Honduras i 10 år – fra statskupp til narkodiktatur

Siden april har det vært store protester over hele landet. De startet på bakgrunn av et lovforslag som ville privatisere utdannings- og helsevesenet. Lovforslagene ble trukket, men protestene fortsetter med krav om JOHs umiddelbare avgang. Protestene blir møtt med svertekampanjer i media og vold fra politiet og militæret. Minst seks personer er drept, flere hundre er skadd, mange er rettsforfulgt og det meldes om bruk av tortur.  

I starten av august ble det også kjent via rettsdokumenter fra en domstol i USA at JOH har vært under etterforskning av DEA (USAs føderale narko-politi) siden 2013. Påtalemyndigheter i USA beskylder han for å motta finansiere 2013-valgkampen sin med Usd 1,5 narko-millioner. Sammen tidligere president Lobo, hans egen bror og flere andre høytstående politikere er han også beskyldt for å være del av en internasjonal konspirasjon som la til rette for narkotrafikk for å styrke sin egen politiske makt. Enn så lenge er det ikke tatt ut anklage

Disse nyhetene har gitt nytt liv til protestene, som stadig holder fast ved kravet om FueraJOH (Ut med JOH). De blir møtt med antiopprørspoliti, våpen og tåregass, men holder fortsatt stand i gatene.  

I et opprop tar Padre Melo fra Radio Progreso og 17 andre honduranske intellektuelle til orde for å fortsette og styrke opprøret for å bygge et nytt demokrati med sosial rettferdighet. Vi presenterer her et redigert utdrag fra oppropet. Oppropet kan leses i sin helhet på Radio Progreso sine sider

Diktatoren og troppene hans marsjerer taktfast mot siste fase av deres egen historie. Om kort tid vil overveldende beviser på deres koblinger til internasjonal narkohandel bli fremvist i domstoler i USA. Det juridiske dilemmaet som gjenstår er hvorvidt de skal stenges inne i et av høysikkerhetsfengslene de selv har bygget eller ikles oransje i amerikanske celler.

Men vi kan ikke la han ende opp der alene, på egen hånd eller av eksterne årsaker. Vi har et ansvar for å få narkohandleren JOH fjernet for (a) å forgripe seg på folkeviljen ved å forfalske valgresultater; (b) å bli gjenvalgt i strid med grunnlovens bestemmelser; (c) å godkjenne drap på aktivister og demonstranter; (d) å rane offentlige institusjoner; (e) å hvitevaske eiendeler og underslå offentlige midler sammen med sin familieklan; (f) å beskytte kriminelle og bestikke kongressmedlemmer; (g) å tvangsfordrive store deler av befolkningen som ikke ser annen mulighet i sin søken etter en bedre fremtid; (h) å konsesjonere ut naturressurser, territorier, veier, havner og flyplasser, og andre sosiale tjenester, til klaner av internasjonale selskaper i allianse med tvilsomme nasjonale bedrifter Det er ikke nok plass på dette arket til å ramse opp alle JOH og hans klan sine forbrytelser. Det er derfor vår øverste prioritet å få han fjernet fra makten.

Stupet tyrannen har ledet landet mot er mer en motivasjon nok for at alle vi som føler kjærlighet for landet og samtidig føler dets smerte, handler. Vi må reparere denne daglige råten av ondskap og korrupsjon; det er nok at vi alle kommer sammen, tar det vi har igjen av tillit, tro og verdighet, og forvandler det til en kollektiv styrke. På det viset kan vi rette opp den barbariske skam som definerer Honduras over hele kloden; et korrupt kleptokrati som forsøker gjøre landet til en narkostat. 

Så kom. La oss samle hender, stemmer og energier. La oss ta til i gatene med et felles mål: å redde et folk som er kidnappet av kriminelle. Gata tilhører oss alle, som et universelt  demokratisk rom. Fra den greske agoraen til den parisiske kampen om 1968 og den arabiske vår er gatene der folk samler seg. Det er stedet for de som hever sin stemme krever å bli hørt for fremtiden. Det er der vi gjenoppliver den verdigheten vi trenger nå mer enn noensinne.

Som bevisste honduranere må vi bidra til den siste dytten. Hvis ikke vil håpet vårt bli utmattet. La oss forberede oss på det som kommer etter denne nasjonaldagsfeiringen. La oss feire, men med ansvaret for å så grunnlaget for en ny, rettferdig, sosial og folkelig fremtid. La oss feire uten å glemme hva morgendagen bringer – ansvaret for å lede an i vår egen og kollektive skjebne. Vi må beskytte oss mot og forhindre at nye falske aktører som vil videreføre diktaturet under argumenter om å “bevare institusjonene” trer frem. Vi trenger heller ikke et nytt væpnet kupp der staten blir underlagt militære ledere

Vi betaler fortsatt altfor dyrt for tiåret siden statskuppet, for å skulle flørte med korrupte militære som vil samarbeide med de verste politikerne og næringslivsledere, som vil selge ut landet vårt. Den groveste feilen vi kan begå er å la frykt og middelmådighet lamme oss mens vi lar andre definere vår fremtid: uten folket og mot folket. Vi må bygge en konsensusbasert sosial og politisk pakt mellom ærlige innbyggere, sektorer som er samlet i den nasjonale plattformen til forsvar for helse og utdanning så vel som andre representative grupper. Sammen må vi definere en dag for definitivt opprør.

Etter en bred, deltakende og konsensusbasert prosess må man få på plass en overgangsregjering, som kaller inn til valg innen forsvarlig tid, umiddelbart utnevner en ny riksadvokat, ratifiserer og styrker mandatet til den internasjonale mekanismen mot korrupsjon og straffefrihet (Maccih), reformerer valgloven og drastisk kutter i budsjettene til forsvars- og sikkerhetssektoren, samtidig som de drastisk øker bevilgningene til helse, utdanning og offentlige investeringer.

Det er i våre hender å skape en demokratisk redning av rettsstaten og til å bygge et nytt humanistisk samfunn. La oss komme i gang, la oss komme oss ut av dette kriminelle diktaturet og legge grunnlaget for vår kollektive fremtid. Vi har ingen tid til å miste, ei heller et annet land overlate til ettertiden.

Dette er en utvidet versjon av en tekst som opprinnelig ble skrevet for NETTVERK nr 4-2019, EL&IT sitt medlemsblad