Hærens rolle i kriminalitetsbekjempelsen
På nyåret lanserte det Nasjonale sivile politiet (PNC) en sikkerhetsstrategi kalt ”Slagplanen for fred 2010”. Med intensivering av patruljering og etterforskning, samt en økning i budsjettet på 30 millioner dollar, skal antall drap og utpressinger reduseres. Men med 404 drepte i januar (13 per døgn) er dette en dårlig start på kampanjen. Gjennomsnittet på antall drepte i 2009 var på 12 personer i døgnet (4365 drap). Nyåret har vært preget av en intens debatt om hvilke tiltak som må settes i verk.
Mest oppsikt vakte det da forsvarsministeren og hærsjefen, Munguía Payés, foreslo portforbud i de verst rammede kommunene. 2500 soldater patruljerer allerede de mest voldsherjede kommunene. Forslaget er blitt både applaudert og kritisert. Kritikerne mener at dette er et brudd på konstitusjonelle rettigheter som fri bevegelse og retten til å samles i grupper. Payés mener at flere soner i landet allerede lever i en unntakstilstand, der innbyggerne ikke går ut på kveldstid pga. frykt. President Mauricio Funes uttaler at portforbud er det siste alternativet som må vurderes.
Payés mener militæret må inn på banen. Voldsnivået har nådd et slikt nivå at det er snakk om en trussel mot den nasjonale sikkerheten. Men hæren må få friere tøyler i sitt arbeid mener hærsjefen. ”Dersom vi får informasjon om en forbrytelse, og vi vil undersøke en bolig, så trenger vi en juridisk tillatelse”, klager Payés til salvadoranske medier.
Det har også kommet flere forslag om å militarisere fengslene, da etterforsking viser at mange av drapene og ordrene om kidnapping nettopp kommer fra tungt kriminelle bak lås og slå. Etterforskningen fra politiet viser at enkelte fengselsvoktere lar seg bestikke til å tillate smugling av mobiltelefoner, penger og narkotika. 80 prosent av all pengeutpressing foregår fra fengslene, viser etterforskning gjort av politiet. (La Prensa Gráfica 18. januar 2010).
Med fredsavtalen i 1992 kom hæren under sivil kontroll, og flere tiår med militær innflytelse i salvadoransk politikk tok slutt. Fredsavtalen ga grunnlaget for et sivilt nasjonalt politi som skulle fjerne hæren og sikkerhetsstyrkene fra vanlige politioppgaver. Likevel har militæret ved flere anledninger blitt satt inn mot kriminelle, som en ekstra ressurs for politiet. Med tanke på hva hæren utrettet under borgerkrigen, er det en del salvadoranere som har ambivalente føleleser over at de grønnkledde igjen skal patruljere gatene.
I midten av januar trykte høyreavisen El Diario de Hoy en historie om hvordan soldater på heltemodig vis klarte å arrestere to drapsmenn, etter en actionfylt seanse med bilkjøring og skuddvekslinger. Sånn skal det gjøres! - var avisens kommentar, med en åpenbar brodd mot et lite effektivt politivesen. Senere ble soldatene arrestert for å ha såret den ene drapsmannen i skuddvekslingen. Og mange mener at lovverket er for beskyttende overfor de kriminelle.
Debatten om hvilke tiltak som skal iverksettes, er også en debatt om menneskerettigheter. Forsvarerne av menneskerettigheter i El Salvador gir uttrykk for bekymring over noen av de nevnte virkemidlene. Telefonavlytting, strengere kontroll av politirekrutter (er man i slekt med et bandemedlem skal man ikke kunne bli politi), begrenset bevegelesfrihet og møteforbud på kvelder (portforbud) er blitt kritisert. Landets menneskerettighetsombud, Oscar Luna, mottok drapsmeldinger denne måneden fra en anonym borgerverngruppe som ønsker hard hånd mot bandemedlemmene.
