IKKE GLEM AYOTZINAPA

Foto: Elise Hammari

Foto: Elise Hammari

For fire år siden forsvant staten 43 studenter i Mexico. Onsdag 26. september markerte "Colectivo Sin Nombre" dagen med en veggintervensjon.

43 TOMME STOLER 

Fire år etter at 43 studenter forsvant i Mexico er det håp om at en ny granskning kan settes i gang.

Tekst av Ingrid Fadnes publisert i Agenda Magasin.

 

Den 26. september 2014 forsvant 43 unge lærerstudenter fra den mexicanske delstaten Guerrero. Studentene ble angrepet av politiet og siste gang noen så studentene var de på lasteplanet til en politibil.  

Fire år er gått siden hendelsen, og i fire år har foreldrene utrettelig kjempet for granskning og rettferdighet. De vil vite hvor barna sine er og de vil vite om de lever eller om de er døde. Det har ikke sittende president Enrique Peña Nieto klart, men Mexicos nyvalgte president, Andres Manuel Lopez Obrador gikk til valg med en lovnad om å oppklare saken.  

I juni i år vant Lopez Obrador presidentvalget og det legge nå press han for at lovnadene skal bli oppfylt. I dag, på dagen fire år etter at de 43 studentene ble forsvunnet, møter Lopez Obrador foreldrene.  

Toppen av isfjellet  

Mexico har lenge vært i toppen på statistikker over forsvunne, og tallene fra 2017 er langt fra oppløftende. I følge det nasjonale registeret for forvunnede, RNPED, ble 33 993 mennesker registrert forsvunnet per oktober 2017 og bare i 2017 forsvant 5426 mennesker. Dette er offisielle statistikker og flere menneskerettighetsorganisasjoner i Mexico regner med at tallet er langt høyere.

Da de 43 studentene forsvant for fire år siden ble spontane leteaksjoner satt i gang. Både elevene på skolen, foreldrene og folk som ville hjelpe til organiserte seg i grupper og dro rundt i delstaten for å lete. De lette i bratte fjellskrenter, på åskammer og i utkanten av byene. Problemet var ikke at de ikke fant noe, problemet var at de fant mange. Langt flere enn 43. Da begynte spørsmålene å svirre: hvem ligger i Mexicos massegraver? Hvem ligger i fjellskrentene og hvorfor forteller ingen om hva som skjer? Med tvungne forsvinninger kommer også en frykt, en frykt for å bli den neste, eller at noen nær deg skal bli den neste. Og med frykten kommer stillheten.  

Saken med de 43 studentene blir kalt toppen av isfjellet over forsvinninger i Mexico. En mulig oppklaring i Ayotzinapa-saken vil kunne bryte en taushet rundt problematikken i Mexico. Saken er både en verkebyll og et håp for Mexico. Det er en verkebyll for sittende regjering, som vet at en mulig oppklaring etter all sannsynlighet vil involvere politi, militæret og politikere på et høyere nivå. Men den er et håp for tusenvis av mexikanere som vil vite hvor sine familiemedlemmer er.  

Ayotzinapa  

De 43 studentene som forsvant den 26. september i 2014 studerte på lærerskolen «Escuela Rural Isidro Burgos», bedre kjent som Ayotzinapa. Skolen ligger i delstaten Guerrero, en delstat hvor det i dag produseres opium og marihuana til et umettelig marked. Rundt 60 prosent av Mexicos opiumsproduksjon skjer i denne delstaten. Narkotikahandel og fragmenteringen av delstaten mellom ulike narkogrupper har gjort en av Mexicos fattigste delstater til en av de farligste delstatene. Det er i Guerrero flest mennesker forsvinner hvert eneste år.  

Skolen de 43 studentene studerte på har siden 1926 utdannet ungdommer fra fattige familier til å bli lærere for de fattige. Studentene som uteksamineres fra de rurale lærerskolene kalles «los maestros de los más pobres», – lærerne for de aller fattigste. På skolen i Ayotzinapa studerer 500 gutter for å bli lærere for de som har aller minst, og fremdeles står 43 av stolene tomme.  

Hvorfor de 43 studentene forsvant, består ubesvart. Det samme gjør spørsmålet om hvor de er.  

«Om jeg så skal lete i himmelen og i helvete, så vil jeg lete», sa Don Mario, far til den 19 år gamle Cesár, en av de 43, et år etter at sønnen forsvant. På den tiden hadde Don Mario og Hilda, morgen til Cesár, forlatt sitt hjem og satt livet på pause. Det ga ingen mening å sitte hjemme eller å gå på jobb så lenge de ikke kunne få et svar på hvor Cesár er. Don Mario og Hilda er dømt til å lete, på lik linje med foreldrene til de 42 andre lærerstudentene og tusenvis av mennesker i Mexico. Don Mario forklarte i intervjuet i 2015 at han er klar for å ta imot det svaret en uavhengig granskning vil gi, men det han ikke kan akseptere er å aldri få vite. Så lenge de ikke får svar vil de aldri få hvile. Don Mario og Hilda har fremdeles livet på vent, fire år etter.  

