FMLNs (Frente Farabundo Marti para la Liberación Nacional) valgseier bekrefter bruddet med høyresidens maktdominans i salvadoransk politikk og partiets sterke posisjon i El Salvador. Siden fredsavtalene ble underskrevet i 1992 har den tidligere geriljabevegelsen vært en stadig større utfordrer til høyresida og ARENAs (Alianza Republicana Nacional) vedvarende styre i El Salvador.

Maktarroganse, korrupsjon, manglende evne til å redusere kriminaliteten, økonomisk krise, store sosiale problemer og splittelser internt førte til økt misnøye hos befolkningen og bante veien til maktovertakelse i 2009. Da vant FMLN i allianse med den populære journalisten Mauricio Funes en historisk seier i presidentvalget, og tidligere geriljakommandanter kunne for første gang i El Salvadors historie innta regjeringsbyggene. Til tross for uenigheter og til tider sterke motsetninger mellom FMLN og Funes, som ble sett på som mer moderat enn deler av FMLN, var det også et konstruktivt samarbeid på mange måter. Sivilsamfunnet fikk større rom for påvirkning, det ble iverksatt en rekke tiltak for å avdekke og bekjempe korrupsjon, samt en rekke sosiale reformer innenfor helse og utdanning. Ikke minst gjorde Salvador Sánchez Cerén en god figur som utdanningsminister, noe som åpnet veien til presidentembetet.

Sánchez Cerén fikk god drahjelp av Oscar Ortiz som visepresidentkandidat. Ortiz har høstet stor annerkjennelse for sitt arbeid som ordfører i Santa Tecla, en av de viktigste byene i hovedstadsområdet. Han har lenge vært sett på som en av de mer moderate frontfigurene i FMLN, og blant annet privat sektor har uttrykt stor tillit til Ortiz. Sánchez Cerén er svært populært innad i FMLN, noe som var avgjørende for å sikre sterk mobilisering av grasrota under valgkampen.

Presidentvalget i mars 2014 ble imidlertid mer spennende enn de fleste hadde forutsett. FMLN vant første valgrunde med ti prosentpoeng over ARENA, og ledet klart på alle meningsmåler før andre valgomgang. Derfor var det overraskende da valgresultatene viste nærmest dødt løp mellom de to partienes kandidater. Etter flere dager med usikkerhet og protester fra ARENA, ble FMLN og Sánchez Cerén erklært valgets vinnere av valgrådet, med 50,22 prosent av stemmene og knappe 6400 flere stemmer enn ARENA. Det jevne valgresultatet skyldes i stor grad at ARENA ikke satte i gang sitt enorme valgapparat før ukene før andre valgomgang. I tillegg fikk ARENA flesteparten av stemmene til velgerne som hadde stemt på høyrealliansen UNIDAD i første valgomgang. Resultatene fra andre valgomgang viser at det sitter langt inne å gi sin stemme til FMLN for mange salvadoranere. Dette til tross for at mange har mistet troen på ARENA som politisk alternativ.

Den salvadoranske høyresiden har de siste årene vært preget av splittelser og stridigheter, både internt i ARENA og mellom utbrytere og andre partier på høyresida. Flere i toppledelsen i ARENA trakk seg i protest eller kritiserte offentlig partiets valg av San Salvador ordfører Norman Quijano som presidentkandidat foran valget i 2014. Utbryterpartiet fra ARENA, GANA (Gran Alianza Nacional), klarte å samle de andre høyrepartiene i en koalisjon ledet av tidligere president Tony Saca. Mange trodde dette ville bety slutten på ARENAs sterke posisjon i salvadoransk politikk, og at det var mulig å få til et sterkt høyrealternativ som reell utfordrer til partiet. Valgresultatet, samt vanskelige samarbeidsforhold mellom de andre høyrepartiene, viste imidlertid at det er for tidlig å avskrive ARENA som maktfaktor i El Salvador.

Kommune- og parlamentsvalgene i mars 2015 vil være en viktig måling av både Sánchez Ceréns popularitet og ARENAs styrke. Flere meningsmålinger viser dødt løp mellom de to i parlamentsvalget, mens mye tyder på at FMLN igjen kan overta ordførervervet i landets hovedstad etter to perioder under ARENA.

De siste årene har det blitt iverksatt en rekke valgreformer. En av disse gjør det nå mulig for velgerne å stemme i nærheten av der de bor. Dette er gjennomført for å blant annet øke valgdeltakelsen, men gjorde ikke noe betydelig utslag på valgdeltakelsen under presidentvalget i 2009.

Fra og med valgene i 2015 vil sammensatte kommunestyrer med representasjon av flere partier bli innført i alle landets kommunestyrer. Dette vil by på mange utfordringer for lokalpolitikere som må omstille seg fra å styre uten å forhandle med andre partier enn sitt eget, til en hverdag hvor de vil være avhengige av støtte fra andre partier for å kunne gjennomføre sin politikk.

