Maisdobling og småprat
Nesten alle i Huizucar er bønder, landsbypresidenten også. En mandag morgen ble vi med ham på åkeren. Vi skulle doble mais, det vil si at man brekker planten for å la maisen tørke i solen før den høstes noen uker senere. Det er ikke særlig tungt å brekke mais og president Jonathan har alltid god tid så det ble mye prating mellom maisradene. Mais er viktig her, den brukes til alt mulig og til alle måltider. Enten i form av tortillas, tamales, pupusas, kaffe eller som grillet maiskolbe.
Viktigheten av å eie sin egen jord
I fjellfylket Chalatenango der vi bor eier de fleste bøndene jorden de dyrker. Dette gir dem mer frihet enn om de for eksempel skulle ha jobbet på noen andres åker til minstelønn. Det er en frihet som settes pris på. Som min vertsfar sier det: jeg vil mye heller jobbe for meg selv enn for en eller annen riking.
Landsbypresidenten påpekte at han foretrekker å jobbe på åkeren rett nedenfor huset sitt fremfor å tilbringe hele dagen langt hjemmefra. Slik får han mer tid sammen med barna sine. De har ikke så mye penger, men nok mat og tid til å ta vare på familiene sine. Livet som bonde i Huizúcar er tungt i den forstand at det særlig i regntiden er mye arbeid å gjøre. Men det er ikke stressende, stress eksisterer ikke her. Man ser aldri at noen skynder seg for å rekke noe og det er utrolig deilig.