Brasil: Alt annet enn samba

Stemningsrapport etter første måned på solidaritetsbrigade i Brasil: I februar reiste en forventningsfull gjeng til Brasil for å vise solidaritet med de jordløses bevegelse (MST). Etter en svær MST-kongress og et omfattende og spennende introduksjonskurs har vi endelig kommet til kjernen av brigaden – vi skal på uteopphold.

Klokka er halv seks på morgenkvisten, og radioen dundrer med kampsanger og appeller. Stemmer det, ja. Vi er på MST-kongress. MSTerne er blodengasjerte og står opp grytidlig og holder det gående til langt på natt. Vi camper med en hel gjeng MSTere fra delstaten Mato Grosso. Under store plasttelt sover vi på liggeunderlag på asfalten.

image.php?id=14495
Klar for kongress! Vi har kommet før den andre 400 delegatene fra Mato Grosso og valgt vår plass med omhu på asfalten. Tre dager seinere plasker vi rundt i en dam...


Flere av oss begynner å røre på seg og rynker på nesen. Hvorfor trenger de å starte dagen tidlig? Vel, for MSTerne er den sjette nasjonale kongressen noe de har forberedt seg til i to år. Det er glede, sang og folkefest på markedene utenfor kongressalen, men samtidig er det fullt alvor. 30 år med kamp for jorda og jordreform er ikke noe å tulle med, og kampen er langt fra over. Noe vi i brigaden også fikk erfare i løpet av kongressen. For i tillegg til store og mindre møter om alt fra kvinnelig deltakelse i bevegelsen, veien videre for MST, imperialisme i Latin-Amerika og utfordringer for den brasilianske venstresida, deltok vi på marsj sammen med de andre rundt 15 000 kongressdeltakerne. Brasilias gater ble farget av en rød stim med MSTere og sympatisører. Kamprop, hevede knyttnever og stolte fjes. De tidligere så velorganiserte rekkene med MSTere løste opp da vi ankom presidentpalasset. MST-aktivister begynte å forberede en mistica, et slags politisk teater, slik at president Dilma og hennes menn og kvinner skulle få se at MST markerer seg. En merkelig, tung stemning la seg over folkemengden, og plutselig smalt det. Folkemengden på plassen ble oppløst i kaos, og vi i brigaden var spredt på ulike steder. Det fløy treplanker i lufta og vi så røyk komme fra sperringene mellom MST-aktivistene og militærpolitiet.



image.php?id=14497
Politiet beslaglegger utstyr til "mistica" - et politisk teater, og dermed oppstår diskusjoner, som politiet løser ved å bruke tåregass og gummikuler.

Brigaden fant etter hvert tilbake til hverandre, og alle var like hele etter at politiet så det nødvendig å fyre av tåregass og gummikuler i bakken. Likevel ble flere aktivister og politimenn skadd. Spørsmålet vi stilte oss i etterkant var: hvorfor kan ikke politiet la en fredelig demonstrasjon forbli fredelig?

Denne konfrontasjonen bidro nok til at flere av oss fikk en annen forståelse av urettferdigheten MST utsettes for. Det som for oss var en fin og stolt demonstrasjon, ble slått hardt ned på av et militærpoliti som ser ut til å stadig ville demonstrere sin makt ovenfor deres opposisjonelle.

Riktignok var den totale opplevelsen av kongressen helt fantastisk, med folkefest både innen- og utenfor kongresslokalene. Hyggelige folk, spennende politisk problematikk og samtidig mange pinlige situasjoner med oss nordmenn som stotrer frem de ikke så altfor mange glosene vi har lært på portugisisk. MSTs sjette nasjonale kongress og 30-årsfeiringa var mildt sagt en kick-start på oppholdet vårt i Brasil.



Fra kongress til ugress

Etter ei heftig uke i Brasilia skulle tempoet gå ned mange hakk da vi ankom MSTs nasjonale skole – Escola Nacional Florestan Fernandes (ENFF) i delstaten São Paulo. Internatskolen ENFF ligger landlig til, slik at behandlingen av post-kongress-syndromet hadde gode forhold. Her hadde brigaden store deler av introdusjonskurset, med portugisiskundervisning og innføring i den politiske situasjonen i Brasil. Med utgangspunkt i historien til Latin-Amerika, til Brasil og til MST fikk vi en dypere forståelse av hvordan Brasil har blitt til det skjevt fordelte samfunnet det er i dag. Et hele tiden elitistisk styre har ført landet gjennom kolonialisme, slavedrift, marginalisering av afrobrasilianere, konsentrasjon av jord på få hender, en politisk forhandlet uavhengighet, militærdiktatur, nyliberalisme, til Brasil i dag er en del av de tunge, fremvoksende økonomiene i BRICS-samarbeidet. Dette, sammen med en latinamerikansk kontekst, gjorde at vi bedre forsto MSTs fremvekst, og hvorfor kampen har vært nødvendig. Noen særdeles lærerike uker på ENFF!

image.php?id=14496
Åhøvlerøvleriet nepå stranda! Ingen sak å ha kjøkkentjeneste om man heter Kaur og får en fint lue til pynt!

