Latin-Amerikagruppene i Norge

Land i Latin-Amerika

Foto: Kristin Sandberg
Guatemala

Guatemala

Til tross for historisk folkelig mobilisering gjennom store deler av fjoråret ruller Guatemalas militære, politiske og økonomiske elite videre med et nytt ansikt i presidentpalasset.

2015 ble et begivenhetsrikt år i Guatemala. 25 april sprakk korrupsjonsskandalen La Línea som senere på året skulle felle både presidenten, visepresidenten og andre med fremtredende posisjoner i maktapparatet. Det har lenge vært urolig i rurale deler av landet, og både urfolk og bondebevegelser har vært svært kritiske til det økende presset fra internasjonal kapital i utvinningsindustrien som har medført store menneskelige og miljømessige lidelser. Til tross for dette, og misnøyen knyttet til økende vold og kriminalitet, var det først da korrupsjonsnettverket med kontakter høyt oppe i statsapparatet ble avdekket at landet så en massiv folkelig mobilisering.

Korrupsjon, folkelig mobilisering og presidentvalg

Hver lørdag fra 25. april til generalstreiken 27. august tok titusenvis av mennesker til gatene i Guatemalas byer for å protestere mot korrupsjon. Demonstrantene krevde presidentens avgang, at det forestående presidentvalget skulle utsettes og at valglovene skulle reformeres. Utenom disse hovedpunktene hadde demonstrantene lite til felles. Det som var nytt med demonstrasjonene i 2015 var det faktum at de samlet folk på tvers av etnisitet, ideologi og klasse.

Stemmene til de rasende folkemassene i Guatemalas gater fikk etter hvert konsekvenser, og visepresident Roxana Baldetti var den første som falt, drøyt to uker etter at protestene startet. Først i september, like før første omgang i presidentvalget, gikk Otto Perez Molina av. Den tidligere presidenten ble fratatt sin politiske immunitet og blir nå etterforsket. Mobiliseringen i Guatemala var et resultat av korrupsjonsavsløringer som ble mulige takke være samarbeidet mellom den FN-oppnevnte kommisjonen mot straffefrihet (CICIG) og et noe styrket rettsvesen. Pressen spilte også en viktig rolle. Guatemalanske medier har vært kommersielle og kontrollert av den tradisjonelle eliten, men de siste årene har en rekke nettaviser (Plaza Pública, Nómada, Centro de Medios Independientes) kommet sterk på banen, med undersøkende og kritisk journalistikk.

Selv om den korrupsjonsanklagede presidenten ble tvunget til å gå av, er ingen reformer eller strukturelle endringer i sikte. I oktober 2015 ble en ny president valgt. Jimmy Morales, tidligere komiker og pastor, inntok presidentpalasset den 14. januar 2016. Selv om han er tilsynelatende ny i politikken, har han tydelige og sterke koblinger til flere aktører fra borgerkrigen, etterretningsmilitære, offiserer med bånd til illegale nettverk og noen offiserer som var delaktig i massakrer på 1980 tallet. Morales har også fått støtte fra den mest konservative fløyen av næringslivet og fra de evangeliske pinsemenigheter.

I januar 2016 ble 18 pensjonerte militære arrestert for forbrytelser mot menneskeheten under borgerkrigen. Blant de arresterte var militære med tette bånd til Morales. Etter arrestasjonene har man sett at familiene til de militære og deres organisasjoner organiserer demonstrasjoner for å kreve løslatelse av de militære. Arrestasjonene kunne gitt Morales muligheten til å løsrive seg fra sine dårlige forbindelser i militæret, styrke sitt bånd til CICIG og støtte rettsapparatets arbeid. Dette virker imidlertid lite sannsynlig. Den nye regjeringen består av folk med bånd til næringslivets tenketanker, eksmilitære og til en korrupt maktring fra statlig San Carlos Universitetet. Samtidig, den revolusjonære, feministiske og lesbiske aktivisten Sandra Moran ble også valgt til kongressen sammen med to andre fra en politisk koalisjon som hadde sitt utspring i folkelige mobiliseringer mot gruvedrift.

Spørsmålet for 2016 er om CICIG og rettsapparatets arbeid blir støttet av den nye presidenten, og om sivilsamfunnsorganisasjonene klarer å arbeide samlet for å presse myndighetene til å gjøre de endringer som kreves for et mer rettferdig samfunn. Kampen om fortellingen om borgerkrigen, massakrer og folkemord splitter fremdeles folket. Også en uvanlig sterk «El Nino»-periode har påført landet voldsom tørke, flom og regn med store konsekvenser for landbruket og sannsynlighet for en sultkatastrofe i landet øker i 2016.

