Til min og Santa Cruz-jentenes store glede, fikk vår kjære koordinator Jose inn spansk TV, noe som gjorde at vi med stor jubel kunne få med oss Norges store triumf under Melodi Grand Prix. Nå skal det sies at vi ikke kan karakteriseres som ihuga fans av denne konkurransen, men etter å ha vært flere måneder i utlandet, begynner savnet etter det gode, gamle norske å melde seg smått som smått. På det viset var det derfor nærmest uunngåelig at Alexander Rybak sitt bidrag ikke spilte på våre nasjonalistiske strenger. Dette ble feira med hallingsdans fra min side i stua til Jose, mens ”Fairytale” spilte livlig i bakgrunnen...
Den patriotiske stemningen fulgte oss til morgen etter, selveste 17.mai. Jeg, Andrea, Kaja og Kathrine hadde et prosjekt på gang om å lage en tradisjonell norsk bløtkake. Dette skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort, og første utgave ble en ganske sammenklemt lefse av et sukkerbrød. Men allikevel, ”no nos dimos por vencidas”, vi lot oss ei overvinne, og prøvde oss på et nytt. Denne gangen med mer bakepulver, noe som heldigvis gjorde at det andre sukkerbrødet ikke var fullt så sammenklemt og lefsete som det første. Etter å ha pyntet med krem, jordbær og druer, ble det faktisk en kake ut av det. Det store øyeblikket når man skal skjære opp kaken kom, og vi sang første vers av ”Ja, vi elsker” med den bolivianske familien til Andrea til stede. Dog total mangel på sangstemme, i hvert fall fra min side, var det et veldig fint øyeblikk…men ingenting var så godt som et lite stykke Firkløver fra sjokolade-platen vi hadde blitt tilsendt fra Norge!
