Åpent brev til Jens Stoltenberg fra Latin-Amerikagruppene i Norge.
Under sitt offisielle besøk i Mexico 9 til 11. april dro statsminister Jens Stoltenberg til regnskogsområdet Lacandon-jungelen og inn i reservatet Montes Azules i Chipas sammen med president Felipe Calderón.
Stoltenberg fikk bli med til Lacandon-jungelen som er det største sammenhengende regnskogsområdet nord for Amazonas. Regnskogsområdet strekker seg fra delstaten Chiapas inn i Guatemala og Belice og det er her de store urfolkskulturene har sitt utspring. I dag er hele dette terrotoriet bosatt ev forskjellige urfolksgrupper som Tzotzil, Tzeltal, Chol, Tojolabal, Mam, og Caribes. Som eneste urfolksgruppe har Caribes mottatt spesielle rettigheter av mybdighetene og fått status og tilnavn som "Lacandonere". Under det ofisielle besøket i Mexico trakk både den mexicanske presidenten Calderón og vår egen Stoltenberg fram viktigheten av bevaring av regnskog og urfolksgrupper.
Så hva er det den Mexicanske regjeringen gjør for bevaring av regnskog og urfolk? Skal vi tro urfolk selv fra regionen, menneskerettighetsorganisasjoner og naturvernorganisasjoner, driver den mexicanske regjeringen med tvangsflytting av urfolksgrupper som i årevis har levd i Lacandon-jungelen. Siden1978 har de levd innenfor det beskyttede området Montes Azules. 9. februar i år sendte menneskerettighetsorganisasjonene ut en bekymringsmelding om tvangsflytting av hele landsbyer utført av politi og militære innenfor Montes Azules. Bare i år har tre hele landsbyer blitt brent ned til grunnen, familiene har med tvang blitt ført inn i helikopter og fraktet til andre steder i Chiapas. Omplassering "reubiccacion" kaller den mexicanske regjeringen det. Brudd på menneskerettigheter blir det kalt i bekymringsmeldingen. I meldingen blir det hevdet at tvangsflyttingen skjer for å åpne området for turisme. Det er allerede mange som tilbyr eksotiske reiser inn i regnskogsområdet, mens brysomme organiserte urfolk må forlate sitt territorium. Stoltenberg kan ikke ha unngått å høre om urfolksorganisasjonen EZLN og zapatistene i Chiapas. Zapatistene ble kjent 1. januar 1994 da de okkuperte fem større byer i Chiapas. Kravene de stilte til den mexicanske regjeringen var blant annet demokrati, jord, husly, helse, utdanning og rettferdighet. Siden 1994 har den mexicanske regjeringen med forskjellige presidenter aktivt motarbeidet denne organisasjonen gjennom nettopp tvangsflytting, drap og forfølgelse av zapatister og menneskerettighetsaktivister knyttet til dem. Dette på tross av at Mexico, som land nummer to i verden etter Norge, skrev under ILO konvensjon 169 om urfolks rettigheter, og i 2007 FNs erklæring for urfolks rettigheter.
Vi oppfordrer den norske regjeringen og Jens Stoltenberg til å ta kontakt med zapatistenes autonome myndigheter, med meksikanske menneskerettighets- og naturvernsorganisasjoner for å høre deres versjon. Vi vil advare Stoltenberg, regjeringen og norske selskaper mot investeringer i Montes Azules. Her er det ikke nok å kreve av Felipe Calderon at urfolksrettigheter skal blir respektert. Med vår erfaring og historie med egen urbefolkning i Norge burde vi gå inn med mer varsomhet og respekt, og ikke minst ha dialog direkte med urfolksorganisasjoner og sivilsamfunn.
Latin-Amerikagruppene i Norge