På Haiti lever nær 80 prosent av befolkningen på knappe 10 millioner under fattigdomsgrensen, og cirka 70 prosent av landets arbeidsstyrke er arbeidsledig. Infrastrukturen er i svært dårlig forfatning og 98 prosent av landet er avskoget. At Haiti på toppen av dette skulle oppleve jordskjelvet i januar 2010, som la hele byer og halve hovedstaden i grus, er nesten for mye å ta inn over seg. Gjenoppbyggingsprosessen er i gang selv om fremdriften går sakte. Befolkningen er mer og mer frustrert over manglende synlige resultat etter det rekordstore internasjonale engasjementet etter jordskjelvet.

Haiti har historisk sett aldri opplevd lengre perioder med politisk stabilitet. Det er et av de landene i verden som har hatt flest statskupp. Politikere generelt har liten eller ingen troverdighet hos befolkningen. Korrupsjon er gjennomtrengende i alle ledd, og i tillegg oppfatter mange at politikk er farlig, noe som også hindrer flere kvinner fra å gå inn i politikken.

Den sittende presidenten, Michel Martelly, er en kjent og populær musiker under kallenavnet Sweet Mickey. Martelly var helt uten politisk erfaring da han stilte som presidentkandidat i 2010 og representerte et alternativ utenom det etablerte og korrupte politiske miljøet. Første valgomgang ble avholdt 28. november 2010 i et land svært preget av jordskjelvkatastrofen. Valget bar preg av uro og uregelmessigheter, og en ny valgomgang ble avholdt 20. mars 2011. Et av de største politiske partiene, tidligere presidents Aristides Fanmi Lavalas,ble utestengt fra valget, med påfølgende protester og demonstrasjoner fra Lavalas-tilhengere. Samtidig returnerer både ex-diktator Baby Doc Duvalier til Haiti etter 25 år i eksil i Frankrike, og Aristide fra eksil i Sør-Afrika siden 2004. Det internasjonale samfunnet, representert ved Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), grep inn og håndterte opptellingen av stemmene, som resulterte i seier til Martelly.

Det har gått tre år siden Martelly kom til makten og befolkningen begynner å bli svært utålmodige: De ønsker skoler, sykehus, hus og jobber. Det har de siste par årene vært gjennomført flere større demonstrasjoner mot Martelly og hans regjering. Skandalene har vært mange og involverer presidentens nærmeste familie og venner. Underslag av penger, kidnappinger, drap og narkotrafikk er noen av beskyldningene.

Mandatene til 130 ordførere gikk ut i 2012, og disse stillingene er nå besatt av midlertidige kommunalt ansatte, oppnevnt av Martelly. Det er ulike grunner til at valget ennå ikke er gjennomført. Et av hovedproblemene er mangel på et nøytralt og uavhengig valgråd som skal lede valget. Det har vært gjennomført flere forsøk på å sette sammen et permanent valgråd, uten hell. Opposisjonen og flere parlamentsmedlemmer har nektet å stemme for presidentens forslag til ny valglov. Valget står om 2/3 deler av Senatet, samtlige av de 99 medlemmene i Deputertkammeret og alle ordførere i landet. Martelly har stort press fra de internasjonale partnerne til å gjennomføre valg. De store internasjonale donorene holder tilbake midler til Haiti inntil demokratiske valg gjennomføres. Samtidig beskylder opposisjonen regjeringen for bevisst å utsette valget for å kunne styre ved dekret. Siden desember 2014 har den politiske uroen økt i intensitet, med resultat at statsminister Lamothe forlot sin post. Den 12. januar 2015 ble nasjonalforsamlingen oppløst. President Martelly har satt sammen en ny samlingsregjering med lovnad om at valg skal gjennomføres i løpet av 2015. Han har støtte fra det internasjonale samfunnet inkludert FNs sikkerhetsråd, som mener han har forsøkt å finne løsninger til den politiske krisen.

