Teksten er hentet fra Latinamerikanske løsninger, Latin-Amerikaboka 2012.

For nordmenn flest er Panama ensbetydende med Panamakanalen. Assosiasjonen er ikke uten grunn for kanalen og dens betydning for internasjonal skipsfart kan neppe overvurderes. Etter at Panama overtok drift og eierskap fra USA i 1999 har kanalen fått stadig større betydning for nasjonal økonomi. En økonomisk vekst på 6,8 prosent i 2011 og antatt vekst på 5,5 prosent i 2012 er en av de sterkeste i hele den latinamerikanske regionen og Human Development Index 2011 plasserer Panama som nummer 54, hele 62 hakk over Guatemala som ligger nederst på statistikken for regionen. En jevnere fordeling av godene er derimot fortsatt en utfordring i et land hvor 30 prosent av befolkningen lever i fattigdom. I tillegg er narkokriminalitet et voksende problem, selv om Panamas kriminalstatistikk er betydelig lavere enn i andre mellomamerikanske land.

President Martinelli, leder av partiet Cambio Democratico (CD), ble valgt i 2009 og

leder koalisjonen Alianza por el Cambio, et samarbeid mellom Martinellis parti og Partido Panameñista. Martinelli vant valget med nær 60 prosent av stemmene og er fortsatt populær etter tre år ved makten, men for å beholde folkets støtte må han svare på kritikken mot sin reformagenda, beskyldninger om diktatorisk lederstil og vise resultater i kampen mot kriminalitet. Som president har Martinelli fokusert på å effektivisere statlig byråkrati, gi markedsøkonomien gode kår, bekjempe kriminalitet og offentlig korrupsjon, samt reformere skattesystemet. I tillegg har han prioritert å styrke de diplomatiske forbindelser til USA, og samarbeidet med Mexico og Colombia i kampen mot organisert kriminalitet. Ratifisering av frihandelsavtalen med USA har vært en viktig sak for regjeringspartiet. USA er Panamas viktigste handelspartner og økt handel med USA var ett av Martinellis valgløfter. Martinelli har også fremmet forslag om å innføre to valgrunder i presidentvalget som per dags dato avgjøres i én valgomgang. Dette er vanlig ellers i regionen, men vil antagelig redusere mulighetene for opposisjonspartiet Partido Revolucionario Democratico (PRD) å vinne ved valget i 2014.

Martinellis muligheter til å realisere sine mål har blitt rammet av budsjettproblemer og manglende regjeringserfaring. Regjeringen har også måttet håndtere korrupsjonsanklager, blant annet for å ha overdratt store landområder gratis til firmaer som kan knyttes til flere av regjeringsmedlemmene. I tillegg har Martellis dominerende lederstil blitt kritisert for å overkjøre sivilsamfunnet. Et eksempel på dette er gruvereformen av 2011 som åpner for å etablere gruvevirksonhet i urfolksområder, en reform som møtte massiv motstand fra urfolksgrupper og miljøbevegelsen.

Historien bak konstruksjonen av kanalen er en historie om politisk maktspill, hvor kontroll over kanalen var av stor økonomisk og strategisk verdi. Panama var en del av Colombia frem til 1903 da de løsrev seg med USAs hjelp. Landet underskrev umiddelbart en avtale med USA om bygging av Panamakanalen. Denne stod ferdig i 1914 og var administrert av USA frem til 1999 da Panama overtok råderetten over kanalsonen. Overdragelsen av kanalen til Panama var et resultat av en avtale gjort i 1977 mellom USAs daværende president Jimmy Carter og Panamas president Torrijos. USA har fortsatt militært nærvær og egne rettigheter i kanalsonen, blant annet retten til å intervenere militært i kanalsonen dersom de mener USAs nasjonale sikkerhet er truet.

Panamas historie frem til 1990 har vært stormfull, med hyppige kupp. Styrker fra USA har intervenert fire ganger, senest da presidenten Manuel Noriega ble avsatt. Han hadde overtatt makten ved et kupp i 1983. Den 20. desember 1989 gikk 27 000 soldater fra USA inn i Panama og omringet Noriega og hans folk. Etter få dager overgav han seg og ble fraktet til Florida hvor han ble anholdt for narkotikaforbrytelser. Siden har forholdene vært rolige.

