Nær 80 prosent av befolkningen på knappe 10 millioner lever under fattigdomsgrensen, og cirka 70 prosent av Haitis arbeidsstyrke mangler arbeid. Infrastrukturen er i svært dårlig forfatning og 98 prosent av landet er avskoget. At Haiti på toppen av dette skulle oppleve et jordskjelv i januar 2010, som la hele byer og halve hovedstaden i grus, er nesten for mye å ta inn over seg. Gjenoppbyggingsprosessen er i gang selv om fremdriften går sakte. Befolkningen er mer og mer frustrert over manglende synlige resultater etter det rekordstore internasjonale engasjementet i etterkant av jordskjelvet. I oktober 2016 ble Haiti nok en gang truffet av en ødeleggende naturkatastrofe da orkanen Matthew knuste store deler av den sørlige delen av øya. Infrastruktur, hus, skoler, veier, vannsystem, avlinger og husdyr gikk tapt. Omtrent 800 personer døde som følge av skadene. 

Historisk sett har Haiti aldri opplevd lengre perioder med politisk stabilitet. Det er et av de landene i verden som har hatt flest statskupp. Politikere generelt har liten eller ingen troverdighet hos befolkningen, og Haiti er et av landene i verden med lavest valgdeltakelse.  Korrupsjon er gjennomtrengende i alle ledd, og i tillegg oppfatter mange at politikk er farlig, noe som også hindrer flere kvinner fra å gå inn i politikken.

Haitis sist valgte president ble innsatt 7. februar 2017, etter flere runder med utsatt presidentvalg. Det første forsøket på å velge en etterfølger til President Martelly var 25. oktober 2015, samtidig som valget på ordførere, senatorer og kongressmedlemmer. Presidentvalget 25. oktober ble annullert på grunn av anklager om omfattende valgfusk. Tidligere president Martellys periode utlø i februar 2016, og nasjonalforsamlingen valgte derfor Jocelerme Privert som interimpresident for en overgangsregjering som ble satt til å styre og planlegge nytt presidentvalg innen de neste 120 dagene. Til slutt ble valget avholdt 20. november 2016.

Jovenel Moise vant med 55 % av stemmene, i et valg der bare 20 % av befolkningen deltok.  Moise var valgt av tidligere president Michel Martelly til å representere deres politiske parti PHTK (Parti Haïtien Tèt Kale som på norsk kan oversettes som Det Haitiske Parti for Skallede) og hadde ingen tidligere politisk erfaring. 

I 2017 har FNs fredsbevarende styrke, MINUSTAH, vært tilstede på Haiti i 13 år. MINUSTAH kom inn i landet i 2004 etter at president Aristide flyktet under dramatiske omstendigheter, og landet nærmet seg en borgerkrigsliknende tilstand. Aristide mener selv at USA sto bak dette statskuppet og bodde i eksil i Sør-Afrika frem til han returnerte til Haiti i 2011.

Før jordskjelvet i 2010 utgjorde FN-styrken 7000 soldater, 1900 politioffiserer og 500 sivile FN-personell fra 45 land. FN-styrken ble økt med 2000 soldater og 1500 politifolk etter jordskjelvet. FNs mandat er å observere og sikre oppbygging av demokratiske institusjoner, opplæring av et sivilt politi og støtte til reform av det juridiske systemet. MINUSTAH har vært med på å stabilisere sikkerhetssituasjonen i de store slumområdene hvor kriminelle gjenger opererer.

MINUSTAH har imidlertid liten støtte blant befolkningen på Haiti som oppfattes av mange som en pengemaskin som eliten tjener penger på gjennom utleie av hus, hotellrom og biler. FN-soldater har vært involvert i flere seksuelle overgrepsskandaler og er synlige gjester på strendene langs kysten som er forbeholdt utlendinger og Haitis elite. Det er liten tvil om at kilden til koleraepidemien som herjet i oktober 2010 stammet fra den nepalske FN-basen, som brukte en nærliggende elv til å dumpe eget avfall. Lokalbefolkningen i Artibonite bruker også den samme elva til bading, vasking av klær og som drikkevannskilde. Så langt er over 9000 personer døde som følge av koleraepidemien, og over 600 000 har vært syke. FN nekter å ta ansvar, og har avvist krav om erstatning fra ofrene og deres familier med begrunnelse i FNs immunitet. Seks år etter det første utbruddet av kolera, i desember 2016, kom det en formell beklagelse fra FNs Generalsekretær Ban Ki-Moon hvor FN innrømmer at de har en del av ansvaret i denne katastrofen.

I april 2017 bestemte FNs Sikkerhetsråd at MINUSTAH skal trekke seg ut av Haiti innen 15. oktober 2017. Samtidig ble det vedtatt å etablere en ny organisasjon, The United Nations Mission for Justice Support in Haiti (MINUJUSTH), med mandat til å assistere Haitis regjering til styrking av rettsikkerhet og justissystem, støtte og utvikling av de nasjonale politistyrkene, samt observasjon av menneskerettighetene. 

