På slutten av nittitallet skjønte befolkningen i forstaden Sitio del Niño at noe var fundamentalt galt med miljøet deres. Barna på skolen blødde hyppig neseblod, og elevene var ukonsentrerte og aggressive. Spontanaborter forekom hyppig hos mennesker og dyr, og barn ble født med misdannelser. Hyppigheten av anemi og kreft økte. Midt i forstaden lå bilbatterifabrikken ”Record”, og lokalbefolkningen begynte å ane at plagene hadde noe å gjøre med den tette røyken fra fabrikken.
Sterk blyforurensing
Befolkningen tok initiativ til tester av forurensningen, og funnene (som ble forsøkt skjult av fabrikken) var svært alarmerende. Det ble oppdaget batterisyre i jordsmonnet, og høye blyverdier i drikkevannet. Blodtester avslørte alarmerende verdier av bly hos barn, voksne og eldre i sonen, og dette utløste en folkeaksjon for å stoppe fabrikken. Ulike sektorer rundt fabrikken organiserte seg i kampen, og inntok gatene. En protestmarsj fra fabrikken til presidentpalasset i 2006, var avgjørende for å sette saken på dagsorden. I 2007 ble fabrikken stengt, men etter tretten år med produksjon var nærmiljøet ødelagt av forurensningen. Tusener av mennesker bor fortsatt i et miljø som ikke er levelig.
"Vi må huske: blyet forgifter og dreper. Vi vil ha rettferdighet"
”Vi har en menneskelig tragedie her”, sier grasrotorganisator Carlos Mejia, omkranset av alvorlige naboer. Carlos forteller at FMLN-regjeringen har slått full miljøalarm i deres sone, men at de ikke har fått noen klare signaler på hvordan miljøproblemet skal løses. ”Vi får fraktet drikkevann til de rammede, og de som har mistet jordbruksproduksjonen vil få utdelt matkurver. Men dette hjelper oss bare på kort sikt. Vi trenger langsiktige løsninger slik at fremtidige generasjoner kan leve her.” Carlos og hans nabolag i Sitio del Niño har dannet bevegelsen ”Movimiento Sin Plomo” (Bevegelsen uten/mot bly). De ulike sektorene i Sitio de Niño møtes jevnlig for å organisere videre aksjoner, spre siste nytt i saken og bevisstgjøre andre om effektene av blyforurensningen.
Kampen mot gruveutvinning.
En annen miljøsak i El Salvador har vakt internasjonal oppsikt. Gruvegigantene Pasific Rim fra Canada og Commerse Group fra USA krever den salvadoranske staten for 100 millioner dollar hver. El Salvador befinner seg i et gullbelte som dekker de tre landene Nicaragua, Honduras og El Salvador. Konsesjonene ble gitt under ARENA-regjeringene på begynnelsen av årtusenet, men motstanden fra miljøaktivistene førte til stopp i utgravningene i 2007. Den folkelige makten hindret også Kongressen i å godkjenne en forespeilet gruvedriftslov.
I 2004 opplevde miljøaktivisten Fransisco Pineda at elva i bygda San Isidro tørket ut. Lengre oppe i elveleiet gravde Pasific Rim etter gull og sølv, og Fransisco skjønte at gruveselskapet hadde skyld i tørken. ”Gruveselskapene trenger mye vann til graveprosessen, og derfor forvant elva vår. Det var da jeg våknet opp og ble en miljøaktivist”.
Leder i CAC, Fransisco Pineda, viser et bilde av elva som tørket inn i San Isidro.
Fransisco Pineda og andre miljøaktivister organiserte seg i Miljøkomiteen i Cabañas (CAC) i 2005, for å kjempe mot at forurenset fyllmasse skulle deponeres i nærmiljøet. CAC ble aktive motstandere mot gruvedriften i området, og de advarte befolkningen i andre landsbyer i kommunene Trinidad og Santa Rita da Pasific Rim begynte prøveboringer der.
”Da Pasific Rim begynte prøveboringer her i Trinidad døde fisken i den lokale elva, siden selskapet brukte noen sterke kjemikalier i prosessen,” forteller Domingo Miranda, som også ble aktivist i Miljøkomiteen i Cabañas. Advarslene fra CAC fikk befolkningen i Trinidad og Santa Rosa til å organisere seg. Fire ganger gikk befolkningen opp til fjellet Cerro de Limón og tvang gruveselskapet ned fra høyden. Det ble arrangert mange aksjoner for å få regjeringen til å handle mot gruveselskapet. Og kampen førte fram: i 2007 mistet Pasific Rim konsesjonen for videre utvinning av gull.
