Paraguay er et land uten kystlinje som ligger i den sørlige delen av Sør-Amerika (breddegrad 25° syd, i nærheten av Steinbukkens vendekrets). Landet grenser mot Bolivia i nord og nordvest, mot Brasil i nord og nordøst, og mot Argentina i øst og sør.

Paraguay er delt i to ulike geografiske regioner som preger landets befolkningsmønster. Øst-regionen huser landets bystrøk og er den mest utviklede regionen når det gjelder landbruk på grunn av den fruktbare matjorda. Landets hovedstad Asunción ligger i denne regionen. Vest-regionen, også kjent som Chaco, har derimot tørre landområder og kvegdrift er dermed regionens hovedinntektskilde. I denne regionen har den religiøse gruppen mennonittene en stor innflytelse.

Etter sitt første år som president har Mario Abdo blitt sterkt kritisert for regjeringens mangel på en klar politisk agenda. I tillegg har han vært involvert i store skandaler rundt vannkraftverket Itaipú (verdens mest produktive vannkraftverk), som eies av Brasil og Paraguay.

Mario Abdos far var en sentral figur under Alfredo Stroessners militære diktatur, derfor betraktes landets president som en ekstremhøyreorientert politiker. Abdos regjering er sammensatt av en politisk allianse og regjeringers ministerposter ble tildelt som betaling for politiske tjenester, på bekostning av Statens institusjoner.

Noen av Paraguays største utfordringer er narkotikahandel og hvitvasking av penger. Å motvirke disse har blitt Abdos hovedprioritering ved å forsterke samarbeidet med USA på dette feltet.

Diktaturet til Alfredo Stroessner, militær og politiker fra Partido Colorado, kjennetegner Paraguays moderne politiske historie. Stroessner hadde makten fra 1954 frem til 1989 da han ble styrtet av et nytt militærkupp som startet overgangsprosessen mot demokratiet. Stroessners diktatur ble støttet av USA i sitt forsøk på å stoppe venstresidens fremgang i Latin-Amerika. Det er viktig å merke at det politiske partiet som er ansvarlig for diktaturet og diktaturets menneskerettighetsbrudd er akkurat det samme partiet som har holdt makta lengst etter demokratiets gjeninnføring.

TTrippelalliansekrigen varte fra 1864-1870. Brasil, Argentina og Uruguay slo seg sammen mot Paraguay for å sikre seg en stor del av Paraguays territorier og naturressurser. Fram til Trippelalliansekrigen hadde Paraguay opprettholdt en jevn økonomisk utvikling uten gjeld, landet fikk også en av Latin-Amerikas første jernbane.

Paraguays befolkning ble rammet kraftig og landet mistet 2/3 av sitt folk, i hovedsak menn. Derfor var det kvinner som ledet landet i etterkrigstiden og kvinnene er et ikon på landets gjenoppbygging. Da krigen tok slutt ble den første liberale grunnloven vedtatt og for første gang ble det etablert et mangfoldig partisystem, maktfordelingsprinsipp og folkelig suverenitet.

Den andre store krigen som setter sitt preg på Paraguays historie er Chaco-krigen mot Bolivia (1932-1935). Chaco er Paraguays vestligste region og disse to landene stredet om suvereniteten over Nord-Chaco siden uavhengigheten fra Spania. Engelskmenn og amerikanere spekulerte om muligheten for utvinning av olje i regionen og presset begge landene til krig. Paraguay regnes som Chaco-krigens seier, fordi selv om krigen sluttet med forhandlinger, hadde Paraguay et tydelig fortrinn i krige.

De viktigste økonomiske aktivitetene i landet er jordbruksindustri og kvegdrift. Landets viktigste eksportprodukter er soyabønner, bomull og kjøtt.

Mesteparten av Paraguays befolkning er i produktiv alder (mellom 15 og 64 år). For hver person i pensjonsalder finnes det 2 personer i stand til å jobbe. Levealderen i Paraguay er rundt 73 år.

Selv om direkte utenlandske investeringer har ført til økonomisk vekst, gjenspeiles dette ikke i befolkningens levevilkår. Ulikheten er stor og tilgang til velferds- og sosiale tjenester er svært begrenset.

En stor del av befolkningen har ikke fullført mer enn grunnskolen, omtrent 6 av 10 paraguayanere har ikke fullført videregående skole. Utdanningsbudsjettet ligger under 7% av BNP og det finnes ikke en reell forskning- og høyere utdanningspolitikk.

Sammen med spansk er guarani Paraguays offisielle språk. Til tross for dette er landets urfolk veldig marginalisert. Alle guarani-urfolk som bodde i territoriene som nå tilhører Itaipu-vannkraftverket ble fordrevet fra sin jord. Denne situasjonen viser den bekymringsfulle tilstanden til urfolket i Paraguay.

-Republikansk Nasjonal Forening. Veldig konservativt parti som arvet makten etter diktaturet.

-Liberal Radikal Autentisk Parti (tidligere Liberal Partiet). Med stor vekt på arbeiderklasser er dette et sentrumsparti.

-Andre politiske partier eller allianser

Universitet i Maryland offentliggjorde våren 2014 en studie som viste at paraguayansk Chaco var det området i verden med raskest avskoging. Satellitt-bildene viser tydelig hvordan skogen er blitt erstattet med hundrevis av firkantede beiteområder for kveg. De siste tre årene har 1100 hektar skog blir borte hver måned fra paraguayansk Chaco, og med denne takten vil skogen være helt utslettes i løpet av 25 år.

Lovverket i Paraguay er tydelig på både urfolksrettigheter og miljøbeskyttelse, men i praksis blir disse lovene praktisert i svært liten grad. I oktober 2013 underskrev Horacio Cartes endog dekretet 453 som letter på kravet om miljølisenser noe som i praksis åpner for økt avskoging. Landbrukslobbyen er mektig i Paraguay, og alt tyder på at de vil få gode levevilkår under Horacio Cartes.

Paraguays 19 urfolksgrupper er svært kritiske til landbruksindustrien som har fortrengt dem fra sine opprinnelige leveområder. Genmodifisert soya har fortrengt mangfoldet som eksisterte tidligere. Piggtrådgjerder og skilt om privat eiendom møter indianerne der de før kunne ferdes fritt. Drikkevannet er blitt forurenset av kjemikalier fra landbruket, og enkelte samfunn har opplevd en økning i antall fostermisdannelser.

I Paraguay er en tredjedel av befolkningen fattige (lever for under to dollar om dagen), og mange av urfolkene havner i kategorien ekstremt fattige (lever for under én dollar om dagen). Urfolk scorer lavest på alle sosiale indikatorer som barnedødelighet, analfabetisme og levealder. Tapet av jorda har endret levemønsteret totalt, og mange har ikke taklet overgangen fra en nomadisk levestil til å være bofaste dagarbeidere i sentrale strøk. Forvitring av kulturell identitet, alkoholisme og høy selvmordsrate rammer stadig flere urfolkssamfunn.