Monokultur i dobbelt forstand

Tenk deg at du befinner deg i tropiske Chiapas. Rundt deg er det trær så langt øyet kan se. Hørte du en fugl som kvitret i det fjerne? Kanskje i det fjerne, men ikke her. Du befinner deg i en av Chiapas plantasjer med afrikansk palme.

Afrikansk palme har blitt en viktig handelsvare på det internasjonale markedet på grunn av palmeoljen som utvinnes fra fruktene den bærer. Palmeolje har et stadig utvidet bruksområde. Matvare- og kosmetikkindustrien er storforbrukere, og oljen blir i økende grad benyttet i biodrivstoffproduksjon.



image.php?id=13829Afrikansk palmeAfrikansk palme i Chiapas
I 1990 ble 'Programa de Palma de Aceite' innført, og på den tiden var det 2500 hektar med afrikansk palme i Chiapas. I 2004 ble 'Plan Rector' igangsatt. Dette er var en nasjonal plan for å skape konkurransefordeler for palmeoljeproduksjon, samtidig som den skulle bidra til integrering, utvikling og regionalisering. 'Plan Rector' ble begynnelsen på en supersatsning innen produksjonen. Ved oppstart i 2004 var ca. 17 000 hektar dyrket med afrikansk palme i Chiapas. I 2009 var tallet økt til over 40 000 hektar, og i følge 'Plan Rector', håpte man å nå 100 000 hektar i løpet av 2012. Chiapas er den delstaten i Mexico som produserer mest palmeolje, og mottar store subsidier fra regjeringen.


Den meksikanske regjeringen, og delstats-regjeringen i Chiapas, fremstiller plantasjene med afrikansk palme som viktige bidrag i kampen mot klimaforandringene, samtidig som de skal bedre de sosioøkonomiske forholdene på landsbygda i Chiapas. De hevder de bidrar med å plante trær i avskogede områder, og med å skaffe etterlengtede arbeidsplasser, men dette er sannheter med modifikasjoner. Plantasjene innføres i områder med i utgangs-punktet høy biologisk diversitet, hvor den fins et stort mangfold av levende organismer. Her bor det en stor andel urfolk, med en nær og helhetlig tilknytning til naturen. Palmeoljeselskaper kjøper blant annet opp jord fra tidligere 'ejidos', kollektivt drevne jordbruksområder, og det er direkte feil å kalle disse områdene for avskogede.


Konsekvenser for urfolk
Mange bønder som tidligere drev med selvforsyningsjordbruk blir lokket inn i palmeoljeproduksjonen. Det gir dem en mulighet til å tjene penger, og dermed en følelse av å være eiere av eget arbeid. Men de er ansatte i store selskaper, og det er selskapene som sitter igjen med den største fortjenesten. Arbeidsforholdene på plantasjene anklages for å være dårlige; med lange arbeidsdager, lave lønninger på ca. 45 kroner dagen, samt at arbeiderne blir utsatt for store mengder kjemikalier og ikke har tilgang på verneutstyr. Fra tidligere å være selvforsynte bønder, gjøres arbeiderne også avhengige av et eksternt marked, og står igjen mer sårbare.


Konsekvenser for naturen
Det samme skjer med økosystemene. En plantasje med monokultur kan aldri sammenlignes med et naturlig økosystem som en skog, men er sårbart og i ubalanse. I et naturlig økosystem, med samspill mellom ulike arter, vil naturen selv kunne finne tilbake til en balanse om noe skulle inntreffe. I en monokultur derimot, hvor man bare satser på én vekst, går biodiversiteten tapt. - Og om man står på et bein, og det brekker, hvilke muligheter har man da for å komme seg videre? Fordi man har fjernet det naturlige samspillet, må man benytte seg av store mengder sprøytemidler og kunstgjødsel for å skape en syntetisk balanse, noe som bare 

image.php?id=13828Palmeoljefruktforverrer situasjonen. Plantasjene er plassert i områder med store mengder nedbør, som fører kjemikaliene med seg ned i grunnvannet og ut i elvene. Drikkevann og fisk forurenses, og gjør folk syke. Delstatsregjeringen påstår også at plantasjene bidrar til å hindre erosjon. Men den afrikanske palmen krever mye vann og haler fuktigheten ut av jorda, som igjen bidrar til å  forandre klimaet og gjøre det tørrere og vanskeligere å dyrke.


En dobbel monokultur
Man står igjen med hele økosystemer og samfunn i ubalanse. Urfolk mister sin jord og selvforsyningsmulighet, samt sitt levesett og kultur, ved at de mister sin tilknytning til naturens samspill, og tvinges inn i en mer urban levemåte. Palmeoljeindustrien bringer med seg en monokultur i dobbelt forstand. Plantasjene innebærer ikke bare en overgang til monokultur på plantasjen, men også kulturelt sett. Likevel er den kulturelle monokulturen av en annen karakter. Og hvis du hører etter så er det er ikke like stille. Det summer i grasrota.

Mer informasjon kan finnes på:
Film: Biocombustibles - Palma Africana, Palma de Muerte

http://www.youtube.com/watch?v=deT3A8ddJI0&feature=related

Film: Desiertos de Aceite

http://www.youtube.com/watch?v=Q70SWBNcNZU&feature=related

Eivor Vold Skjelbostad
Land