En vakker dag kom fire langveisfarende Campamentister på besøk. De hadde reist langt og lenger enn langt, og søkte husly der i byen. Det tok ikke lange studen før musene nok en gang tittet fram. Da var det den lure Campamentisten Mikkel fikk en ide. Han laget en musefelle ved hjelp av en tallerken, et stearinlys og en liten kjeks. Han satte seg til å vente, og om litt tittet den nyskjerrige musa fram. Den var som vanlig på jakt etter mat, da sulten gnaget i tarmene. Den listet seg forsiktig fram, og tok til å spise på kjeksen. Campamentistene var ivrig optatt med kortspill da de hørte et brak fra musefella. De kikket skrekkslagne på hverandre, hadde de virkelig klart å fange musa?
De lurte på hva de skulle gjøre. Finn Passifist foreslo at de skulle legge seg til å sove, og frigjøre musa neste dag. Tøffe Kjersti Traktorprinsesse nikket enig, hun brydde seg ikke mye om gnagelyder og var klar for å sove. Ingeborg Musehater som lenge hadde irritert seg over musene var uenig og sa: "Vi kan ikke bare gi den kost og losji, og så slippe den ut, her må noe gjøres!" Selv dyrevennen Anders fikk blod på tann. Mikkel fellemaker hadde sovnet, og gryntet bedagelig fra køya at det kunne vel ikke ha noen hast å bestemme musas skjebne og la seg til å sove videre. Den siste Campamentisten Silje Sjusover hadde lagt seg til for natta og merket ingenting til de andres ståk og larm.
De gamle Campamentistene hadde vært plaget av musene i sju lange og sju vonde uker, og var fast bestemt på å ta den av dage. Etter mye om og men ble de alle enige om at musa skulle dø. De ellers så fredelige vennene diskuterte livlig hvordan den skulle bøte med livet, og ble tilslutt enige om å drukne den. De gjorde klar en stor balje med vann, og lirket en bok under fella. Anders dyrevenn løftet den møysommelig opp over balja. Da så med ett Ingeborg Musehater halen stikke fram under fella, og skrek til. Anders dyrevenn ble så skrekkslagen at han kastet fra seg alt han hadde i hendene og det var bare flaks at han traff balja. Musa som nå hadde godt spenntak i boka og tallerkenen, ga seg til å hoppe for å prøve å komme fri. Da var det at Finn Passifist tok en stokk og på betryggende avstand ga seg til å slå etter den hoppende musa. Anders dyrevenn hadde instinktivt hoppet opp på senga, grepet tak i en kjepp og med sokkene langt opp etter buksebenet for å forhindre museangrep tok han del i kampen. Han traff musa med et par dødelige slag, og så var alt stille.
Jubelen brøt ut i den lille hytta. Campamentistene hoppet og danset, og yre av glede omfavnet de hverandre. Endelig kunne de leve i fred og fordragelighet og sove trygt om natta. Og snipp snapp snute, så er denne musevisa ute.