Tre miljøaktivister drept
Siden 2005 har gruveselskapet Pacific Rim, med opprinnelse fra USA og Canada, prøvd å etablere gullutvinning i fylket Cabañas i El Salvador. Flere miljøaktivister har blitt truet på livet for sin opposisjon mot gruveplanene, og til nå har tre blitt myrdet.
Miljøaktivisten og FMLN-tilhengeren Marcelo Rivera ble funnet torturert og drept i juni 2009, og 21. desember ble hans venn og eneste øyevitne til drapet, Ramiro Rivera, også myrdet. Alicia Recinos Sorto ble myrdet 26. desember da hun var på vei hjem etter å ha vasket tøy i elva. Alicia ble 32 år og var gravid i åttende måned, og hennes datter på tre år ble såret av skuddsalvene. Felles for de drepte et at de kritiserte sterkt de storstilte planene om gruvedrift i landsbyen El Dorado i fylket Cabañas. Miljøaktivistene frykter avskogning, ødelagt landskap og forurensning av de knappe drikkevannsressursene som følge av gruveutvinningen.
LAGs samarbeidspartnere i El Salvador, Cordes og Cripdes, har reagert med avsky på disse handlingene, og mener at dette er forsøk på å skremme alle som er engasjert i miljø- og menneskerettighetssaker. Også partiet FMLN tar til orde for etterforskning og at forbryterne må få sin straff. I tillegg til de tre drapene, har ansatte i Radio Victoria mottatt drapstrusler, likeså koordinatoren for Miljøkomiteen i Cabañas, Fransisco Pineda, og presten Luis Quintanilla (som har overlevd et attentat).
Pacific Rim nekter på at de har noe med drapene og drapstruslene å gjøre. Den salvadoranske regjeringen har midlertidig suspendert selskapets konsesjoner til gruvedrift i landet. Selskapet har svart med å saksøke den salvadoranske staten overfor den overnasjonale domstolen International Center for Investment Disputes (ICSID). Denne domstolen har sete i Washington, og er et organ knyttet til Verdensbanken. Pacific Rim krever 100 millioner dollar i erstatning av den salvadoranske staten for avtalebrudd og tapte inntekter. ICSID har tidligere blitt kraftig kritisert for å ta parti med multinasjonale selskaper. Da El Salvador ble medlem av frihandelsavtalen DR-CAFTA i 2006, ble landet samtidig forpliktet til å følge de juridiske spillereglene til ICSID.
En tid for å tilgi
Hver 16. januar markeres fredsavtalen fra 1992 i El Salvador, og i år ble merkeringen utenom det vanlige. Atten år etter krigen sto visepresident Sanches Ceren fram som representant for geriljaen FMLN, og ba om tilgivelse for overgrep utført av geriljasoldater under borgerkrigen. President Mauricio Funes, som representant for den salvadoranske staten, ba om tilgivelse for overgrep utført av staten mot det salvadoranske folk under den blodige borgerkrigen. Hans tale er historisk, da det er første gang dette blir gjort av et salvadoransk statsoverhode. Analytikere har kommentert at unnskyldningen burde heller ha kommet fra en Arena-president, siden dette partiet hadde nære forbindelser til landets sikkerhetstyrker.
Den katolske kirka har reagert postivt på FMLNs initiativ, og mener at også hæren og høyresiden må bidra med unnskyldninger. ”Dette har vært et meget betydningsfullt steg for forsoning av det salvadoranske folk”, uttalte biskopen Luigi Pezutto etter talen til Funes.
Unnskyldningen fra Muricio Funes må kunne sees i lys av hans slagord for den nye regjeringen – unidad nacional - nasjonal enhet. Han håper med denne handlingen at El Salvador tar et nytt steg mot forsoning, dialog og samarbeid for å løse nasjonens store utfordringer.
Nye politiske partier i emning.
