Vi befinner oss i det området av Chiapas som kalles Zona Norte. Som navnet tilsier utgjør det den nordlige delen av delstaten. For å komme oss dit fra San Cristobal tar vi bussen i fem timer til Palenque, som er verdenskjent for sine Maya-ruiner. Her må vi stort sett tilbringe natten, før vi stiller oss på det hemmelige hjørnet hvor zapatistlastebilen kommer og plukker folk opp klokken 9.00 og 14.00 hver dag. Alle de stedene vi skal besøke ligger fra 30 minutter til 2 timers kjøring på humpete grusvei fra Palenque.
Våre oppgaver her er på oppdrag fra Kvinneutvalget (KU) i Latin-Amerika Gruppene. KU gir økonomisk støtte til forskjellige zapatistprosjekter rettet mot kvinner. Vår viktigste oppgave er ganske enkelt å representere KU, være høflige og blide og vise at vi ikke har glemt dem. I tillegg prøver vi å få et best mulig bilde av hvordan prosjektene fungerer de forskjellige stedene, både for vår egen del og for å kunne rapportere hjem til Norge.
Hverdagen vår består stort sett av at vi blir vekket klokken 5.00 hver morgen av hanegal. Til frokost går det mye i bønner og egg. Er det første dagen vår på et sted går vi ganske umiddelbart i gang med å besøke prosjektene. Da viser hele landsbyen oss rundt og peker og forklarer om høns, kyr, bakerovner, håndarbeid, eller hva det måtte være de holder på med. Så tar vi siesta før vi spiser lunsj, bader i elven, leser og leker med barna fram til legge tid. Slik går så dagene, med små festmåltid og utflukter innimellom, til det bærer videre til neste landsby noen dager eller en uke senere.
Den heftige reisevirksomheten vår har både positive og negative sider. Reisingen gjør det vanskelig å bli ordentlig kjent med dagliglivet i landsbyene. De første dagene tar ofte landsbyene fri fra arbeidet på åkeren, og andre daglige gjøremål, for å vise oss rundt og slakte høner og kalkuner til middag. Det er ikke alltid at den voldsomme mottakelsen får roet seg ned før vi farter videre på lastplanet. På den andre side får vi sett utrolig mye, og være vitner til mange forskjellige tolkninger av zapatismen. Særlig gjør kjøreturene i grålysning og solnedgang strekt inntrykk, og veier i seg selv opp for de fleste negative elementer.