Folkemordrettssaken

Etter 36 år med borgerkrig i Guatemala, ble fredsavtalene signert mellom geriljarepresentanter fra Union Revolucionaria Nacional Guatemalteca (URNG) og den guatemalanske staten i 1996. Nesten 200 000 mennesker ble drept under borgerkrigen og 40 000 forsvant. 400 landsbyer ble jevnet med jorda, minst 100 000 mennesker flyktet til Mexico og rundt en million mennesker ble flyktninger i eget land. Først de siste årene har landet begynt å straffeforfølge noen av overgrepene fra borgerkrigen. I 1999 konkluderte den FN-oppnevnte sannhetskommisjonen for Guatemala med at den guatemalanske staten var ansvarlig for folkemord i fire regioner i landet i perioden 1981-84.

I Ixil-regionen i Quiché fylke ble mellom 70 og 90 prosent av landsbyene utslettet i denne perioden. Efraín Ríos Montt regjerte Guatemala i 17 måneder i årene 1982 og 1983. Sannhetskommisjonen konkluderte med at staten var ansvarlig for den største andelen av massakrer og brudd på menneskerettigheter begått i borgerkrigen.

Det var mobilisering i sivilsamfunnet som sikret rettsforfølgelsen av Ríos Montt. Dette bør tolkes som en svært positiv utvikling i landet. Rettsprosessen ble satt i gang etter at Ríos Montt mistet immunitet som folkevalgt i 2012. Rettssaken fant sted mellom 19. mars og 10. mai 2013. Ríos Montt ble funnet skyldig i folkemord.

For første gang i historien ble en tidligere diktator dømt i sitt eget land for forbrytelser begått mot menneskeheten. Folkemordrettssaken fant sted i et land der de alle fleste overgripere har sluppet unna. De rettslige konsekvensene av dommen er åpenbare. Krigsofrene pekte særlig på at det var viktig for dem at deres lidelser og statens ansvar under borgerkrigen ble anerkjent, at de skulle få en offentlig unnskyldning fra staten og at de kunne få tilgang til en form for erstatning.

Denne dommen kunne også ha åpnet viktige dører. For det første representerte rettssaken en kamp om hvem som skal få lov til å skrive historien om krigen og dens årsaker. For det andre var den en kamp om hvilke stemmer og fortellinger som skal bli videreført i fremtiden og hvilke sannheter som skal telle i oppbyggingen av en mer rettferdig stat. For det tredje kunne dommen ha blitt et viktig signal om at hvite, mektige menn kan stilles ansvarlig for sine forbrytelser i Guatemala, og at også ikke-hvite menn og kvinner har tilgang til rettferdighet i landet. Slik ble det ikke. Grunnlovsdomstolen opphevet dommen 20. mai.

Opphevelsen ble begrunnet med tekniske feil begått av dommerne. Rettssaken skulle begynne igjen i januar 2015, men den ble utsatt grunnet i tekniske feil og habilitetsspørsmål knyttet til en av dommere.

​Motstanden mot rettssaken

Det er vanskelig å si med sikkerhet hvilke krefter som avgjorde at Grunnlovsdomstolen opphevet dommen. Men man kan identifisere noen hendelser som fant sted mens rettssaken pågikk og etter at dommen ble annonsert. I mars og april 2013 var stemningen i Guatemala spent. Mens rettssaken pågikk satt en organisasjon med sterke koblinger til de militære i gang en offentlig kampanje. Organisasjonen heter Stiftelse mot terrorismen og er ledet av sønnen til en pensjonert oberst som var minister i Ríos Montts diktaturregjering. Kampanjens mål var å benekte at folkemord fant sted under borgerkrigen, samt å bevise at alle som støttet kampen for rettferdighet var er terrorister med koblinger til venstresiden og geriljaen.

Tradisjonelle medier var med på å benekte folkemordet. Kampanjen var støttet av militære, den økonomiske eliten, intellektuelle fra høyresiden og noen intellektuelle fra venstresiden. Ifølge propagandaen ville en dom om folkemord lede til polarisering, ustabilitet og vold. Benektelseskampanjen hadde først og fremst som mål å hindre at «de andres» sannhet skulle komme frem i lyset.