I 2014 hadde FNs fredsbevarende styrke, MINUSTAH, 10 års jubileum på Haiti. MINUSTAH kom inn i landet i 2004 etter at president Aristide flyktet under dramatiske omstendigheter,og landet nærmet seg en borgerkrigsliknende tilstand. Aristide mener selv at USA sto bak statskuppet. Han bodde i eksil i Sør-Afrika frem til han returnerte til Haiti i 2011.

Før jordskjelvet utgjorde FN-styrken 7000 soldater, 1900 politioffiserer og 500 sivile FN-personell fra 45 land. FN-styrken ble økt med 2000 soldater og 1500 politi etter jordskjelvet. FNs mandat er å observere og sikre oppbygging av demokratiske institusjoner, opplæring av et sivilt politi og støtte til reform av det juridiske systemet. MINUSTAH har vært med å stabilisere sikkerhetssituasjonen i de store slumområdene hvor kriminelle gjenger opererer.

MINUSTAH har imidlertid liten støtte blant befolkningen på Haiti. De oppfattes av mange som en pengemaskin som eliten tjener penger på gjennom utleie av hus, hotellrom og biler. FN-soldater har vært involvert i flere seksuelle overgrepsskandaler og er synlige gjester på strendene langs kysten forbeholdt utlendinger og Haitis elite. Det er liten tvil om at kilden til koleraepidemien som ble innført i oktober 2010 stammer fra den nepalske FN-basen, som brukte en nærliggende elv til å dumpe eget avfall. Lokalbefolkningen i Artibonite bruker også den samme elva, til bading, vasking av klær og som drikkevannskilde. Så langt er over 8500 personer døde som følge av koleraen, og over 600 000 har vært syke. FN nekter å ta ansvar, og har avvist krav om erstatning fra ofrene og deres familier med begrunnelse i FNs immunitet.

Haiti er på mange vis et todelt land, hvor den økonomiske eliten i landet, omtrent fem prosent av befolkingen, eier det meste av landområder, fabrikker og bedrifter. De har monopol på de viktigste varene som konsumeres: ris, olje, egg og byggematerialer. De siste årene har en rekke luksushotell blitt bygd i Port au Prince. Her vil du treffe Haitis elite og utenlandske business- og bistandsfolk. Haitis elite menger seg lite med resten av befolkningen, men de samarbeider med den til enhver tids sittende regjering. Verdier som skapes fordeles ikke på den fattige, svarte majoriteten, men sendes ut av landet. Haiti ligger brakk etter mange år med dette systemet. I 2013 var Haiti rangert som nummer 168 av 186 land i UNDPs Human Development Index, en nedgang fra 161 plass i 2012.

Menneskerettighetssituasjonen i Haiti karakteriserer som alvorlig av Amnesty International og Human Rights Watch. Grunnleggende sosiale og økonomiske menneskerettigheter, som rett til utdanning og helse, er for majoriteten av befolkningen svært begrenset. På Haiti jobber tusenvis av barn som restavek, det vil si gratis hushjelp for familier i byene. Disse lever under slavelignende forhold, behandles som annenrangs borgere og blir ofte utsatt for fysisk og seksuell vold i familiene der de arbeider.

Myndighetene i Haiti driver cirka 25 prosent av grunnskolene, resten drives av privatpersoner, organisasjoner og misjonærer. Det er dårlig kvalitet over majoriteten av de private skolene. Bare 30 prosent av lærerstaben på Haiti er kvalifiserte pedagoger. I gjennomsnitt går barn under fire år på skole. Jordskjelvet i 2010 ødela 80 prosent av skolene i de rammede områdene. Ca 50 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter. Omtrent 40 prosent av innbyggerne på Haiti mangler dessuten tilgang til rent vann.

Rettsvesenet på Haiti er kjent for å være korrupt og dysfunksjonelt. Forholdene i haitianske fengsler er blant de verste i verden og ligger langt under internasjonale minimumskrav for behandling av innsatte. Over 70 prosent av de innsatte sitter i langtidsvaretekt uten gyldig dom. I gjennomsnitt kan man sitte varetektsfengslet i ett år – og i noen fengsel så lenge som seks år, uten dom. Lovverket og rettsvesenet er skrevet og opererer på fransk, noe som hindrer mange av de innsatte å forstå egen saksgang og ikke minst egne rettigheter. Majoriteten av de innsatte tilhører den fattige delen av befolkningen og behersker bare kreolsk.

