annet politiaksjonen i Atenco i 2006 som Nieto sto bak som guvernør for delstaten Mexico. En av kvinnene som ble brutalt voldtatt og seksuelt torturert av politiet, Italia Méndez, snakket foran tusenvis av mennesker og fortalte historien om volden, de over 200 fengslede og de to drepte. Slik reagerer en stat i panikk når folket selv begynner å kreve endring.
«Vi glemmer ikke», sier en av de politiske fangene fra Atenco. Ignacio del Valle, en av frontfigurene for bondeopprøret i Atenco, har nå snart vært en fri mann i to år. Han fikk en dom på 112 års fengsel, men slapp ut etter fire etter et massivt nasjonalt og internasjonalt press. «Du vet, vi kan ikke forvente noe av de der oppe. Det er vi her nede som må stå for forandringene».
De siste meningsmålinger (om man skal feste lit til dem) forteller at det er Amlo som leder an med 35 prosent, tett bak han kommer Vazquez med 34 prosent, så Nieto med 28 prosent og til slutt Quadri med 3 prosent av stemmene.
Jeg kjenner ingen som skal stemme 1.juli. Alle jeg spør, trekker på skuldrene og sier at det er ikke noen vits. Dette er en stor utfordring for Mexico om man skal snakke om noe velfungerende demokrati, for uten stemmer i urnene hjelper det lite med en motdemonstrasjon. Men det som er sikkert, vil jeg tørre å påstå, er at en eventuell valg«seier» til PAN eller til PRI vil ikke bli godtatt av befolkningen. Da vil nok både de som har avlagt stemmer og de som ikke stemmer ta til gatene. I 2006 stilnet kravene etter noen måneder. Jeg tror ikke det vil skje denne gangen.