Etter indre selvstyre fra 1964, ble Belize selvstendig i 1981. Belizes parlament er bygget opp etter britisk mønster og politikken domineres av to partier: det sentrumsorienterte People’s United Party (PUP) og det mer høyreorienterte United Democratic Party (UDP). UDP var lenge sett på som det evige opposisjonspartiet, men har siden 2008 hatt flertall i parlamentet og følgelig også regjeringsmakten. Dean Barrow ble landets første svarte statsminister i 2008 og har sittet ved makten siden. Neste nasjonale valg er i mars 2016.

Belize er transittland for narkotikahandel mellom Sør-Amerika og USA og har blant annet som følge av dette et stort problem med voldskriminalitet. Tall fra FN viser at Belize har en ekstremt høy mordrate og i 2013 var landet det sjette mest voldelige i verden. I gjennomsnitt er det de siste årene registrert omkring 40 drap per 100 000 innbyggere. Flertallet av drap skjer i Belize City, hvor gjengkriminalitet er et vedvarende problem.

Grunnskoleutdanning i Belize er obligatorisk for alle mellom 6 og 14 år. Foreldre som ikke sørger for at barna regelmessig møter på skolen kan bli bøtelagt. Selv om grunnskolen i utgangspunktet er gratis, medfører utgifter til for eksempel uniformer og skolemateriell en stor belastning for mange fattige familier. Dette fører til at en stor andel barn og unge ikke fullfører grunnskolen. En rapport fra Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) utgitt i 2013, peker på de store utfordringene innen utdanningssektoren i Belize og det faktum at flere unge i dag er utenfor skolesystemet enn innenfor. Dette fører naturlig nok til at mange har problemer med å komme inn på jobbmarkedet.

Belize er medlem av Samveldet av nasjoner (Commonwealth of nations). Båndene til Storbritannia har imidlertid avtatt noe siden uavhengigheten i 1981, mens båndene til USA har blitt styrket. En rekke belizere bor og jobber i nordamerikanske byer. Belize er kulturelt og historisk knyttet vel så mye til Karibia som Mellom-Amerika og er medlem av CARICOM (Caribbean Community). Siden 1991 har landet også vært medlem av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

Spanjolene utforsket kysten av det som i dag er Belize allerede i 1531, men fant området, som stort sett bestod av ugjennomtrengelig jungel, uinteressant. Fra 1638 slo britiske pirater seg ned, og ved å bruke slaver fra Jamaica begynte de utførsel av tresorter som mahogni. I 1783 ble grensene for Belize fastsatt og en traktat slo fast at britene rettmessig kunne utnytte området økonomisk. Både Mexico og Guatemala gjorde i 1821 krav på Belize, som fremdeles ikke var offisiell britisk koloni. Mexico har senere frafalt sitt krav. Storbritannia og Guatemala inngikk i 1859 en traktat som ga Storbritannia herredømmet over området. Til gjengjeld skulle britene bygge en vei mellom Belize og Guatemala. Dette løftet ble imidlertid aldri oppfylt, noe som førte til at Guatemala i ettertid har vurdert den inngåtte traktaten som ugyldig.

Først i 1991 anerkjent Guatemala Belize som en selvstendig stat, men fulgte opp med et krav om forhandlinger for å endelig fastsette grensen mellom de to landene. Beliziske myndigheter mener kravet om grensejusteringer er uakseptabelt og det har flere ganger vært ført forhandlinger mellom de to landene. Forhandlingene har ikke ført fram, men i desember 2008 kom man til enighet om å overlate løsningen av den langvarige konflikten til Den internasjonale domstolen i Haag, under den forutsetningen at folket i begge land gir sin tilslutning til dette gjennom folkeavstemninger. Folkeavstemninger var planlagt gjennomført på samme tid i begge land 6. oktober 2013, men er nå utsatt på ubestemt tid.