Forholdet til nabolandet Den dominikanske republikk er anstrengt og komplekst. Fattige haitianere har i generasjoner emigrert til nabolandet på jakt etter et bedre liv. Mange av disse ble opprinnelig oppfordret av den dominikanske staten til å komme for å jobbe på sukkerplantasjer og i jordbruket. Haitianere og dominikanere av haitiansk avstamming er blant de fattigste i landet, og mange oppholder seg der ulovlig. Det anslås at det bor cirka 800 000 haitianere i Den dominikanske republikk. I september 2013 slo konstitusjonsdomstolen i Den dominikanske republikk fast at alle statsborgerskap og fødselsattester gitt til barn av utlendinger uten lovlig opphold, og som er født i landet etter 1929, skal gjennomgås fordi de er å anse som ulovlige. Det betyr i praksis at flere hundre tusen haitianere risikerer deportasjon til Haiti og at de kan miste retten til å jobbe, utdanning, helse. Dommen er møtt med massiv fordømmelse fra det internasjonale samfunn og menneskerettighetsforkjempere. Avgjørelsen ble delvis omgjort i mai 2014, men fortsatt er fremtiden til tusenvis av mennesker uavklart.

Den 2. februar 2015 var fristen for å søke om statsborgerskap for borgere født av foreldre uten gyldig opphold. Omtrent 110 000 personer er estimert til å være kvalifisert for å søke, men bare 5400 søknader var kommet inn etter at fristen var gått ut ifølge tall fra Amnesty International.

USA er en svært viktig aktør i Haiti. Geografisk er det kort avstand mellom landene, og årlig forsøker tusenvis av haitianere å nå USA, i dårlige og overfylte båter. Mange av disse såkalte Boat People rekker aldri frem til Florida, enten fordi de omkommer på havet eller fordi de blir tatt hånd om av amerikansk kystvakt og returnert til Haiti. Det bor omtrent 700 000 haitianere i USA og mange driver aktiv lobbyvirksomhet overfor amerikanske myndigheter om den bilaterale støtten til landet. USA har bidratt med milliardbeløp til gjennoppbyggingen av Haiti etter jordskjelvet. Haiti er et av de største transittlandene for narkotika som ender opp i amerikanske byer. Kampen mot narkotrafikk, organisert kriminalitet, inkludert menneskesmugling, er en av hovedsatsningene til USA i regionen.

Norge har bidratt med noe støtte til Haiti de siste 10 årene, primært gjennom freds- og forsoningsarbeid. Etter jordskjelvet i 2010 har Norge økt sitt engasjement med fokus på regional utvikling sør i landet. Programmene som støttes er forebygging av naturkatastrofer, naturressursforvaltning, jordbruk, privat sektor, ren energi og turisme. Norge støtter arbeidet mot seksualisert vold på Haiti gjennom et prosjekt hvor norske politirådgivere jobber sammen med haitiansk politi for å styrke lokal kompetanse på dette feltet. Siden 2014 har den norske Regjeringen valgt ut 12 såkalte fokusland hvor Norges innsats skal styrkes, deriblant Haiti som det eneste landet i Latin Amerika.

Andre norske aktører på Haiti er Kirkens Nødhjelp som jobber med lokale partnere om tilgang til rent vann, katastrofeforebygging, bygging av skoler, utdanning av kvinner, og Prosjekt Haiti som driver utdanningsprosjekt for barn og ungdom, yrkesopplæring og entreprenørskap for kvinner.

En kort oppsummering av Haitis tilstand er deprimerende og trist lesing. Likevel, er det noe man har fått illustrert i dette landet, så er det at det haitanske folket kan reise seg – så å si uansett motstand. En av de største satsningene til regjeringen Martelly er turisme, som mange mener vil kunne skape store økonomiske muligheter for landet.