Rapporten, Climate Change, Adaptation and poverty in Bolivia (link nederst på siden) viser hvordan redusering av isbreer, naturkatastrofer, sykdom, skogbranner og uberegnelig vær kan komme til å ødelegge et land som har gjort lite for å bidra til klimakrisen. I 2000 var Bolivia ansvarlig for 0,35 prosent av verdens klimagassutslipp, sammenlignet med 16 prosent for USA og 12 prosent for EU.
Kjemper for å tilpasse seg
Den viser også hvordan bolivianske lokalsamfunn kjemper for å tilpasse seg et klima i endring, til tross for mangel på internasjonal støtte. For eksempel tar fattige lokalsamfunn i regionen Beni opp igjen en gammel praksis der man lager opphøyde marker kalt camellones for å beskytte avlingene mot flom. Rike land har fremdeles til gode å avse rundt 50 milliarder amerikanske dollar i nye penger som fattige land trenger for å utvikle prosjekter som dette.
De fem klimatruslene Bolivia står ovenfor er de følgende:
- Reduksjon av isbreer som trekker seg tilbake: Isbreene i Cordillera Real-fjellene antas å ha mistet over 40 prosent av volumet sitt mellom 1975 og 2006. Isbreene som trekker seg tilbake truer vannforsyningen til tusen av fattige andinske bønder samt vann- og elektrisitetsforsyningene til byer som La Paz og El Alto. Om lag 40 prosent av Bolivias elkraft kommer fra hydroelektrisitet.
- Naturkatastrofer: For første gang i historien i 2007 kom Bolivia inn på listen over de ti mest katastrofeutsatte landene i verden. Mellom 2006 og 2008 ble over 618.000 mennesker berørt av flom, oversvømmelse av elver, jordras, hagl og frost, noe som koster den bolivianske regjeringen mellom 3og 4 prosent av dens årlige BNP.
- Sykdomsspredining: I April 2009 rapporterte medisinske autoriteter i Santa Cruz om mer enn 55.000 antatte tilfeller av denguefeber og 25 dødsfall. Høyere temperaturer har trolig ført til at myggen – som bærer sykdommen – har kunnet spre seg også til høyereliggende deler av landet.
- Skogbranner: Trolig er opp mot ti milliarder tonn karbon lagret i Bolivias skoger, og lengre tørkeperioder vil sannsynligvis føre til en økning i branner og til ødeleggelse av skogene. I oktober 2005 opplevde Beni-regionen sin verste tørke på over 40 år. Tørken, som var knyttet til økte havtemperaturer i Nord-Atlanteren, forårsaket store branner som ødela omtrent 500.000 hektar skog og landjord.
- Uberegnelig vær: Fattige bønder strever allerede for å hamle opp med uberegnelig regnvær – noe som gjør bøndene usikre i forhold til når de bør plante – og insektplager som kommer av unormalt høye temperaturer. Gjentatte dårlige innhøstninger betyr at flere og flere mennesker rett og slett ikke får nok mat.
Fattige har ikke råd til rike lands selvgodhet
Oxfam oppfordrer rike land til å anerkjenne sitt eget ansvar, til å forplikte seg til å redusere sine utslipp med minst 40 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2020 og bidra med minst 150 milliarder amerikanske dollar i friske midler for å hjelpe fattige land som Bolivia til å redusere sine utslipp og til å tilpasse seg et skiftende klima.
”Fattige mennesker over hele Bolivia har ikke råd til at våre egne politiske ledere fortsetter å være så selvgode,” sier Oxfam International sin klimarådgiver, Antonio Hill. ”Det er skandaløst at verdens rikeste og mest forurensende land fortsetter å motsette seg det som både er nødvendig og innen rekkevidde for å takle klimakrisen.
”President Obama og europeiske ledere som møtes i Washington må ta ansvar. Det betyr å legge flere penger på bordet nå. Hvis det finnes politisk vilje i Washington kunne det betydd ordentlige fremskritt i Barcelona,” sier Hill.