Kampanjen mot rettsaken er også en milepæl når det gjelder dynamikken mellom eliten og de militære. Noen ganger står de sammen, andre ganger er de fiender. Rettsaken provoserte den økonomiske eliten. De følte seg truet. Dersom Ríos Montt hadde blitt dømt, ville det muligens blitt lettere å stille de sivile som bidro til finansiering av krigen, og de som tjente penger på den, for retten.

Etter at dommen ble annonsert krevde den mektige økonomiske eliten, representert av næringslivsorganisasjonen CACIF, offentlig oppheving av rettsaken. Med begrunnelse om at det hadde blitt begått tekniske feil under rettsaken, bragte Ríos Montts advokater dommen til Grunnlovsdomstolen. Da saken ble behandlet i Grunnlovsdomstolen stemte to av de fem dommerne mot å oppheve dommen.

Siste ord i saken er ikke sagt: Det forventes at saken skal bli behandlet på nytt i 2016. Rettferdighet er dessverre fremdeles noe som ikke er tilgjengelig for urbefolkning og kvinner i Guatemala.

​Offisiell benektelse av folkemordet

Det var ikke bare i media det ble trumfet gjennom at det ikke hadde vært noe folkemord. Kongressen gikk 15. mai 2014 til det oppsiktsvekkende skrittet og godkjente en resolusjon som benekter at det har funnet sted noe folkemord i Guatemala. Vedtaket ble presentert av en nasjonalforsamlingsrepresentant som står Ríos Montts parti nær. 87 av 111 representanter stemte for vedtaket. Argumentet var at folkemordsdommen bidro til polarisering av samfunnet og var en hindring for forsoning.

Dynamikken rundt rettssaken sier mye om hvordan det guatemalanske samfunnet fungerer. Ekskludering av store deler av befolkning, i det som gjelder deres økonomiske, politiske, og sosiale rettigheter, karakteriserer Guatemala. Tallenes tale er tydelig:

Ulikhet - noen indikatorer (Kilder: UNDP og Verdensbanken 2011 og 2012)

  • 49 prosent av befolkningen bor i rurale områder
  • 53,7 prosent av befolkningen levde i fattigdom i 2011 (tallet var 51 prosent i 2006).
  • 75 prosent av de fattige er urfolk. De fattigste fylker er de fylkene med høyeste antall av urfolk (Totonicapan, Sololá, Quiché, Alta Verapaz, Chimaltenango, Baja Verapaz, Huehuetenango og San Marcos).
  • 62 prosent av all økonomisk inntekt er kontrollert av 20 prosent av befolkningen.
  • 13 prosent av kongressrepresentantene er kvinner.
  • 12,6 prosent av kvinner fullfører videregående skole.
  • 49 prosent av barn 5 år og yngre er kronisk underernærte.
  • Gjennomsnittsalder hos kvinner ved første barn er 21 år.
  • Gjennomsnittlig antall år på skole er 7,2 år for menn og 6,7 år for kvinner.
  • 17 prosent av alle arbeidere har tilgang til velferdsordninger.
  • 73 prosent av befolkningen arbeider i uformell sektor.

​Kamp om naturressursene

Historisk sett er tilgang til og fordeling av jord et av landets eldste politiske problemer. Jord har en enorm betydning for de fleste guatemalanere: Cirka halvparten av landets 15 millioner innbyggere bor i rurale områder, og landbruk er deres viktigste kilde til mat og arbeid. Guatemalas landbruksstruktur har ikke blitt forandret siden den tok form på slutten av 1800-tallet, og jorden og naturressursene er samlet på få hender. Til tross for at det ble satt i gang en jordreform etter signeringen av fredsavtalene, eier fremdeles cirka to prosent av befolkning omtrent 60 prosent av den dyrkbare jorden. Jordreformen etter fredsavtalene var markedsdrevet og resulterte i praksis i at veldig lite jord ble omfordelt.

De siste 15 årene har man sett en betydelig økning av transnasjonale selskaper innen naturressursutvinning i Guatemala. Denne fremveksten er knyttet til økningen i etterspørsel etter naturressurser som metaller og mineraler, biobrensel, olje og ren energi fra internasjonale markeder. Samtidig har man sett en eksplosjon av sosial uro og bevegelser mot utvinningsindustrien som for eksempel gruve- og vannkraftsutbygging. Svaret fra myndighetene har vært å kriminalisere protestene. Flere deltakere i protestbevegelsene har blitt arrestert.

