Forrige uke var Bolivias president Evo Morales på Norgesbesøk. Det hele startet med et åpent arrangement på Universitetet i Oslo og diverse andre møter i hovedstaden før turen gikk videre til Finnmark hvor presidenten holdt en tale i sametinget. Pågangen til møtet på UiO var stor og i salen satt både folk fra det latinamerikanske miljøet i Oslo, LaG’ere, presse og studenter. I utgangspunktet skulle arrangementet avholdes på Litteraturhuset, men det ble flyttet grunnet stor pågang.
I tillegg til Morales kom også miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til det åpne møtet som ble arrangert av NorLarNet. Den Bolivianske presidenten ble hilst velkommen med taktfast klapping og jubelrop, noe uvanlig til Norge å være, men veldig beskjedent i forhold til det han er vant til fra hjemlandet. Det var utvilsomt mange som ønsket å få møte presidenten, som var i Norge for første gang etter at hans planlaget besøk i 2008 ble avlyst grunnet opptøyene i Santa Cruz.
Evo tar et viktig retorisk grep i klimakampen ved å omtale planeten vår som ”moder jord”,og på denne måten sette fokus på de rettighetene jorda og naturen selv har. Imidlertid brakte dette møtet i seg selv lite nytt til torgs, annet enn formaninger om behovet for å bevare Moder Jord og advarsler om hva som vil skje hvis vi ikke i felleskap tar ansvar for å hindre økte miljøødeleggelser. Begge innleggene ble preget av mye retorikk og gjensidig beundring, noe som for så vidt var det de fleste hadde forventet i utgangspunktet. Presidenten brukte mye av sin tale på å snakke om klimamøtet i Cochabamba nylig, byen som her i Norge har blitt satt på kartet i forbindelse med rettsaken mot de kokaintiltalte norske jentene. Dette møtet skulle være grasrotas motvekt til klimatoppmøtet i København i desember 2009. Resultatene fra dette møtet er allerede blitt overlevert FN, slik at de kan tas med i betraktningene frem mot Cancun i desember. Han påpekte at på konferansen i Cochabamba hadde de i tillegg til å drøfte årsaker og løsninger, også sett på effektene av klimaendringene, noe som ikke har vært vanlig ved de store klimamøtene. Begrepene ”Moder Jord (pachamama)” og ”Vivier bien (leve godt)” er essensielle i presidentens tilnærming til klimaspørsmålet, altså at det viktigste er hensynet til planeten vår og det endelige målet må være å sikre et godt liv for alle. Enten du er plante, grantre, puma eller menneske. Det ble utvilsomt en liten nedtur da Erik Solheim entret podiet med sin sobre tilnærming til de samme spørsmålene, og en moderat hyllest til sitt eget regnskogsfond. Men det at vi har en regjering i Norge som inviterer Bolivias president på offisielt statsbesøk, må utvilsomt ansees som et positivt tegn.
For det skulle være naturlig å anta at det er gjensidig interesse fra begge land om å inngå tettere samarbeid, ettersom både Norge og Bolivia står ovenfor liknende utfordringer, både i henhold til forvaltning av naturressurser men også veien mot å skape et fossilfritt samfunn i fremtiden. Kanskje vil dette møtet kunne så et frø for fremtidig samarbeid mellom de to landene, som igjen vil kunne knytte Norge tettere opp mot progressive venstreregjeringer i Latin-Amerika, som utvilsomt er det kontinentet utenfor Europa hvor de rød-grønne vil kunne finne flest potensielle samarbeidspartnere.
Til syvende og sist var kanskje det budskapet som Morales bringer med seg, og hans voldsomme symbolkraft, viktigere enn hva som konkret ble foreslått på møtet. Men det er lov og håpe på at disse store, flotte ordene ikke blir stående igjen som tom retorikk.