Denne planen kan fort slå feil, da Rio-gruppen av latinamerikanske og karibiske land har varsla at valget ikke vil bli anerkjent. USA skal imidlertid ha uttalt i møter i Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) at de vil anerkjenne dette valget.
"Samlingsregjering"
Den 30. oktober annonserte den avsatte presidenten Manuel Zelaya at han hadde kommet til enighet med Micheletti om en avtale som skulle sikre hans gjeninnsettelse innen få dager. Avtalen så ut til å gi en løsning på den fastlåste situasjonen Honduras har vært i siden kuppet den 28.juni. Micheletti gikk imidlertid raskt tilbake på sitt ord, og danna ei "samlingsregjering" uten Zelayas deltakelse. Zelaya har nylig uttalt at han ikke kommer til å sette seg ved noe forhandlingsbord med kuppmakerne igjen, og ei forhandlingsløsning virker nå mer usannsynlig enn på lenge.
Unntakstilstand
Dette blir et valg som bryter klart med de demokratiske spillereglene. Store deler av den tre måneder lange valgkampperioden som den honduranske grunnloven tillater har forsvunnet på grunn av en langvarig unntakstilstand, som blant annet satte klare begrensninger på ytrings- og møtevirksomheten. Det har ikke vært mulig å føre en reell og fri valgkamp for andre enn kuppmakernes støttespillere. Kuppmakerne har dessuten omfattende menneskerettighetsbrudd på samvittigheten. Både politisk motiverte drap og vilkårlige arrestasjoner har blitt en del av hverdagen for honduranerne siden kuppet fant sted.
Boikott
Valget ser ut til å bli redusert til en kamp mellom kuppvennlige kandidater. Det vil bli holdt under unntakstilstand og med sterk militær tilstedeværelse. Motstandsbevegelsen mot kuppet og Zelaya har oppfordra til boikott. Det honduranske oligarkiet har gjort det klart at risikoen for statskupp vil være overhengende for alle som måtte ønske å føre en annerledes politikk. Den uavhengige venstreorienterte kandidaten med størst vinnersjanser, Carlos Reyes, har allerede erklært at han ikke vil delta i søndagens valg. I tillegg har over 100 kandidater til parlamentet og kommunestyrer trukket seg.
USA anerkjenner
Dessverre ser USA ut til å ha forspilt sin sjanse til å vise at de under Barrack Obama mener alvor med en ny utenrikspolitikk i forhold til Latin-Amerika. En hel verden, leda av et samla Latin-Amerika, har krevd Zelayas gjeninnsettelse, og Honduras har blitt økonomisk og politisk isolert som en følge av kuppet. Kuppregimet har imidlertid hele tida overlevd på USAs nåde. Tross at den offisielle politikken har vært at Zelaya er landets eneste legitime president, har USA aldri kalt avsettelsen et kupp. Dette ville automatisk ha utløst et dramatisk kutt i amerikansk økonomisk støtte, noe som etter alle solemerker ville tvunget regimet til å gå av.
Når president Obama nå snart kommer til Norge for å motta Nobels fredspris er det på sin plass å minne om at dette er mannen som kunne stoppa kuppet og brakt Honduras tilbake til demokratiet, men som velger å la være. Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) håper norske myndigheter benytter sjansen til å ta opp dette spørsmålet med Obama når han er i Oslo, og støtter opp om en internasjonal fordømmelse av både kuppregimet, valget og ei eventuell ny honduransk regjering.
Publisert i Klassekampen 28.11.09