En grundig gjennomgang av manntallet er et annet tiltak som er gjort for å sikre et mer gjennomsiktig og brukervennlig valgsystem. Men det er fortsatt usikkert når El Salvador er modent for en reform som fører til avpolitisering av valgrådet (Tribunal Supremo Electora). Diskusjonen dukket opp igjen etter at ARENA uttrykte mistillit til valgrådet etter presidentvalget, uten at de kom med konkrete eksempler eller bevis på manipulasjon av valget fra valgrådets ledelse. De største partiene sitter med hver sin representant i valgrådet, og et uavhengig valgråd ville vært et stort skritt mot et mer demokratisk valgsystem i El Salvador.

Under Funes’ regjering ble det iverksatt en rekke sosiale reformer for å styrke tilgangen på utdanning og helse for store deler av befolkningen. Skolepakker til den fattigste delen av befolkningen har bidratt til å styrke familieøkonomien, men har fortsatt ikke gjort et stort utslag i gjennomsnittsnivået for antall år på skolen. Andre tiltak innenfor utdanning er gratis melk til alle elever, og alfabetiseringskampanjer. De siste har ført til at 20 kommuner nå er erklært frie for analfabetisme. Bedre helsetilbud i lokalsamfunnene har gjort grunnleggende helsetjenester mer tilgjengelig.

Disse reformene har bidratt til å øke FMLNs popularitet hos de fattigste i urbane og rurale strøk, en velgergruppe som tradisjonelt har stemt på ARENA. Den nye regjeringen har videreført disse tiltakene, i tillegg til fortsatt satsing på gjenoppbygging av landbrukssektoren. Nye støtteprogram for småskalabønder har ført til økt produksjon av basismatvarer. Både den nåværende og forrige regjeringen har også jobbet mye med å styrke statlige institusjoner for å bedre statens kapasitet til å iverksette planer og gjennomføre nødvendige tiltak ved naturkatastrofer eller andre nødssituasjoner. Men verken den forrige eller dagens regjering har klart å få fart på økonomien. Med en årlig vekst på om lag to prosent klarer ikke landet å komme seg ut av den økonomiske krisen som rammet landet i 2007/2008. Utenlandsgjelden vokser, og produksjonen av varer for det nasjonale markedet eller eksport er lav.

Den sittende regjeringen har imidlertid fått gjennom noen skattereformer. Selv om de er for små til å ha stor effekt på skatteinnsamlingen, er dette små skritt i riktig retning. Skatteinntekter utgjør en liten andel av El Salvadors brutto nasjonalprodukt (BNP), og landet er blant de med lavest andel skatteinntekter av BNP i Latin Amerika. Skattereformene har møtt sterk kritikk og motstand fra høyresiden og deler av privat sektor. Den økonomiske eliten i El Salvador har imidlertid blitt mer mangfoldig og framstår ikke lenger som en samlet kraft. Til tross for økonomisk bakevje har fattigdommen blitt redusert fra 34,5 prosent i 2012 til 28,9 prosent i 2013 ifølge tall fra det salvadoranske finansdepartementet. El Salvador er svært avhengig av importerte varer, også basismatvarer. Dette gjør landet sårbart for endringer av matvarepriser på verdensmarkedet. For at nedgangen skal være varig må landets økonomi styrkes gjennom blant annet økt landbruksproduksjon og flere jobber.

Siden fredsavtalene har vold og kriminalitet vært en av de største utfordringene i El Salvador. Kriminelle og voldelige ungdomsgjenger, de såkalte maras, dominert av Mara Salvatrucha (MS-13) og Barrio 18, har av mange vært utpekt som hovedansvarlige for landets skyhøye drapstall og kriminalitetsrater. Selv om El Salvadors kriminalitetsproblem er mer kompleks enn til å kun forstås i lys av gjengproblematikken, har gjengene utviklet seg til å bli stadig mer profesjonelle og voldelige utover 2000-tallet. I 2012 ble det inngått en våpenhvile mellom de to største gjengene, og dette førte til en sterk reduksjon i antall drap, fra omtrent 4000 i året til om lag 2500 i 2012. Våpenhvilen var svært omstridt og regjeringens rolle i den har aldri kommet helt fram. Den forvitret utover 2014, og mot slutten av året var landet tilbake på omtrent 4000 drap i året.

Med 13 drap i døgnet og 68,6 drap per 100 000 innbygger er El Salvador igjen det nest voldeligste landet i Latin-Amerika, etter nabolandet Honduras. Voldsbildet er imidlertid komplekst. I tillegg til gjengproblematikken er narkotikatrafikk, andre former for organisert kriminalitet og vanlig sosial vold også en del av et sammensatt kriminalitets- og voldsbilde som preger det salvadoranske samfunnet.

Den nye regjeringen har vektlagt viktigheten av forebyggende arbeid for å få til en varig nedgang av voldsnivået. Dette innebærer et bedre tilbud til ungdom i utsatte områder, mer dialog og kontakt mellom politi og lokalsamfunnene, tiltak som kan føre til flere arbeidsplasser for ungdom, samt rehabilitering av gjengmedlemmer. Samtidig trengs det flere tiltak for å styrke rettssystemet og fengselsvesenet. Opposisjonen har kritisert regjeringen for manglende evne til å redusere voldsnivået i landet, Ikke minst er dialog med gjengledere svært kontroversielt. For å øke sin popularitet må den nye regjeringen nødt til å vise resultater på kort sikt.