I 2007 begynte arbeidet med utvidelsen som etter planen vil stå ferdig i 2014 og doble dagens kapasitet. Prislappen er 31 milliarder kroner, tilsvarende 25 prosent av BNP. Samtidig utfordres kanalen av kanalplaner i Mexico og Nicaragua, selv om det foreløpig er uvisst hvorvidt det vil bli en realitet. Med smelting av polisen i nord kan det også tenkes at Nordvestpassasjen kan bli en konkurrerende rute for lasteskip.

Turisme er økonomisk stadig viktigere for Panama. Det er ikke bare Tigeren og Bjørnen i Janosch´ barnefortellinger som drømmer å reise til sommerfugllandet, som ordet Panama passende nok betyr. Turisme er i ferd med å bli økonomisk like viktig som kanalvirksomheten, og mange solhungrige nordamerikanere og europeere har fått øynene opp for Panama. Myndighetene har aktivt promotert landet som et pensjonistparadis og den eldre garde får økonomiske fordeler som rabatter på ulike tjenester. Magasinet International Living har fem år på rad gitt Panama utmerkelsen «Verdens beste land for pensjonister» og spesielt har mange nordamerikanere slått seg ned i Panama. I tillegg har helseturisme - medisinsk og kosmetisk behandling til halve prisen - blitt et viktig trekkplaster.

Promotering av økoturisme har også vært en viktig strategi. Regjeringen har ønsket å spille en deltakende rolle i bevaring av miljø, også internasjonalt. Panama underskrev Kyoto-avtalen i år 1999, UN-REDD avtalen mot felling av tropisk tømmer i 2009, og var vertsland for forberedelsesmøtene til klimatoppmøtet i Durban i 2011. WWF har likevel påpekt at ukontrollert tømmerhogst truer de tropiske skogene og at mye av landarealet mangler konkrete beskyttelsesstrategier. Panamas petroleumsavhengighet er en annen stor utfordring. Rundt 75 prosent av energiforbruket baserer seg på petroleum. Potensialet for vannkraftutbygging er stort, og det antas at store investeringer er påkrevd for å dekke energibehovet til den stadig økende næringsvirksomheten knyttet til kanalen.

Panama har ikke bare vært paradis for turister og pensjonister. Muligheten for hemmelige bankkonti har gjort landet til et internasjonalt finanssentrum og sikret en plass på OECDs «svarteliste». I 2011 inngikk imidlertid myndighetene en avtale om større åpenhet rundt bankvirksomheten, noe som fjernet dem fra listen over skatteparadiser. I en pressemelding erklærte OECDs leder Angel Gurria at Panama har jobbet effektivt for å oppfylle internasjonal standard på dette området, men advarte samtidig at OECD vil følge nøye med for at avtalene opprettholdes. Panama håper nå at dette vil åpne dørene for nye investeringer.

Panama sliter med skjev inntektsfordeling, og er et skoleeksempel på at sterk økonomisk vekst alene ikke kan sørge for folkets velferd. Fattigdommen er likevel redusert noe de siste årene og arbeidsløsheten halvert til 6 prosent i 2010. På mange områder ligger Panama mye bedre an enn sine naboland, spesielt når det gjelder utdannelse og helse; over nitti prosent av befolkningen er lese- og skrivekyndige og det er, ifølge CIA World Factbook, flere leger og sykehussenger per innbygger enn i noe annet land i Mellom-Amerika. Human Rights Watch har i tillegg få saker knyttet til Panama, den siste meldingen er myndighetenes harde håndtering av fagforeningsdemonstranter i 2010 da de erklærte nasjonal streik i protest mot en ny lov som begrenset fagforeningsaktiviteter. I sammenstøtet med politiet ble en arbeider drept, og i dagene som fulgte ble det rapportert rundt ti dødsfall.

Sosiale bevegelser i Panama har i den senere tiden vært spesielt opptatt av å forhindre den foreslåtte lovendringen som legger til rette for utenlandske investeringer innen gruvevirksomhet, som mange med god grunn frykter vil få alvorlige sosiale og miljømessige konsekvenser. I denne saken har miljøvernere, studenter, urbefolkning og andre aktivister funnet en felles kamp. Panamas urbefolkning teller rundt ti prosent av befolkningen og er fordelt på syv grupper. Mange lever i områder som vil berøres av potensielle fremtidige gruveprosjekter. Etter langvarig press fra sivilsamfunnet erklærte myndighetene i mars 2011 at Panama ville ratifisere ILO 169 og forhåpentligvis er dette begynnelsen på et bedre forhold mellom urbefolkningen og staten i årene som kommer.