Agua de Tigre
Alt vi ser rundt oss er maisplanter og enkelte ukjente frukttrær. Hva som venter oss på den andre siden er fortsatt ukjent. Ut av milpaen dukker en kirke opp, så flere hus og til slutt en hel landsby. Vi spiser hos forskjellige familier hver dag, der kvinner og barn tar ansvaret. I dag får vi være med å dele dette ansvaret. Jeg maler mais, en lillesøster baker maisen til deig, Ingrid presser tortillaene flate, en annen lillesøster steker og snur tortillane, mens husmor passer på 5 forskjellige gryter med røyk i øyene. Vi startet 05.30. Etter 200 tortillas og masse slit spiser vi en velfortjent forkost kl 08.30. Jeg ser en skorpion som vandrer fra jordgulvet til ild plassen. Husmor dytter den inn i ilden med en rask bevegelse. I en familie på 7 er dette en del av hennes hverdag.
San Antonio por venir
Jeg står ute på noe som skal ligne en bane hvor 7 ivrige gutter kutter grasset med machetene sine. Etter ½ time blir det fotball og latter. Vi går den lange bakken tilbake til San Antonio, og er ganske fornøyde med å ha truffet så mange allerede den første dag. Landsbyen har i tillegg til den autonome skolen et lite brødkooperativ som eies av 25 damer. Da Ingrid og jeg lufter ideen om å arrangere en pinnebrød- og grøtdag blir det full sysselsetning. Menneskene i landsbyen er litt skeptiske når vi viser hvordan man ruller deigen på pinnen og ser at deigen ikke inneholder sukker. Men etter noen smaksprøver, og med en pose sukker blir det suksess. Det er litt trist når vi tar på oss ryggsekken og vender ryggen til 20 vikende elever.