Tirsdag morgen den 27 april, 2010 la nasjonale og internasjonale observatører ut på en karavane mot San Juan Copala i Oaxaca for å observere og vise sin støtte til urbefolkningen som siden januar hadde fått inngangen til landsbyen blokkert av paramilitære. Karavanen hadde med seg mat, vann og nødhjelp til befolkningen. De skulle også ledsage lærere som ikke hadde fått komme tilbake til skolene siden januar. Alt med en fredelig hensikt. Karavanen bestod av flere organisasjoner deriblant APPO, (Popular Assembly of the Peoples of Oaxaca ) , Section 22 , union av lærere, (CACTUS), the Center for Community Support Working Together, VOCAL Oaxacan Voices Constructing Autonomy and Liberty , to journalister fra det meksikanske magasinet “ Contralinea” og internasjonel observatører fra Belgia, Finland, Italia og Tyskland.
Det som skulle være en fredelig karavane ble omgjort til et blodbad hvor to er bekreftet døde og flere er forsvunnet. Karavanen ble angrepet i et bakholdsangrep like før de ankom landsbyen. Dette forteller Gabriela i en pressekonferanse. Hun var en av de få som klarte å komme seg unna. Hun forteller videre at de paramilitære hadde dekt ansiktene sine og kom med klar beskjed om at de bestemte over dette området. Landsbyen San Juan Copala har siden 2006 vært utsatt for flere angrep fra de paramilitære og det mistenkes at guvernør Ulises Ruiz Ortiz har beordret disse angrepene for å gjenvinne kontrollen, etter at landsbyen erklærte seg autonom i forbindelse med Oaxaca-konflikten i 2006. Oaxaca konflikten ble regnet som en av de alvorligste konfliktene mellom delstats-regjering og folk i nyere tid i Mexico. Føderalt politi okkuperte Oaxaca by i fire måneder. Konflikten begynte den 14 juni 2006 etter en storstilt lærerstreik som til slutt omfattet flere sosiale lag i Oaxaca. Misnøyen mot guvernøren over elendige arbeidsforhold , fattigdom og urettferdighet i hele delstaten spredde seg og konflikten varte i 7 mnd. , inntil det føderale politiet klarte å stoppe aktivister ved å arrestere og undertrykke. Flere ble drept underveis i konflikten deriblant en amerikansk journalist, Brad Will. Ingen har blitt dømt for dette drapet. Oaxaca har i de siste fire årene levd under stadig misnøye , men uten mulighet til å protestere eller å bry seg om andre grupperinger. Guvernøren har undertrykt og truet folk ved å bruke paramilitære eller sivilt politi. Jeg har flere ganger snakket med aktivister hvor de forteller om en konstant trussel for å bli angrepet eller truet på livet.
De to som er bekrefte døde i angrepet ble hentet ut av lokalt politi. Lokalt politi har ikke mye å stille opp mot de paramilitære. PM er jo en del av regjeringen. Ingen sier det høyt, men alle vet det. De som ble hentet ut var lederen for CACTUS, Bety Carino, og Tyri Jaakkola, en finsk observatør. Noen tror det er flere døde. Forsvunnet i Mexico betyr mest trolig død. Hittil har ingen hatt mulighet til å ta seg inn i landsbyen for å undersøke hvor de forsvunnede er. Regjeringen benekter at de er skyld i angrepet. I en uttalelse sier det at de ikke visste om en slik karavane, at dette er tilfeldig. Eduardo Almeida fra menneskerettighetsorganisasjonen ” Nodo de derechos humanos” sier at de frykter nå at dette angrepet kan bli et påskudd til å militarisere regionen. La os håpe at de neste dagene vil vise at rettferdighet kan skje i Mexico. En må få et svar på hvorfor dette skjedde. De skyldige må bli tatt. De som er forsvunnet må frembringes i live.
Kommentar: de forsvunnede ble sent torsdag hentet ut i live. For mer info se Helsingin Sanomat eller NRK samiradio