President Zelaya har ikke brutt grunnloven
Flere norske medier meldte mandag at presidenten i Honduras ble bortført av militæret, etter at han angivelig skal ha forsøkt å gjennomføre en folkeavstemning for å endre den honduranske grunnloven for å kunne forlenge sin presidentperiode. Latin-Amerika Gruppene i Norge (LAG Norge) mener at dette er en grov forenkling og feilaktig informasjon, som er med på å støtte argumentene som kuppregjeringen bruker for å rettferdiggjøre statskuppet mot regjeringen til Manuel Zelaya. LAG vil her gi en grundig forklaring av det som har skjedd i Honduras og håper at norske media vil presentere en mer balansert fremstilling av situasjonen.
1) President Zelaya innkalte til en ikke-bindende folkelig konsultasjon og ikke til en bindende folkeavstemming. I følge artikkel 5 i "Lov om folkelig deltakelse" fra 2006 kan alle statsmaktene i Honduras gjennomføre slike rådspørringer for å få vite og ta hensyn til hva befolkningen mener om enkelte tiltak og saker.
2) Den ikke-bindende folkelige konsultasjonen omhandlet hva folk mener om å legge til en valgurne ved valget i november 2009. Denne valgurnen skulle brukes til å gjennomføre en avstemning om folket ønsker å danne en fremtidig grunnlovgivende forsamling. Dersom folket hadde sagt ja, ville det deretter bli arrangert valg til grunnlovgivende forsamling. Når den grunnlovgivende forsamling er valgt, ville de laget et forslag til ny grunnlov, som til slutt måtte ha blitt vedtatt av folket.
3) Artikkel 5 og 374 i den gjeldende grunnloven fra 1982 (med reformene fra 2005) spesifiserer at det ikke er mulig å reformere artikler i grunnloven som omhandler styresett, presidentperioder, honduransk territorium eller muligheter til gjenvalg, som beskrevet i grunnloven. Det er heller ikke mulig å gjennomføre bindende folkeavstemninger med dette formålet. Det skilles altså her mellom å reformere artikler til den gjeldende grunnloven, og det å gjennomgå en demokratisk prosess for å lage en ny grunnlov med en folkevalgt grunnlovgivende forsamling.
4) Grunnloven forbyr ikke dannelsen av en folkevalgt grunnlovgivende forsamling, med mandat til å skrive en ny grunnlov.
5) Høyesterrett i Honduras vurderte ikke "Lov om folkelig deltakelse" som grunnlovsstridig da den ble vedtatt i 2006. Altså, det er ikke grunnlovsstridig at regjeringen gjennomfører en konsultasjon av denne typen.
6) Når det gjelder en eventuell forlengelse av presidentens periode er dette noe en eventuell grunnlovgivende forsamling måtte tatt stilling til. I den gjeldende grunnloven kan presidenten kun sitte en periode. Zelaya kan ikke stille til gjenvalg november 2009. Han kunne eventuelt ha stilt igjen etter en ny grunnlov var på plass , som kan ta et eller to år alt ettersom hvor raskt den grunnlovgivende forsamling jobber. Det nye grunnlovsforslaget må også vedtas av folket i en folkeavstemming før den kan tre i kraft.
7) Grunnlovsartikkel 205 paragraf 22 spesifiserer at Kongressen kan tiltale embetsmenn som bryter grunnloven. Artikkel 239 sier videre at en president kun kan sitte en periode, og om presidenten forsøker å bryte denne artikkelen, så mister han automatisk embetet og med dette immunitet. Hadde Zelaya brutt loven finnes det dermed rettsmessige prosedyrer som kan følges. Disse har ikke Kongressen og militæret benyttet seg av. Han blir derimot anklaget for å bryte artikkel 239, noe som altså ikke er tilfelle.
8) Alt tyder på at kuppmakerne innså at de ikke hadde en sak mot president Manuel Zelaya og har derfor bestemt seg for å overkjøre Grunnloven og de demokratiske institusjonene som de påstår å forsvare.
En misvisende fremstilling av intensjonene til Manuel Zelaya er ikke en nøtral handling. Den er med på å støtte propagandaen som kuppmakerne trenger for å manipulere internasjonale og honduranske meninger om situasjonen, noe som kan være med på å anerkjenne og opprettholde deres maktposisjon. Det samme skjer hvis denne rettsmessige diskusjonen blir bagatallisert. Derfor ber LAG norske medier om en mer balansert språkbruk.