Honduras inn i varmen igjen

Med Cartagena-avtalen opphever Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS) suspensjonen av Honduras. Hva innebærer denne avtalen?

De 33 landene som utgjør OAS vedtok på en ekstraordinær samling 1. juni å oppheve suspensjonen av Honduras. OAS suspenderte Honduras 4. juli 2009, en uke etter statskuppet mot president Manuel Zelaya. Bare Ecuador gikk imot gjenintegreringen av Honduras, med begrunnelsen om at kuppmakerne ikke har fått sin straff. Bakgrunnen for vedtaket i OAS er Cartagena-avtalen som ble inngått for snart to uker siden.

Avtalen i Cartagena

Med diplomatisk drahjelp fra Venezuela og Colombia har Manuel Zelaya og nåværende president Porfirio Lobo Sosa i lengre tid vært i dialog om en forsoningsavtale. 22. mai ble avtalen undertegnet med Colombias president og Venezuelas utenriksminister som vitner. Avtalen kan deles i fire hovedpunkter:

 

1. Fritt leide for eks-image.php?id=12971president Mel Zelaya. Med avtalen opphører tidligere anklager om brudd på lovverket i fm. Zelayas forsøk på å nedsette en grunnlovsgivende forsamling. Dette gir også Zelaya mulighet til å komme tilbake til sitt hjemland. Tilbakekomsten skjedde lørdag 28. mai, etter ett og et halvt år i eksil på Den Dominikanske Republikk. Velkomsten var overveldende - mer enn en halv million mennesker møtte opp for å hilse eks-presidenten velkommen. Avisa El Libertador som hadde tellekorps til stede ved flyplassen, hevder at tallet var nærmere en million festglade honduranere.

2. Slutt på menneskerettighetsbruddene. Avtalen garanterer at Lobo-regjeringen skal gjøre sitt for å stanse de utbredte bruddene på menneskerettigheter i landet. Drapstall på over 20 i døgnet er ikke uvanlig i dagens Honduras, og her finner vi mange drap med politiske motiv. Hæren, politiet og de private sikkerhetsstyrkene mistenkes for å stå bak mange forsvinninger, voldtekter, tortur og drap på motstanderne av kuppet. Det er spesielt lærere, homofile, journalister og bønder i jordkonflikt som har fått unngjelde.

 

3. Regler for folkeavstemning. Det skal settes ned et regelverk for hvordan man skal gjennomføre en folkeavstemning om temaet grunnlovsgivende forsamling. Målet for Zelaya og hans støttespillere er nettopp en helt ny Grunnlov. Den aktuelle Grunnloven er umoderne, konservativ og fungerer som et verktøy for bevaring av oligarkiets maktposisjon. I 2009 foreslo Zelaya å gjennomføre en ikke-bindende meningsmåling samtidig med presidentvalget, ved å sette opp en fjerde urne. Meningsmålingen skulle finne ut hva folk mente om å starte en prosess for å skrive en ny Grunnlov. Oligarkiet følte at status quo ble truet, og dette var utløsende for kuppet mot Zelaya.

 

4. Motstandsbevegelsen kan bli et politisk parti. Avtalen innebærer også grønt lys for at  bevegelsen mot kuppet og oligarkiets maktmisbruk, La Resistencia, kan bli et politisk parti. Bevegelsens fulle navn er Frente Nacional de Resistencia Popular – Den Nasjonale Fronten for Folkelig Motstand (FNRP), og er en bred front fra mange samfunnslag. Fortsatt er det uklart om image.php?id=12970partidannelsen skal skje gjennom et dekret i nasjonalforsamlingen, eller om FNRP må gå den lange veien via Det øverste valgtribunalet som har et sett av kriterier som må oppfylles.

Kritikk av avtalen.

Mens Cartagena-avtalen og reintegreringen i OAS feires med lovord fra FN’s Ban Ki-moon og statsledere på det amerikanske kontinentet, så finnes det skeptikere til avtalen. For en uke siden møtte LAGs solidaritetsbrigade Betty Matamoros fra FNRP. Matamoros er koordinator for internasjonale relasjoner i FNRP, og hun tilhører fløyen som mener at bevegelsen ikke bør bli et politisk parti. “Ved å bli et politisk parti blir vi fanget av et system som er udemokratisk og korrupt. Våre politiske motstandere får oss nettopp der de vil ha oss – i et system som de selv kontrollerer”.

Matamoros forteller at i alle landsbyer og bydeler ble det arrangertimage.php?id=12956 spontane protestmarkeringer etter kupper, der folk organiserte seg og tok kontroll over gatene. Selv ønsker hun at FNRP skal søke endringer utenfor det politiske maktapparatet; gjennom lokal organisering, basert på demokrati og endringer nedenifra.

