Langs veiene står reklameskilt på rekke og rad. Her er det noen som irriterer meg mer enn andre. Slagordene fra styresmaktene som «Vi er ikke lenger de fattigste i landet», «Lev bedre» og «Det er handlinger, ikke ord». Skryteskiltene om hvor mye landsbyene blir støttet økonomisk av regjeringen kan vel også settes inn i frustrasjonsboksen min.
Det autonome kystrådet
Det fine da, er at etter kjøreturene møter vi enkeltpersoner og organisasjoner som ikke godtar politikken regjeringen fører. Vi treffer de som lager fartsdumper for styresmaktene. Da forsvinner litt av frustrasjonen. Under politisk program møtte vi det autonome kystrådet i Chiapas, som til sammen består av 22 landsbyer og åtte bydeler i Tonala. Her fikk vi høre om deres kamp mot høye strøm- og tortillapriser.
Urettferdige strømpriser
Vi sitter i en ring i et møtelokale. Det er varmt, en helt annen temperatur enn i høylandet og San Cristóbal. Sammen med oss sitter rundt 30 kvinner og menn. Egentlig er vi litt slitne. Det har blitt mørkt og vi har hatt program hele dagen. Men så reiser menneskene seg en etter en. En kvinne sier tydelig: «Vi må velge mellom å betale de høye strømregningene eller kjøpe mat til familien». Hun forteller at staten ikke tar problematikken på alvor. Årsaken til de høye strømprisene er at halvparten eller mer av strømselskapene er eid av internasjonale selskap. Aktører som velger profitt fremfor hensyn til lokalbefolkningen. Den andre grunnen er manglende vilje fra regjeringen til å subsidere befolkningen på landsbygda, på tross av at Chiapas er en av hovedsentrene for strømproduksjon i Mexico.
Tortillamonopol
Hele tiden strømmer nye mennesker til. Her blir stemmene deres hørt. Flere av personene reiser seg opp og forteller om problemene de møter i forhold til jord, strøm og tortillapriser. En annen kvinne forteller om private selskap som tok over tortillariane i Tonala. Slik fikk de monopol og økte prisen fra 8 til 12,5 pesos per kilo tortillaer. Familier med lite kjøpekraft får det vanskelig når prisen på den viktigste matvaren i kostholdet stiger. Folket svarte med å protestere. De organiserte autonome tortillarias og solgte billigere tortillaer enn de private. Slik svekket de monopolet. Siden den gang har prisene holdt seg mellom 12 og 13 pesos, mens den på andre steder ligger på 20 pesos.
Et mulig veiskille
Vi er tilbake på lasteplanet og humper oss videre. I Chiapas er det mange fartsdumper. Ikke bare på veiene, også fartsdumper i form av folk som ikke godtar utviklingen styresmaktene tilrettelegger for. Kanskje kan dette markere et veiskille i Chiapas. Det kan ikke jeg svare på. Men en ting er sikkert, og det er at fartsdumpene ikke forsvinner. Som de sa mot slutten av møtet: «Vi er her, vi er her for å bli, og kampen fortsetter».
"Vi slutter å være det fattigste. Chiapas fortsetter fremover." Slike skilt står det langs veiene. Foto: Eva Marie Fjellheim.
"Nå er familiene rolige og trygge" står det på en offentlig bil i sentrum av San Cristóbal de las Casas. Foto: Birgitte Ringstad.