Konfliktene rundt utvinningsindustrier oppstår i en kontekst av dyp ulikhet og svakt styresett.Guatemala kjennetegnes av dype ulikheter når det gjelder jordfordeling, fordeling av inntekter fra økonomiske aktiviteter, samt tilgang til arbeid og muligheter for politisk deltakelse. På stedene hvor nye prosjekter etableres eksisterer mange uløste konflikter om rettigheter til ressurser, særlig vann og jord. Fordelingen av inntektene fra naturressursutvinning anses av majoriteten av befolkningen som svært urettferdig. I Guatemala rammer ulikheten urfolk og kvinner hardest, og det er nettopp disse delene av befolkningen som nå kjemper mot en utviding av naturressursutvinningen som gruvedrift, vannkraft, oljeutvinning, sukker- og palmeoljeplantasjer.

Kriminalisering av sosiale bevegelser

Det er påfallende mange kvinner som deltar i motstandsbevegelsen mot naturressursutvinning i Guatemala. Flere steder i Guatemala har man sett kvinnene i protestens frontlinjer når politiet blir sendt for å stoppe protester. Kvinner i motstandsbevegelsen er blitt skutt, truet og drept. Kvinner er blitt arrestert, og noen av dem har opplevd seksualisert vold når de sitter fengslet. I et land preget av dyp ulikhet og svak styresett, med institusjoner som ikke er sterke nok til å beskytte rettighetene til de svakeste, forverrer inntoget av transnasjonale utvinningsselskaper de fattigstes situasjon i Guatemala.

Norge er, gjennom investeringer fra Norfund og Statens pensjonsfond utland i vannkraftprosjekter og gruveselskaper, involvert i miljøkonflikter i Guatemala. Imidlertid er det viktig å påpeke at når det gjelder finansiering av gruve-, vannkraft-, biobrensel-, og oljeprosjekter, kommer en andel av kapitalen fra guatemalanske selskaper. Disse selskapene har inngått forskjellige typer avtaler og allianser med transnasjonale selskaper for å sikre sin egen deltakelse i landets naturressursutvinning.

De konfliktene som har tiltrukket seg mest oppmerksomhet er relatert til metall- og mineralutvinning, særlig gull og sølv, samt et prosjekt for å etablere ensementfabrikk eid av en av Guatemalas mektigste familier. Vannkraftprosjekter har også vært i fokus for media og for aktivister. Med bakgrunn i Guatemalas lovgivning, er rurale områder blitt åpnet for internasjonal kapital og for transnasjonale selskaper, uten at lokalbefolkningen har hatt mye å si. I praksis har territoriale og individuelle rettigheter blitt svekket.

Lokalbefolkningens respons på hvordan prosjektene etableres er å organisere og gjennomføre lokale konsultasjoner, hvor lokalbefolkningen har mulighet til å uttrykke sin mening om prosjektene. I tillegg til å være et viktig juridisk instrument for lokalbefolkningen, representerer konsultasjonene konkrete krav til staten om politisk og demokratisk deltakelse i lokale og nasjonale beslutningsprosesser. Disse konsultasjonene støttes av Guatemalas lovgivning, samt av den internasjonale konvensjonen om urfolksrettigheter, kjent som ILO-konvensjon nr. 169. Alle konsultasjonene som har blitt gjennomført, har vist at over 96 prosent av befolkningen avviser utvikling av naturressursutvinningsprosjekter i deres landsbyer. Inntil nå har imidlertid ingen utvinningsprosjekt blitt stoppet av konsultasjonene.

​Prekær situasjon for menneskerettighetsaktivister og remilitarisering av landet.

I 2013 ble det registrert 690 angrep mot menneskerettighetsaktivister i landet, en økning på 126 prosent sammenlignet med året før. 18 av disse angrepene var drap. Situasjonen for folk som forsvarer jorda si mot utvinningsselskaper, aktivister som jobber for rettferdighet, journalister, fagforeningsledere og urfolksledere er like ille nå som under borgerkrigen.

Selv om situasjonen er prekær for journalister, har mange nye alternative media etablert seg i landet. Det har vært en blomstring av lokale radio og nettaviser. Dette bidrar til å gjøre tilgang til uavhengig informasjon mye lettere for folk flest. Blant de viktigste er Plaza Publica som mottok to viktige priser fra Sociedad Interamericana de la Prensa i 2014.