I likhet med valgrådet, preges rettssystemet i El Salvador av partipolitiske interesser. Medlemmene i høyesterett utnevnes av Parlamentet, og utnevnelsene er ofte et resultat av hestehandel mellom partiene. Ikke minst var utnevnelsen av riksadvokaten omstridt og kritisert av sivilsamfunnsorganisasjoner. Den nye riksadvokaten ble utnevnt etter flere ukers forhandlinger og en del av en pakke hvor andre viktige verv innenfor rettssystemet ble fordelt.

De siste årene har det skjedd viktige endringer i likestillingspolitikken i El Salvador. I 2011 ble landets første likestillingslov vedtatt, og landet har også fått en lov mot vold mot kvinner. Det har også blitt satset mer systematisk på å bygge opp en velfungerende statsinstitusjon som har ansvar for utarbeidelse og iverksettelse av planer for implementering av lovverket. Ciudad mujer, «Kvinnebyen», har blitt FMLN-regjeringens utstillingsvindu for likestillingspolitikken. I fem sentre i ulike deler av lander samarbeider ulike departementer og statlige institusjoner slik at de kan tilby et helhetlig tilbud til kvinner. De har en særlig satsning på å styrke kvinners økonomiske rettigheter, forebygge vold, bedre helsetilbud og tilbud til kvinner som er utsatt for vold. Men det gjenstår fortsatt mye. El Salvador har totalforbud mot abort. Flere unge kvinner sitter fengslet etter spontanaborter, mistenkt for å ha framprovosert aborten. Konservative krefter på begge politiske sider, og både den katolske og evangeliske kirkens sterke posisjon i El Salvador, hindrer oppmyking av abortloven.

El Salvador er blant de mest utsatte landene for klimaendringer. Dette har sammenheng med overutnyttelse av naturressursene, og mange års fravær med tiltak for å ivareta miljøet. Kun to prosent av landets territorium er dekket av skog, men El Salvador har de siste årene jobbet for å få på plass en strategi for redusert avskogning gjennom programmet REDD+. I 2013 la miljøverndepartement fram en strategi for å møte klimaendringene. Flere sivilsamfunnsorganisasjoner jobber nå aktivt for å få på plass en nasjonal klimalov for å sikre lovfestede tiltak og en statlig politikk for å redusere effektene av klimaendringene.

Den forrige regjeringen gjorde viktige grep for å forhindre ytterligere forringelse av El Salvadors allerede svært utarmede naturressurser. Nye konsesjoner til utenlandske gruveselskap ble stoppet. De fikk imidlertid kritikk fra miljøorganisasjoner for å ikke stoppe to store damprosjekter, som vil ha konsekvenser for nærliggende landsbyer. Innenfor landbrukssektoren fortsetter sukkerproduksjon å ta opp viktige arealer på bekostning av matproduksjon. Utbygging av turistkomplekser, boligkomplekser eller annen kommersiell virksomhet øker presset på naturressursene. Med unntak av gruvedrift, er det hovedsakelig nasjonale investorer og forretningsmenn som står bak utbyggingsprosjektene eller plantasjedrift.

El Salvador er svært avhengig av verden rundt seg. Landet er helt avhengig av pengeoverføringer fra de 2-3 millioner salvadoranerne som er bosatt i utlandet, de aller fleste i USA. Pengeoverføringene utgjør om lag 15 prosent av brutto nasjonalprodukt, og utgjør omtrent 25 000 millioner dollar. Det er derfor viktig for den salvadoranske regjeringen å opprettholde et godt forhold med USA, slik at de også kan styrke salvadoranske immigranters forhold og rettigheter i USA. FMLN har gjort høyresidens spådommer til skamme, og har et godt forhold til Obama-administrasjonen og har sikret nye avtaler som gir flere salvadoranere lovlig opphold. Samtidig har regjeringen jobbet aktivt for å bygge gode statlige relasjoner med Cuba og landene i handelssamarbeidet ALBA. El Salvador er ikke medlem av ALBA, men har et tett samarbeid. Sammen med de andre mellomamerikanske landene undertegnet El Salvador en samarbeidsavtale med EU (Acuerdo de Asociación). Samarbeidsavtalen er hovedsakelig for å øke det økonomiske samarbeidet mellom EU og Mellom-Amerika, men innebærer også intensjon om økt politisk samarbeid samt bistand fra EU til regionen. I 2014 opprettet El Salvador kommersielle forbindelser med Kina, men landet har fortsatt diplomatisk samarbeid med Taiwan.

Norges samarbeid med El Salvador ble styrket i perioden 2009-2013. Men etter regjeringsskiftet i Norge er El Salvador nå et av landene som er strøket fra listen over Norges offisielle bistandsland. Norsk Folkehjelp og Caritas er blant de få norske organisasjonene som støtter prosjekter i El Salvador. Sosialistisk Venstreparti har lenge hatt et partisamarbeid med FMLN.