Haiti er på mange vis et todelt land, hvor den økonomiske eliten i landet, omtrent fem prosent av befolkingen, eier det meste av landområder, fabrikker og bedrifter. De har monopol på de viktigste varene som konsumeres: ris, olje, egg og byggematerialer. De siste årene har en rekke luksushotell blitt bygd i Port-au-Prince, hvor Haitis elite og utenlandske business- og bistandsfolk holder til. Haitis elite menger seg lite med resten av befolkningen, men de samarbeider med den til enhver tid sittende regjering. Verdier som skapes fordeles ikke på den fattige, svarte majoriteten, men sendes ut av landet. Haiti ligger brakk etter mange år med dette systemet. I 2016 var Haiti rangert som nummer 163 av 186 land i UNDPs Human Development Index

Menneskerettighetssituasjonen i Haiti karakteriserer som alvorlig av Amnesty International og Human Rights Watch. Grunnleggende sosiale og økonomiske menneskerettigheter, som rett til utdanning og helse, er for majoriteten av befolkningen svært begrenset.

Myndighetene i Haiti driver cirka 25 prosent av grunnskolene, resten drives av privatpersoner, organisasjoner og misjonærer. De fleste private skolene er av dårlig kvalitet, og bare 30 prosent av lærerstaben på Haiti er kvalifiserte pedagoger. I gjennomsnitt går barn under fire år på skole. Jordskjelvet i 2010 ødela 80 prosent av skolene i de rammede områdene. Ca. 50 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter. Omtrent 40 prosent av innbyggerne på Haiti mangler tilgang til rent vann.

Rettsvesenet på Haiti er kjent for å være korrupt og dysfunksjonelt. Forholdene i haitianske fengsler er blant de verste i verden og ligger langt under internasjonale minimumskrav for behandling av innsatte. Over 70 prosent av de innsatte sitter i langtidsvaretekt uten gyldig dom. I gjennomsnitt kan man sitte varetektsfengslet i ett år – og i noen fengsel så lenge som seks år, uten dom. Lovverket og rettsvesenet er skrevet og opererer på fransk, noe som hindrer mange av de innsatte i å forstå egen saksgang og ikke minst egne rettigheter. Majoriteten av de innsatte tilhører den fattige delen av befolkningen og behersker bare kreolsk. 

Forholdet til nabolandet Den dominikanske republikk er anstrengt og komplekst. Fattige haitianere har i generasjoner emigrert til nabolandet på jakt etter et bedre liv. Mange av disse ble opprinnelig oppfordret av den dominikanske staten til å komme for å jobbe på sukkerplantasjer og i jordbruket. Haitianere og dominikanere av haitiansk avstamming er blant de fattigste i landet, og mange oppholder seg ulovlig i landet. Det anslås at det bor cirka 800 000 haitianere i Den dominikanske republikk. I september 2013 slo konstitusjonsdomstolen i Den dominikanske republikk fast at alle statsborgerskap og fødselsattester gitt til barn av utlendinger uten lovlig opphold, og som er født i landet etter 1929, skal gjennomgås fordi de er å anse som ulovlige. Det betyr i praksis at flere hundre tusen haitianere risikerer deportasjon til Haiti og at de kan miste retten til å jobbe, utdanning, og helsetjenester. Dommen er møtt med massiv fordømmelse fra det internasjonale samfunn og menneskerettighetsforkjempere.

USA er en svært viktig aktør i Haiti. Geografisk er det kort avstand mellom landene, og årlig forsøker tusenvis av haitianere å nå USA, i dårlige og overfylte båter. Mange av disse såkalte Boat People rekker aldri frem til Florida, enten fordi de omkommer på havet eller fordi de blir tatt hånd om av amerikansk kystvakt og returnert til Haiti. Det bor omtrent 700 000 haitianere i USA og mange driver aktiv lobbyvirksomhet overfor amerikanske myndigheter om den bilaterale støtten til landet. USA har bidratt med milliardbeløp til gjenoppbyggingen av Haiti etter jordskjelvet. Haiti er et av de største transittlandene for narkotika som ender opp i amerikanske byer. Kampen mot narkotrafikk, organisert kriminalitet, inkludert menneskesmugling, er en av hovedsatsningene til USA i regionen.

Norge har bidratt med noe støtte til Haiti de siste ti årene, primært gjennom freds- og forsoningsarbeid. Etter jordskjelvet i 2010 har Norge økt sitt engasjement med fokus på regional utvikling sør i landet. Programmene som støttes er forebygging av naturkatastrofer, naturressursforvaltning, jordbruk, privat sektor, ren energi og turisme. Norge støtter arbeidet mot seksualisert vold på Haiti gjennom et prosjekt hvor norske politirådgivere jobber sammen med haitiansk politi for å styrke lokal kompetanse på dette feltet.

Andre norske aktører på Haiti er Kirkens Nødhjelp, som jobber med lokale partnere om tilgang til rent vann, katastrofeforebygging, bygging av skoler, og utdanning av kvinner, og Prosjekt Haiti, som driver utdanningsprosjekter for barn og ungdom, yrkesopplæring og entreprenørskap for kvinner.

En kort oppsummering av Haitis tilstand er deprimerende og trist lesing. Likevel, er det noe man har fått illustrert i dette landet, så er det at det haitianske folket kan reise seg – så å si uansett motstand.