Men ENFF er mer enn bare undervisning. Skolen går nemlig rundt ved at alle som befinner seg der bidrar, og i tiden vi var der, ble integrert i ulike typer arbeidsoppgaver i den hverdagslige driften. Vi bidro med forberedelser og oppvask rundt måltider og kaffepauser. Grøntarealer og kjøkkenhagen ble holdt ved like ved at vi raka, luka ugress og sådde nye områder til dyrking. Denne tanken om at alle skal bidra til resultatet er noe av fundamentet i MST, og det var utrolig fint å bli integrert i driften av skolen på denne måten.

I løpet av oppholdet på ENFF hadde vi også noen avbrekk fra et ganske så tett program med undervisning. Vi hadde første utflukt til ei strand som ligger i et område kalt en ”quilombola”. Quilombolaer er samfunn hvor mennesker med afrikansk avstamning bor, og kjemper for brukerrettighetene til jorda de jobber på, slik som MST også gjør. Strand, hav og faglig påfyll gjorde godt for enhver brigadist! Karnevalsperioden kunne ikke forbigå i stillhet, og vi var med på to ulike, litt mer folkelige karnevalsfeiringer enn de man ser fra Rio de Janeiro: ei i en forstad til São Paulo, sammen med MSTere fra en urban bosetning, og den andre i en sjarmerende by ved navn São Luis. Vi fikk for første gang dra til en MST-okkupasjonsleir, som var et sterkt møte for oss alle. 8. mars skulle dessuten den internasjonale kvinnedagen markeres, og vi tok bussen til São Paulo for å delta i kvinnemarsjen gjennom storbyens hovedgate.

image.php?id=14493
Besøk i vakre Caçandoca, en quilombola ved Sao Paulos kyst!



Porten til helvete

Tida på ENFF var lærerik på mange ulike plan, og da vi til slutt skulle reise, var det godt å vite at vi skal tilbake i juni. For etter hvert var vi kommet til avreisen til Cuiabá, Mato Grosso. Med et brak traff flyet rullebanen, og vi kom ut i Cuiabá-natta med høye og spente forventninger til hva som venta i det som omtales som ”porten til helvete” på grunn av de høye temperaturene. For meg synes jeg denne betegnelsen heller reflekterer det faktum at Mato Grosso er i hjertet av agrobusinessens i Brasil.

image.php?id=14498
Solidaridade Internacional: Veggmaleri laget av vårbrigaden til Brasil på MST skolen Olga Benario

Vi kom oss til MST-skolen Olga Benário, hvor vi omsider fikk lagt oss etter en lang dag. Festen kunne da begynne for mygg og andre bitende insekter i området. Tettheten av stikk på kroppene våre var dermed meget høy da vi våknet dagen etter. Men vi hadde i det minste noe interessant å høre på mens vi klorte oss til blods: også her hadde vi mye spennende undervisning. Vi fikk nå et mer Mato Grosso-sentrert perspektiv på tingenes tilstand, og det vi lot oss sjokkere mest av var kanskje bruken av sprøytemidler i brasiliansk agrobusiness-jordbruk. Mens man regner med at en gjennomsnittlig brasilianer blir eksponert for 5,2 liter sprøytemidler i løpet av et år, er det tilsvarende tallet for Mato Grosso 40 liter. Dette påvirker utvilsomt både miljø og helse, og det blir interessant å se hvordan det gjør seg gjeldende i bosettingene vi skal til. I tillegg til harde fakta om sprøytemidler, fikk vi høre om urfolks situasjon i Mato Grosso, om bevegelsen mot sommerens fotball-VM, og selvsagt Mato Grosso-historie. Mange dystre tall og fakta, men kanskje desto større interesse for å ta fatt på uteoppholdet for å se hvordan tingenes tilstand er på grasrota. For i går, 19. mars, etter noen dager i Cuiabá, dro vi til ulike bosetninger. Tre av gruppene skal til sørvest, mens jeg og min gode companheiro Lars drar til ei bosetning helt i nord. Den kommende måneden blir utvilsomt lærerik, utfordrende og spennende. Jeg må innrømme at jeg beveger meg ganske langt utenfor komfortsonen, men gjør det med iver og glede. Skal man forstå kampen må man kjenne den på kroppen.

image.php?id=14494

Søk på brigade du også! Søknadsfrist er 1. mai. Ikke la denne muligheten går fra deg, LAGs arbeid meg MST åpner opp for inngående kunnskap om en av verdens største sosiale bevegelser!

Land