"Festival Verdad" i Arcatao 2011, domsstolen
I 1992 ble fredsavtalen for landet underskrevet. Flere landsbyer var totalt ødelagt og fraflyttet, og de aller fleste familier har på en eller annen måte vært preget av krigen i lang tid i etterkant. Denne krigen skulle glemmes. I januar 2010 ga president Funes en unnskylding til folket for det mange har opplevd, men hva hjelper egentlig det med det faktum at det faktisk ikke var han eller hans regjering som stod bak krigen. Da vi i mars deltok på en markering av ”Probusqueda” på vegne av barn og voksne som forsvant under borgerkrigen, holdt Funes en tale og viste med det at han bryr seg om de personene som sitter igjen etter krigen. En unnskylding er bedre enn ingenting, men etter atten år i glemmeboksen er det mye som må gjenopptas.
”Festival Verdad” ble arrangert for tredje året på rad av universitetet UCA og finansiert av kulturdepartementet. Dette kan kalles en type domsstol der offer og vitner deler sine historier fra krigen, og blir hørt. Dommerpanelet bestod av to spanjoler, ei fra Brasil samt en representant fra det salvadoranske kulturdepartementet. På dette arrangementet var Ellen Emilie og jeg, Marianne tilstede. Historiene som ble fortalt var så grusomme at jeg priset meg lykkelig over ikke å forstå alt.
Vi kom i prat med Maria som fortalte sin sterke historie. Tre måneder etter tilbakekomsten fra flyktningleiren opplevde hun at to av barna hennes ble drept av en bombe. En soldat Maria en dag gav mat, ble skutt fordi han forsvarte henne i en episode senere. Denne damen har vært gjennom utrolig mye, hun ofret livet sitt for å fortelle historien fordi en prest ønsket at hun skulle gjøre det. Nå er presten død, den siste gjenlevende datteren har reist til USA og Maria sitter igjen i El Salvador, alene med sorgen og smerten. For mange kan det å åpne seg og fortelle sine historier gjøre sorgen lettere å bære, noe som nok har vært tilfelle for Maria. Å glemme den dagen du så døtrene dine bli drept av en bombe er umulig. Å leve med sorgen er lettere for mange dersom man ikke må bære den helt alene.
”Festival Verdad” var tre dager med fremstilling av sannheter fra borgerkrigen og en fullsatt kirke i Arcatao. Den lille landsbyen Arcatao ble spesielt hardt herjet, med få personer igjen etter krigen – av den grunn var arrangementet satt til nettopp denne landsbyen. Tidligere har det vært arrangert to ganger; i San Salvador og i Suchitoto. Hele arrangementet ble filmet og dokumentert, men så og si uten pressedekning. Noe av grunnen var Obamas besøk disse dagene, som selvfølgelig fikk mye medieoppmerksomhet. Ellers er jeg redd for at media, spesielt mediene som er styrt av høyresiden, som er de aller fleste, fremdeles ikke ønsker å unnskylde hva som skjedde.
Om det noen gang kommer en ordentlig unnskylding samt muligens et økonomisk oppgjør for det mange sivile har gjennomgått og fremdeles gjennomgår, er umulig å si. Det jeg vet er at med ”Festival Verdad” blir stemmene hørt.