El Salvador saksøkt
Tapet av konsesjonen er bakgrunnen for at Pasific Rim nå saksøker den salvadoranske staten overfor rettsinstansen ICSID (International Centre for Settlement of Investment Disputes). ICSID, som er en forlenget arm av Verdensbanken og har sete i Washington, har ved lignende situasjoner vært ensidig i favør av de multinasjonale selskapene. Da El Salvador inngikk frihandelsavtalen Cafta med USA i 2004, forpliktet landet seg overfor et sett av lover i forhold til utenlandsk investering, og det er dette regelverket Pasific Rim nå benytter i sin anklage.
”Nitti prosent av elvevannet i El Salvador er forurenset. Vi er et land med et tett innbyggertall og vi må forsvare våre naturressurser for ødeleggende industri”, sier Fransisco Pineda når LAGs solidaritetsbrigade besøker CAC første oktober. ”Det vil være en katastrofe om El Salvador må betale gruveselskapene 200 millioner dollar. Det er umoralskt at et fattig land som El Salvador skal betale til multimillionærer, på bekostning av landets helse- og utdanningsbudsjett”.
Kampens pris
Kampen mot gruveselskapene har kostet. Fransisco forteller at han, i kraft av å være leder for CAC, har blitt forsøkt kjøpt for å forlate motstandskampen. Da dette ikke lyktes har Fransisco mottatt drapstrusler, og han har blitt forsøkt forgiftet. Også andre aktivister har blitt utsatt for attentatforsøk, og i 2009 mistet CAC tre aktivister. ”Drapene på Marcelo, Ramiro og Dora har skremt oss,” innrømmer Fransisco. ”Vi er kapable til å gi våre liv i kampen for våre ressurser,” fastslår Fransisco.
På grunn av drapstruslene har Fransisco Pineda kontinuerlig to livvakter ved sin side. Ramiro Rivera som ble drept i desember i fjor var nestleder i miljøkomiteen, og Fransisco vet at han lever farlig som leder. ”Det som bekymrer meg mest er familien min. Jeg har to livvakter hvor enn jeg går, men min familie har ingen beskyttelse”.
Miljømartyrer fra El Salvador: Marcelo Gustavo Rivera, Ramiro Rivera Gómez, Dora Alicia Recinos og fosteret Emanuel Recinos (Dora var gravid i åttende måned). Alle ble drept i 2009.
Slutt på straffefriheten!
Felles for de to miljøsakene er kampen mot straffefriheten. I september ble leiemorderne som torturerte og drepte miljøaktivisten Marcelo Rivera dømt til førti års fengsel, mens bakmennene fortsatt går fri. ”Vi beskylder Pasific Rim for det som skjer i vår landsby,” sier Domingo Miranda som ble forsøkt likvidert i fjor. Han forteller at ordføreren står i ledtog med gruveselskapet, og at også andre lokale har blitt kjøpt av det flernasjonale selskapet med base i Canada. ”Før Pasific Rim kom i 2004 levde vi lykkelig her i Trinidad. Nå er jeg redd for å bevege meg i min egen landsby”.
I slutten av september markerte Movimiento Sin Plomo treårsdagen for stengningen av batterifabrikken Record. Dagen ble preget av krav om straff for mangemillionærene som flyktet landet da de ble anklaget for miljøforbrytelse mot den salvadoranske stat. Selv om eierne er ettersøkt av Interpol lever de i luksus i Miami og i Nicaragua. Eierne ble nylig intervjuet av landets største avis, La Prensa Gráfica, der de freidig uttalte at ”regjeringen myrdet en suksessbedrift”.
Fortsatt kamp.
Miljøgruppene i El Salvador har vist at aktivistmakt nytter. Gjennom deres engasjement har de blitt kvitt en ødeleggende gruveindustri, og de har oppnådd en nedleggelse av en svært forurensende batterifabrikk. Aktivisten Carlos Mejia i Movimiento Sin Plomo vet at veien fortsatt er lang for å gjenskape levelige forhold i Sitio del Niño: ”Vi krever en bærekraftig løsning der jorda igjen kan gi oss frukter. Vi blir atter tvunget ut på gatene for å marsjere. Vi må markere vår rett - vår kamp fortsetter.”
"På dette stedet finnes 33 tusen tonn giftavfall. Derfor krever vi: straff til eierne, eks-funksjonærer og medskyldige. Rettferdighet nå! Sektorene i Bevegelsen Uten Bly"
For mer informasjon om miljøkampen, se
www.pacrim-mining.com/s/ES_Eldorado.asp
http://www.norskfolkehjelp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=7861