Latin-Amerikagruppene i Tromsø, Senter for Fredsstudier ved UiT, Fredsuka i Tromsø og IKFF – Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i Tromsø inviterer til åpen samtale om årets fredspris til Maria Corina Machado. Her deltar
• Cristian Ariel Peña - Latin-Amerikagruppene i Tromsø
• Marcela Douglas Aranibar - Senter for Fredsstudier UiT
• Andre Frainer - Latin-Amerikagruppene i Tromsø
• Ingvild Austgulen – IKFF – Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i Tromsø.
• Samtaleleder: Gunnar Sander
Det blir åpen debatt der folk kan delta.
Sted: Bakrommet på Amtmandens. Gratis inngang.
Om temaet:
BIDRAR ÅRETS FREDSPRIS TIL FRED OG DEMOKRATI I VENEZUELA? Nobels Fredspris har i år gått til den venezuelanske politikeren Maria Corina Machado «for sitt utrettelige arbeid for å sikre demokratiske rettigheter for folket i Venezuela, og for sin kamp for en rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til folkestyre». Dette er en kontroversiell fredspris, og mange stiller spørsmålene: Hva skjer nå i det politiske spillet om Venezuela der USA deltar, og hva betyr fredsprisen til Machado i dette bildet? Hvilke muligheter finnes for en fredelig overgang til demokrati - kan vi risikere en amerikansk militær intervensjon og en borgerkrig?
MACHADO ER EN OPPOSISJONSPOLITIKER som i 2010 ble valgt inn i parlamentet i Venezuela, kjent for sin skarpe kritikk av Hugo Chávez’ politikk for nasjonalisering av oljen. I 2002 deltok hun i innsettelsen av det kortvarige regimet som tok makten i et militærkupp mot Chávez. Chávez ble gjeninnsatt etter 48 timer. Machado ble utestengt fra parlamentet i 2014 av regimet til president Nicolas Maduro som på denne tiden dreiet Venezuela i en mer autoritær retning.
MACHADO KLARTE Å SAMLE OPPOSISJONEN MOT PRESIDENT MADURO I VALGET I 2024. Hun ble selv nektet å stille som kandidat. Maduro ble utropt som vinner, men de fleste uavhengige og internasjonale observatører avskrev valget som manipulert. Undertrykkelsen av opposisjon i landet er hard. Levekårene er kraftig forverret, og mange har flyktet fra landet. Siden 2017 har Venezuela vært underlagt harde økonomiske sanksjoner fra USA og EU, først og fremst rettet mot oljen.
USA TRUER NÅ MED MILITÆR INTERVENSJON. Trump beskylder Maduro for å lede et narkokartell, og han har satt en pris på hans hode. CIA har fått fullmakter til å operere militært i landet. USAs har sendt en stor flåtestyrke til Karibia, de har bombet og drept nærmere 100 venezuelanere i internasjonalt farvann og øver på angrep. Machado har lenge ønsket støtte fra USA for å velte Maduro og uttaler seg på måter som oppfattes som støtte også til USAs militære intervensjon.
HVILKEN BETYDNING HAR DETTE FOR ANDRE LAND LATIN-AMERIKA? Hva med Trumps åpne støtte til politikere som Bolsonario og Milei og tilsvarende utskjelling av Lula og Petro og militære trusler mot andre land i regionen? Hvilken rolle spiller den geopolitiske situasjonen der Kina gjør seg mer gjeldende i Latin-Amerika med handel og investeringer i infrastruktur?Hva med oljen - Venezuela har nasjonalisert oljeproduksjonen og har verdens største oljereserver? Og hva med Panama som har en av de viktigste handelsveiene i område? Hvem skal ha kontrollen over de rike ressursene i Latin-Amerika?