Las Abejas Sociedad Civil er en autonom gruppe katolske tzotzil-mayaer som holder til i høylandet i Chiapas. De har organisert seg for å jobbe fredlig for egen autonomi og rettigheter, samt å beskytte sine landområder mot neoliberalistisk markedslogikk. Las Abejas kan oversettes til Biene på norsk. De er en antisystemisk organisasjon som arbeider for et alternativ til det kapitalistiske systemet. Biene stiller seg bak mange av de samme kravene som zapatistene, men skiller seg samtidig fra denne bevegelsen ved at de har valgt en streng pasifistisk politikk.
Pilegrimsferd for rettferdighet
Den snart 20 år gamle organisasjonen blei stifta 10.desember 1992, som følge av en jordkonflikt mellom to familier i Acteal, Chiapas. Da en person til slutt blei skutt i denne konflikten, blei fem menn som forsøkte å frakte den skadde til sykehus, arrestert. Disse fem vitnene var katolske tzotzil-mayaer, og blei stoppa av politiet på veien og beskyldt for selv å ha voldt skadene. De blei uten rettssak dømt til 27 års fengsel. De skyldige gikk fri. Familiene til de arresterte vitnene reagerte med å organisere en pilegrimsvandring fra Acteal til San Cristobal de Las Casas, for å kreve rettferdighet. Arrestasjonene var et brudd på menneskerettighetene, utført av regjeringa. Flere andre katolske urfolk i området, sluttet seg også til vandringa mot byen. Gruppa fikk gehør for sin sak, og de arresterte slapp fri etter 27 dager i fengsel. Dette blei ansett som et tydelig tegn på at det faktisk er mulig for urfolk å motsette seg myndighetene diskriminering og utnyttelse, og å kjempe fram sin sak.
I begynnelsen var Biene en organisasjon som mobiliserte på enkelthendelser, men som etter hvert så behov for å danne et stabilt sivilsamfunn som et alternativ til den neoliberalistiske politikken som blir ført av myndighetene i Mexico. Vårbrigaden 2012 sitt veggmaleri i ActealNavnet Biene, symboliserer at de er en gruppe som mobiliserer raskt, og tenker og jobber for et felles mål. De jobber hardt for selvberging, under en felles dronning. Dronninga symboliserer Guds ord, hvor biene også finner styrke og motivasjon.
Kultur og identitet er et viktig aspekt for Biene i deres arbeid og organisering. Både religion og kosmovisjon er viktige faktorer og verdier i deres livs- og verdenssyn, som er prega av en holistisk forståelse. Filosofien deres er også prega av en dyp respekt for balansen i verden, moder jord og for gamle tradisjoner.
“Jorda er ikkje berre der ein dyrkar mat, der ligg også dei døde. Her ligg kunnskap og erfaringar om livet. I jorda finn ein essensen i livet: det ein veit, det ein kjenner til, det ein gjer og det ein lærer om livet. Jorda er heilag, den kan ikkje eigast. Difor finns heller inga sann regjering.” – Bienes sentralstyre i Acteal, 2012.
Splitt og hersk
I dag er høylandet i Chiapas preget av stor militær tilstedeværelse. Hele to tredeler av alle militærbasene i Mexico er plassert i denne lille delstaten. Dette sees på som et forsøk på å motkjempe urfolksgruppene i området, som arbeider for egen autonomi (eksempelvis zapatistene og Biene). Dette påstås å være en del av myndighetenes plan, i en lavintensitetskrig som føres mot organisert urbefolkning. I tillegg har det også vokst fram flere aggressive paramilitære grupper i området. Medlemmene i disse gruppene er ofte selv urfolk, og mottar økonomisk og materiell støtte og beskyttelse fra myndighetene. Disse gruppene kan sees som et effektivt ledd i myndighetens splitt- og herskstrategi, der urfolk blir satt opp mot hverandre. En av de paramilitære gruppene utførte, på oppfordring fra regjeringa, et grusomt attentat på Biene i Acteal i 1997, der 45 personer ble drept. Attentatet har senere blitt kjent som massakren i Acteal.
Organisert kamp for autonomi og rettferdighet
Biene arbeider i dag for å bygge sin egen autonomi og rettferdighet for alle. Samtidig jobber de progressivt for å motvirke straffefriheten som bakmennene bak massakren i Acteal er beskyttet av. Biene arbeider for at de skyldige skal dømmes, og for et levende minne om massakren og ofrene. De nekter å la verden glemme.
Før massakren var Acteal en flyktningerleir for fordrevne urfolk. Etter attentatet i 1997, har stedet fungert som Bienes administrative senter. Her sitter La Mesa Directiva de Las Abejas Sociedad Civil, sentralstyret for Biene. De velges på årlige generalforsamlinger, og sitter i ett år av gangen. Her kan alle bli nominert og valgt. I dag kan stryet i Acteal fortelle at det finnes 29 ulike biesamfunn på landsbygda i Chiapas. I disse bor om lag 650 bier. I sin kamp for autonomi og rettferdighet, har Biene i likhet med zapatistene valgt å ikke motta støtte eller prosjekter fra meksikanske myndigheter.
Selvberging og kollektiv dyrking
Biene er urfolk som i all hovedsak bor på landsbygda og arbeider på jorda for selvberging. Derfor har de sjelden mye penger. I sin kamp for autonomi og rettferdighet, har Biene i likhet med zapatistene beslutta å ikke motta økonomisk støtte eller andre prosjekter fra meksikanske myndigheter. Ofte bygger derfor store deler av økonomien deres på resiprositet, altså bytte av varer og tjenester – uten penger. Dette er tilfellet i bielandsbyen Israelita. 21. oktober fikk min brigadepartner Susanne og jeg ta del i et allmøte for Biene i nettopp denne landsbyen. På møtet fikk vi blant annet innsikt i den praktiske organiseringa, da det skulle diskuteres fram hvordan den kollektive drifta av maisåkeren skulle foregå det neste året. Likevel ser Biene i Israelita seg nødt til å ha en viss inntekt, for å kunne dekke nødvendige utgifter. Derfor har de valgt en løsning basert på kollektivt arbeid for å skaffe en kollektiv inntekt. Hvert år donerer en familie i samfunnet deler av sin maisåker til organisasjonen. Alle deltar i å kollektivt dyrke denne åkerlappen. Seinere selges maisen på markedet, og pengene fordeles og distribueres innad i det enkelte biesamfunnet. Dette er et av mange eksempler på hvordan biene har skapt et verdig grasrot-alternativ til myndighetenes utnyttende politikk, for urfolk på landsbygda.
Referanser:
http://acteal.blogspot.mx/