Siden 2010 er det blitt vanligere å iverksette unntakstilstand i områdene hvor folk protesterer mot utvinningsindustrien eller krever at ressurskonfliktene blir løst. Under regjeringen til president Álvarao Colom (2008-2012) ble det erklært unntakstilstand i Alta Verapaz. Argumentet fra den daværende presidenten var at narkotikarelatert kriminalitet var årsaken til 41 prosent av drapene i Guatemala, og at narkokartellene hadde etablert seg i Alta Verapaz-regionen. På tidspunktet da det ble erklært unntakstilstand, eskalerte imidlertid en jordkonflikt i området. Konflikten resulterte i at 709 politimenn og 300 militære ble sendt for å fordrive 732 Maya q’eqchi’-familier. Disse familiene hadde en uløst konflikt med et sukker- og palmeoljeselskap. Bruk av militære styrker for å kaste folk bort fra jorda si er blitt vanligere. Det er også blitt vanligere at folk forlater sine hus og eiendeler, og flykter til skogen i frykt.


Under Otto Perez Molina presidentperiode fra 2012 til 2015 ble det erklært unntakstilstand to ganger. Den første i Santa Cruz Barillas i Huehuetenango fylke i 2012, og den andre i Santa Rosa, Jalapa og Jutiapa i 2013. I begge tilfeller ble unntakstilstand erklært etter at protestene mot henholdsvis vannkraftutbygning og mineralutvinning eskalerte i områdene. Tusenvis av soldater og politimenn, samt militært utstyr som tanks og helikoptre, mobiliseres hver gang unntakstilstand blir brukt for å kontrollere sosial uro.

I 2013 ble syv nye militære avdelinger etablert i rurale områder i Guatemala. Argumentet er at disse militære avdelingene skal brukes til å bekjempe kriminalitet i landet. Det er imidlertid påfallende at de fleste av dem ble etablert i områder hvor sosio-økologiske konflikter har utspilt seg. Slik bruk av de militære skaper frykt blant sivilbefolkningen, vekker vonde minner fra borgerkrigen og svekker tilliten til demokrati og institusjoner.

​Mistillit og institusjoner i Guatemala

Guatemala er et samfunn med svake institusjoner og mistilliten til myndighetene, media, og private aktører er stor blant guatemalanere. Frustrasjonen i samfunnet gjenspeiles i en økende mistro til demokratiet. Mens 50 prosent av befolkningen i 1996 mente at demokrati var å foretrekke fremfor diktatur, mente bare 41 prosent av befolkningen i Guatemala det samme i 2013. Misnøyen blant guatemalanere gjelder også økonomi, fordeling av rikdom i landet, rettssystemet, politiske partier og privatisering av offentlige tjenester. Da er det ikke rart at de to institusjonene guatemalanere har størst tro til er familien og kirken.

Internasjonale støttespillere

Guatemala har siden 90-tallet satset på å tiltrekke seg nye investorer til landet gjennom multilaterale eller bilaterale frihandelsavtaler eller investeringsavtaler. Prioriterte områder er utbygging av infrastruktur, energi, gruvedrift, telekommunikasjon og turisme. For å realisere denne politikken samarbeider utenriksdepartementet med finansdepartementet og flere private aktører. Blant de sterkeste private aktørene finnes CACIF, interesseorganisasjonen for sukkerprodusenter og kaffeprodusenter og -eksportører (Agexport, Anacafe og Asazgua). USA er fremdeles en av de viktigste støttespillere til Guatemala. Frihandelsavtaler med USA, Mexico og Canada, Chile, Colombia, Den dominikanske republikk og Taiwan, har åpnet nye kommersielle dører for guatemalanske produkter, særlig sukker, palmeolje og mineraler.

Selskaper fra Colombia, Mexico, Nicaragua, Canada og USA investerer i Guatemala. En frihandelsavtale med EU er i forhandlingsfasen, men det eksisterer allerede investeringsavtaler med flere europeiske land som for eksempel Tyskland, Belgia, Spania, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Sverige, Sveits og Østerrike samt med land som Cuba, Korea, Argentina og Israel.

Om foratteren: Mariel Aguilar-Støen

Aguilar-Støen er førsteamanuensis ved Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo.

Fakta:

Hovedstad: Guatemala by
Befolkning: 15,19 millioner (2016)
Forventet levealder: 72,3 (2016)
Spedbarnsdødelighet: 22 per 1000 (2016)
BNP per innbygger (PPP): 7 900 US dollar (2016)
Religion: Katolisisme, protestantisme, urfolksreligioner (maya)
Offisielle språk: Spansk
Myntenhet: quetzal
Eksportartikler: Kaffe, sukker, olje, klær, bananer, frukt og grønnsaker, kardemomme, edelstener og metaller, elektrisitet.
Regionale forbindelser: Medlem av CELAC, CAFTA-DR, OAS, Pacific Alliance, PetroCaribe, (observatør), Union Latina