 

Dessuten har Betty Matamoros lite tro på at avtalen vil innebære reduksjon av menneskerettighetsbrudd, selv om Lobo-regjeringen lover dette. Her får hun støtte fra presidenten i menneskerettighetsorganisasjonen COFADEH, Bertha Oliva. Bøndene i Bajo Aguán vil fortsatt bli slaktet ned, i jordkonflikten med storgodseieren Miguel Facussé, hevder både Matamoros og Oliva.

 

Kuppleder i harnisk

Kuppmaker Roberto Micheletti er kritisk til Zelayas retur. “Vi demokrater må kjempe mot kommunismen og mot sosialismen. Vi kan ikke godta at en ond disippel av Chávez (les: Zelaya) råder i vårt land”. Og den tidligere interimpresidenten forsikrer at “vi demokrater er beredt til å benytte et hvilket som helst virkemiddel ved en konfrontasjon”. Dette uttalte han på forumet “Motgift mot sosialisme av det 21. århundret” som ble avholdt i forrige uke.

 

Micheletti får støtte fra ytterste høyre, fra organisasjonen Unión Cívica Democrática, som benytter hvite skjorter som sitt symbol. Organisasjonen uttaler at de tar avstand fra utenlandsk innblanding, med henblikk på Hugo Chávez aktive rolle i Cartagena-avtalen. At Zelaya fortsatt snakker varmt om et ALBA-samarbeid for Honduras, skaper harme blant de konservative.

 

Hva betyr medlemskapet i OAS?

Noen av målene til Organisasjonen for Amerikanske Stater er drøfting av temaer som sikkerhet og migrasjon, og fremme demokratisk og økonomisk utvikling på det amerikanske kontinentet. OAS har med Honduras 34 medlemsland. Cuba var suspendert fra 1962 til 2009, med begrunnelsen om at et marxist-leninistisk styre var på kollisjonskurs med organisasjonens idégrunnlag. Cuba ble ønsket velkommen i 2009, men landet har avstått fra deltakelse.

 

Med Honduras inne i OAS-selskapet igjen, håper Lobo-regjeringen på større tillit og prestisje i det internasjonale samfunnet, og dermed økte internasjonale investeringer. Verdensbanken har på honduransk fjernsyn allerede vært ute og lovet nye økonomiske overføringer.

 

Presidenten for Komiteen for forsvar av menneskerettigheter i Honduras (CODEH), Andrés Pavón, sier til LAGs solidaritetsbrigade at det er viktig for menneskerettighetsorganisasjonene i Honduras at landet er en del av OAS. For nettopp OAS er et sted der organisasjonene kan rette sine anklager om brudd på menneskerettigheter. På den andre siden har vi direktøren i avisa El Libertador, Johnny Lagos, som mener at Honduras egentlig ikke trenger OAS. Det er derimot USA som trenger Honduras i dette samarbeidet, for å kunne øve innflytelse på landet. USA har en sterk geopolitisk interesse av Honduras, forsikrer Lagos, og viser til at USA har flere store militære baser i landet.

 

Forsoning med Nicaragua.

I Mellom-Amerika var det Nicaragua som stod for den mest høylytte kritikken av kuppet 28. juni 2009. Daniel Ortega så svært blidt på at presidentkollega Zelaya meldte Honduras inn i ALBA-samarbeidet, der Nicaragua fortsatt er medlem. Og skuffelsen var derfor stor da interimregimet til Micheletti tok landet ut av ALBA-samarbeidet igjen. Nicaragua har følgelig ikke godkjent Lobo-regjeringen, og de diplomatiske båndene ble brutt.

 

Etter inngåelsen av Cartagena-avtalen i Colombia, reiste Zelaya til Nicaragua og til sin allierte Daniel Ortega i forrige uke. Hit kom også presidentene fra nabolandene: Álvaro Colom fra Guatemala, og Mauricio Funes fra El Salvador. Ortega annonserte en anerkjennelse av Honduras, og en gjenåpning av de diplomatiske båndene som ble brutt i fm. kuppet.

 

Forsoningen mellom Nicaragua og Honduras betyr at prosessen med den mellomamerikanske integrasjonen vil fortsette. Dette er et økonomisk og sikkerhetsmessig samarbeid, og kalles Sistema de la Integración Centroamericana (SICA). SICA-samarbeidet fokuserer på å løse felles utfordringer som de mellomamerikanske landene står overfor: narkotrafikk og vold, kontroll over naturressurser og miljø, og å stå samlet som en blokk ved inngåelser av økonomiske avtaler.

Audun Husby
Land