Granskning  

Menneskerettighetsenteret ProDH har sammen med menneskerettighetssenteret Tlachinollan i Guerrero fungert som juridiske rådgiverne og representantene til foreldrene i saken. Begge sentrene har vært tydelige kritikken av regjeringens håndtering av saken helt fra begynnelsen. Sentralt står en generell mistillit til den mexicanske staten. På grunn av den manglende tilliten ble foreldrenes ønske om en uavhengig granskning satt i gang. Fem måneder etter forsvinningen ble en Interdisiplinær gruppe av uavhengige eksperter (GIEI) fra Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen (CIDH) nedsatt. De begynte et arbeid med å nøste opp løse tråder i saken.  

Kommisjonen, GIEI, er satt sammen av ulike eksperter fra hele Latin-Amerika, blant annet guatemalanske Claudia Paz som ledet etterforskningen av den tidligere militærdiktatoren Efraín Ríos Montt i Guatemala. Kommisjonen leverte sin første rapport den 6. september i 2015 og konklusjonen ble et hardt slag for den mexicanske regjeringen.  

Rapporten avviste Riksadvokatens, Jesús Murillo Karam, forklaring om at de 43 studentene ble brent på en søppelfylling i Cocula. Kommisjonen har fra begynnelsen av bedt om å få etterforske militærets innblanding, noe Enrique Peña Nieto aldri ga tillatelse til. Dette har gjort etterforskningen mangelfull. 100 personer er arresterte i saken, men det sås også tvil om metodene som er brukt under forhør. Kommisjonen har avdekket bruk av tortur og tross arrestasjoner og avhør har det ikke kommet en overbevisende forklaring på hvor studentene er og hvorfor de ble tatt.  

I 2016 fikk ikke den uavhengige granskningskommisjonen innvilget tillatelse for videre etterforskning og måtte derfor forlate Mexico. Selv om den nyvalgte presidenten Lopez Obrador formelt ikke har tatt over makten i Mexico, har han åpnet opp døren for at kommisjonen kan gjenoppta sitt arbeid.  

Krigen mot narkotika  

Lopez Obrador har foreløpig holdt fast på at han skal møte foreldrene. Talsperson for de 43 foreldrene, Felipe de la Cruz, vil presse den kommende presidenten til at valgløftene skal realiseres i en sannhetskommisjon. Foreldrene krever også at etterforskningen til den uavhengige granskningskommisjonen må gjenopptas, og at Lopez Obrador må gi klarsignal for at også militærets innblanding skal etterforskes. Det siste kan vise seg vanskelig.  

En av kandidatene for å bli forsvarsminister er general Alejandro Saavedra Hernández. Hernández var leder for militærbase nummer 35 i Guerrero og var til stede den natten forsvinningen av de 43 skjedde. I etterkant forsøkte foreldrene til studentene å komme seg inn på denne militærbasen for å lete etter studentene, men de ble forhindret. Felipe de la Cruz er veldig kritisk til den mulige forsvarsministeren og mener det kan sette en stopper for granskningen.  

Om den uavhengige granskningskommisjonen får innvilget ny tillatelse og en ny sannhetskommisjon blir nedsatt, er det mulig at Don Mario og Hilda og foreldene til alle studentene vil få hvile og kan returnere til livene sine. Likevel er veien lang, og menneskerettighetssenteret ProDH mener forsvinningene må sees i sammenheng med «krigen mot narkotika».  

Lopez Obrador er fremdeles noen måneder fra å overta makten i Mexico, men opptrer alt nå som den nye presidenten. Parallelt med lovnader om oppklaring i Ayotzinapa, lufter den nye regjeringen forslag om legalisering av marihuana og de har opprettet et forum for dialog med opiumsprodusenter. Det er mulig krigen mot narkotika i Mexico vil ta en ny vending, men det er også mulig at når spillebrikkene forflyttes, forflyttes også problemene.  

Foreldrene til de 43 har ikke gitt opp kampen for sannhet og rettferdighet. Møtet med Lopez Obrador er et steg videre, men samtidig med møtet vil det mobiliseres på gatene i Mexico. Selv fire år etter, er Ayotzinapa en sak som samler. Ikke bare ber man om rettferdighet for de 43, men marsjen den 26. september, fire år etter, har blitt en nasjonal mobilisering for de flere tusen forvunnede i Mexico.