Fornyet støtte til Morales

Søndag 6. desember avholdes det president- og kongressvalg i Bolivia. Allerede nå er det klart at Evo Morales kommer til å få fornyet sin støtte, og bli valgt for fem nye år. Spørsmålet er om han også får flertall i senatet, noe som er helt nødvendig for å kunne implementere de politiske, sosiale og juridiske endringene MAS har satt i gang.

Torsdag 3. desember avsluttet samtlige kandidater til presidentvervet i Bolivia sin valgkampanje. Kampanjen har gått rolig for seg i hele Bolivia, til tross for enkelte sammenstøt mellom MAS tilhengere og opposisjonen i Santa Cruz. Allerede nå er det klart at Evo Morales kommer til å vinne valget med klart flertall; han ligger an til å få omlag 60 prosent av stemmene. Morales viktigste motstandere er Manfred Reyes Villa (Plan Progreso Bolivia) og Samuel Doria Medina (Unidad Nacional) som ligger an til å få henholdsvis 20 og 11 prosent av stemmene. Reyes Villa er tidligere fylkesmann i Cochabamba og sikkerhetssjef under tidligere diktator García Mesa, med anklager om medvirkning til tortur og omfattende korrupsjon mot seg. Det Samuel Doria Medina er en av bolvias store nærlingslivstopper, og var planleggingsminister under Jaime Paz Zamoras allianseregjering med tidligere diktator Hugo Banzer Suarez. Han har vært en stor forkjemper for nyliberal politikk og privatisering av offentlig sektor, og i årets valgkamp fokuserer han på å skape flere arbeidsplasser.

Selv om Morales ligger godt an til å vinne presidentvalget er det ennå uvisst hvor mange plasser MAS kommer til å få i senatet, og med dette hvilket politisk spillerom de kommer til å ha de neste fem årene. I sin nåværende presidentperiode har MAS ikke hatt flertall i senatet, noe som har gjort det vanskelig for dem å få gjennomført flere viktige saker. Til tross for dette er det ikke tvil om at Bolivia har gått gjennom store endringer siden Morales kom til makten. Det har blitt satt igang en rekke sosiale reformer, strategiske selskaper har blitt nasjonalisert, og staten har økt sin kontroll over landets mange naturressurser. Det viktigste er imidlertid utarbeidelsen av ny grunnlov, med prioritering av deltakende demokrati framfor representativt og en historisk anerkjennelse av identiteten og organiseringen til Bolivias 36 ulike urfolksgrupper, med de administrative og økonomiske endringer dette medfører for statsapparatet. Det er utarbeidelsen av utfyllende lovverk og implementeringen av dette som nå står for tur, og i denne prosessen er det for MAS helt uunnværlig med flertall også i senatet.

Reidun Blehr Lånkan, koordinator LAGs solidaritetsbrigade i Bolivia
Land