Selv om Belize har det nest høyeste inntektsnivået per innbygger i Mellom-Amerika, skjuler et slik gjennomsnittstall enorme forskjeller mellom rik og fattig. Tall fra 2013 viser at 41 prosent av befolkningen i Belize lever under fattigdomsgrensen og at arbeidsledigheten er på 15,5 prosent. Regjeringens ekspansive penge- og finanspolitikk, initiert i september 1998, førte til BNP-vekst i snitt nesten 4 prosent i 1999 til 2007. Veksten falt imidlertid til 0 prosent i 2009, som følge av den generelle økonomiske nedgangen, naturkatastrofer, og et midlertidig fall i oljeprisen. Den vokste noe igjen til 2,5 prosent i 2013, men perioden med svak økonomisk vekst og en stor offentlig gjeldsbyrde førte etter hvert til store problemer. I januar 2013 kunngjorde regjeringen at den hadde kommet til en avtale med kreditorer for å restrukturere sin store gjeld på 544 millioner amerikanske dollar.

Landets viktigste inntekter kommer fra turisme, etterfulgt av eksport av marine produkter, sitrus, sukker og bananer. De største handelspartnerne er USA og Storbritannia, i tillegg til Tyskland og Mexico. Belize har delvis fungert som skatteparadis for utenlandske virksomheter og skiftende regjeringer har gjennom mange år ført en liberal konsesjonspolitikk overfor utenlandske selskaper. Den offentlige gjelden er høy og i 2013 var landet et av verdens 13 mest gjeldstyngende.

Det ble funnet olje i Belize i 2006, men oljevirksomheten er omstridt og har foreløpig ikke bidratt med store inntekter til statskassen. Striden rundt oljeletingen skyldes ikke minst at den ofte foregår i sårbare naturreservater. Belize har verdens nest største sammenhengende korallrev utenfor sin kyst, Barrier Reef. Oljevirksomhet i dette området kan potensielt forårsake enorme skader på plante- og dyrelivet. Miljøorganisasjoner og andre sivilsamfunnsrepresentanter har engasjert seg sterkt mot leting etter olje til havs, noe som i 2013 førte til at Høyesterett annullerte alle kontrakter som var gitt til denne type oljeboring.

Innbyggerne i dette lille landet med grense til Guatemala og Mexico har svært forskjellig kulturell bakgrunn. Selv om engelsk er det offisielle språket, snakker mange av landets innbyggere også andre språk, slik som spansk, kreol, garifuna, qekchi og mopan. Landets urbefolkning er direkte etterkommere av de opprinnelige innfødte innbyggerne på Yucatan-halvøya. Det er i dag tre maya-grupper i Belize: yucatec, mopan, og q'eqchi.

Yucatec-befolkningen kom til Belize i midten av forrige århundre som flyktninger fra krigshandlinger i Mexico. De bor nå primært i byene Corozal, Orange Walk og San Ignacio.

Folkegruppa mopan flyttet til Belize i 1880 årene fra Petén-regionen i Guatemalafor å unnslippe beskatning og tvangsarbeid. Det ligger Mopan-bosetninger i SanAntonio i Sør-Belize, og det finnes også noen i Cayo-distriktet.

Q'eqchi-befolkningen kom til Belize på 1870-tallet for å unnslippe slaveri hos tyske kaffedyrkere i Guatemala. De slo seg ned i lavlandet langs elver og bekkerog etablerte rundt 30 små isolerte landsbyer over hele Toledo-distriktet sør i landet. På grunn av sin isolasjon, har Q'eqchi forblitt landets fattigste og mest forsømte minoritet.

De ulike mayagrupperingene som lever i Belize i dag livnærer seg hovedsakelig som bønder. Særlig mopan- og q’eqchi-befolkningene i Sør-Belize har tatt vare på sin kulturelle identitet, samt kollektive og bruksbaserte rettigheter til jorden de dyrker. Disse rettighetene har vært omstridte og det har vært flere rettsprosesser de siste årene, hvor blant annet myndighetene har bestridt statusen til disse folkegruppene som urfolk. Mange opplever stadige inngrep i sine landområderblant annet som følge av storskala tømmerhogst og petroleumsvirksomhet, noesom igjen truer deres tradisjonelle territorier og levemåte.