Det er vanskelig å gå rundt i Ceja uten å raske med seg en håndfull filmer, det er veldig billig og mye artig å velge mellom. Personlig er jeg mest begeistret for bolivianske filmer (som stadig forbedrer seg). «El cementerio de los elefantes» ble forøvrig valgt ut til finalen på New York independet filmfestival. Den er spilt inn i La Paz med skuespillere fra El Alto, og handler om alkoholisme og fattigdom i storbyen. Men denne gangen falt valget på gode gamle James Bond.
Jeg er i utgangspunktet ikke så begeistret for store kommersielle produksjoner, men nysgjerrigheten nærmest tvang meg til å kjøpe et eksemplar av «Quantum of solace». Hvis noe markedsføres nok, er det vanskelig å stå i mot, i hvertfall om man vil henge med det alle andre babler om. Til min store overaskelse hadde James Bond forandret seg betraktelig fra tidligere takter. Sjefen var kvinne, Bondpiken fyrrig og selvstendig, mens James kjemper mot transnasjonale selskaper og CIA. Pussig nok er handlingen lagt til Bolivia, der den onde Dominic Greene vil forene krefter med militærsjefer for å lage kupp i Bolivia. Mr. Greene er ute etter vannressursene som ligger skjult i ørkenen, disse kan bare sikres gjennom et nytt diktatur i Boliva, noe CIA gledelig støtter. James Bond er tidligere kjent for å sloss mot spioner fra østblokkland, og for å forsvare «den frie verden». Etter murens fall har bondforfatterne hengt ut det nye Russland og det stakkarslige Nord-Korea, denne gangen står nyliberlismen for tur. Undertegnede synes at dette var på høy tid, er det noe som er tidsaktuelt, er det utbytting av Latin-amerikanske lands naturessurser. Godt at James er på vår side.