Etter høyrepartiet Arenas kollaps i salvadoransk politikk, har det nå meldt seg hele fem nye bevegelser som søker Det øverste valgtribunalet (TSE) om å bli politiske partier, og dermed fylle et politisk tomrom. Felles for disse fem grupperingene er at de definerer seg som nye alternativer til sentrum-høyre i det politiske landskapet. Til nå er det MANA og GANA som har markert seg mest i massemedias søkelys.
MANA, Movimiento Auténtico Nacional por el Verdadero Cambio (Den autentiske nasjonale bevegelsen for en virkelig forandring) har som mål å få en president med religiøs profil i El Salvador. I lederskapet finner vi pastorer og tidligere medlemmer av ”Mauricios venner”.
GANA, Gran Alianza por la Unidad Nacional (Den store alliansen for nasjonal enhet), er gruppen av parlamentarikere som brøt ut av høyrepartiet Arena, og som er på god vei til å etablere seg som et politisk parti. Selv om medlemmene kommer fra høyresiden, definerer de seg som et sentrumsalternativ. ”Vi skal bli et parti ulikt Arena og FMLN. Vi skal fremme en moderne kapitalisme med sosial rettferdighet”, uttaler bevegelsens leder, Guillermo Gallegos.
En tredje gruppering, Partido Popular (PP) definerer seg som sosialdemokratisk. ”Ytterlighetene er ikke lengre et alternativ. Vi omfavner sosialdemokratiet og vi blir et alternativ til sentrum-høyre som dette landet trenger så sårt”, uttaler ideologen Ronal Umaña til avisen La Prensa Gráfica.
Tiden vil vise om noen av bevegelsene vil klare å etablere seg som politiske partier. Ett av kravene som TSE stilles er 50 000 underskrifter. Og selv om El Salvador får nye partier, kan det på sikt være vanskelig å overleve i et politisk system der alle forsøk på å etablere et solid sentrumsalternativ har feilet de siste tjue årene.
Økt friksjon mellom presidenten og FMLN
Januar ble en måned med økt spenning mellom sosialistpartiet FMLN og president Mauricio Funes. Funes kom til makten som representant for FMLN, men mange partimedlemmer klager på at presidenten og hans utvalgte team fører den samme neoliberale politikken som sine forgjengere.
Parlamentarikere fra FMLN la denne måneden fram et forslag om å ta bort en fast kvote på telefonregningen. Abonnenter på fasttelefon må betale en fast avgift på 14 dollar hver måned, i tillegg til det abonnenten faktisk har forbrukt. Mauricio Funes gikk i mot dette forslaget siden han frykter at telefonselskapene vil forlate landet, og dermed miste mange arbeidsplasser. Også representanter fra kirka kritiserer Funes for denne beslutningen, og peker på at erkebiskop Monseñor Romero alltid hadde de fattigste i sentrum.
FMLN kritiserer også Funes for ikke å forfølge korrupsjonsanklagene mot ekspresident Tony Saca. At Funes kategorisk tar avstand fra det sosialistiske alternativet ALBA (La Alternativa Bolivariana para los Pueblos de nuestra América) faller mange partimedlemmer tungt for brystet.
Mauricio Funes forsikrer at han, på tross av uenigheter med lederskapet i FMLN, deler idégrunnlaget til partiet. Samarbeidsviljen er fortsatt til stede fra begge fløyer. ”Vi skal gå skulder med skulder med regjeringen (Mauricios team), men skulle det oppstå et fokus som ikke favoriserer de fattigste i landet vil det oppstå konflikter”, uttaler Medardo Gonzáles.
1. februar reiste presidenten til Chaletenango, et fjellfylke der sosialistfløyen av FMLN står sterkt. Her ble Funes møtt med slagord som ”Vi må ikke forråde folket, og heller ikke idealene til Monseñor Romero”, og ”President Funes, vi stemte på en regjeringsplan av FMLN, vær så snill og oppfyll den”.