En spansk domstol har bestemt å gjenåpne en sak fra El Salvador, for å granske salvadoranske myndigheters rolle i drapet på professor Ignacio Ellacuría, fem kolleger og to medarbeidere i 1989. Domstolen bruker samme juridisk argument som Baltasar Garzón brukte, da han ba engelske myndigheter utlevere Augusto Pinochet i 1998.
Ignacio Ellacuría var en av de mest anerkjente akademiske figurene i El Salvador, Latin-Amerika og Spania. Ellacuría var prest og rektor ved Universidad Centroamericana (UCA) (som er administrert av jesuitter). Han ble drept av Atlacatl-bataljonen (fra den salvadoranske hæren), på grunn av hans politiske engasjement for fred i landet. Drapet skjedde på universitetsområdet natt til 16. november 1989. Ellacuría ble massakrert sammen med fem andre kolleger og to medarbeidere. Denne hendelsen skapte internasjonalt press på USA og den salvadoranske regjeringen, noe som bidro til å avslutte fredsforhandlingene i 1991.
En oberst og en løytnant ble tiltalt og dømt for drapet i 1991, men mye tyder på at flere offiserer og president Cristiani beordret, eller i det minste var orientert om planene.
En ny dokumentar (tilgjengelig på http://www.rtve.es/alacarta/#511649 ) forteller litt om denne saken og om den nåværende situasjonen i El Salvador. Dette blir en av president Mauricio Funes' første prøver. Det er ingen tvil om at han vil støtte alle forsøk på å finne ut hva som skjedde, og hvorfor de seks jesuittene, Elba og Celina Ramos ble drept i 1989. Han kjente alle personlig, fordi han studerte ved UCA og Externado San José. Dette er noe han gjentar ofte.
Dersom president Funes bestemmer seg for å bidra til de spanske myndighetenes arbeid, må han på en eller annen måte behandle jesuitt-saken i El Salvador. Dette vil sette presedens, og muliggjøre flere granskinger av lignende saker, noe som vil åpne for en savnet forsoningsprosess.
Dette kan føre til en dom fra rettslige innstanser, eller et vedtak fra Nasjonalforsamlingen, som opphever den omstridte amnestiloven fra 1993, i følge enkelte kommentatorer. Amnestiloven var nødvendig for å implementere fredsavtalen fra 1992, men den står i strid med El Salvadors Grunnlov og Den amerikanske konvensjon om menneskerettigheter. Amnestiloven hindrer alle forsøk på å tiltale i landet krigsforbrytere fra El Salvador.