Kjøpefrø og andre frø

«Er dette en annen type mais?» Jeg var sammen med vertsfaren min på en av maisåkrene hans, og registrerte at maisen på denne milpaen var annerledes enn maisen på de åkrene vi hadde besøkt tidligere. Maisen var grønnere, stivere i bladene og hadde en annen lukt. «Nei», svarte han. «Det er samme type, men disse spirer fra kjøpefrø.» «Men er ikke de andre også kjøpt?», undret jeg og lurte på hvor de ellers skulle komme fra. Forklaringen som fulgte var nok oppklarende for en som kan spansk, det er bare synd at dette ikke inkluderer meg. Jeg fortsatte å arbeide på åkeren, og tenkte at jeg i det minste måtte være fornøyd med å ha funnet ut at at det finnes to typer frø: kjøpefrø og andre frø.


El Salvadors økonomiske situasjon

Min undring på hva dette skillet innebærer ble utgangspunktet for innføringen i landbrukssituasjonen i El Salvador. CIA World Factbook opplyser at sektorfordelingen innen El Salvadors BNP er fordelt slik at servicenæringen bidrar til 60,5 prosent, industri 28,9 prosent og landbruk 10,6 prosent (2009-estimat). Samtidig sysselsetter servicenæringen 58 prosent av arbeidsstyrken, industri 23 prosent og landbruk 19 prosent (2006-estimat). Det går tydelig frem at landbruk i dag ikke den største næringen, men det er en svært viktig næring som før borgerkrigen sysselsatte betydelig flere enn den gjør i dag.

Den tolv år lange konflikten etterlot seg 75.000 døde, som i hovedsak var bønder. Dette etterlot et stort tap av kompetent arbeidskraft. Samtidig innførte daværende ARENA-regjering i 1989 privatisering av banker og utenlandshandel, og startet en prosess med liberalisering av økonomien som forværret situasjonen ytterligere.


Liberaliseringsprosessen

Strategien med å plukke landbrukssektoren fra hverandre bit for bit har fortsatt inn det nye milenniumet. I tillegg ble dollaren innført som nasjonalvaluta i El Salvador i 2001, i stedet for den tidligere myntenheten colón. Videre kom det en rekke frihandelsavtaler i løpet av 2000-tallet. Disse faktorene har ført til at det nesten er umulig å klare seg som bonde i El Salvador i dag. Prisene på innskuddsfaktorene til landbruket har skutt i været, på samme tid som prisen på mais har forblitt relativt uendret. Dette mellomlegget er det bøndene som må dekke. Det har kommet bølger av import, som regel til lavere pris enn de lokalproduserte varene. Dette fordi amerikanske bønder, i motsetning til salvadoranske, blir subsidiert av staten og dermed kan selge landbruksproduktene sine billigere. Lokalproduserte varer ble relativt sett dyrere i forhold til de importerte varene.

«Som et resultat av politikken som har blitt ført eksporterer nå El Salvador arbeidskraft i stedet for produkter, i form av masseemigrasjon til USA», sier William Pleitez, en salvadoransk økonom hos FNs utviklingsprogram (UNDP). «Landbruk har vært en av de store taperne etter innføringen av den liberale politikken. Frimarkedsmodellen ble innført i 1989 med den begrunnelsen at det skulle bringe en bærekraftig, høy vekstrate utløst av ekspansjonen og d i v e r s i f i s e r i n g e n av eksport.» Denne utopien har man sett lite til i El Salvador. Frihandelsavtalen og dollariseringen har kun vært til fordel for en liten gruppe bedrifter og individer, mens majoriteten av den salvadoranske befolkningen har fått vanskeligere levevilkår som resultat av disse innføringene. Livsgrunnlaget for titusener av bønder har blitt revet vekk.


Monsanto — makt som misbrukes

Åpningen av økonomien har gitt landbruket ytterligere en utfordring: Monsanto. Monsanto er et multinasjonalt selskap som driver med bioteknologi innenfor landbruk, produserer sprøytemiddel og frø. De har hovedkontor i Missouri, USA, og er i dag verdens største frøprodusent samt verdens ledende innen produksjon av genmanipulerte frø. Tittelen som verdens største frøprodusent har de klart å anskaffe seg gjennom oppkjøp av andre selskap og bedrifter. Dette har resultert i at Monsanto nå er et av to selskap som dominerer den amerikanske frøbransjen. Men hvorfor er dette et problem?

Selskapet har spesialisert seg innen genmanipulerte frø. Bestselgerene er soya, mais og bomull, som er genetisk konstruert til å motstå ugressmiddel og insekter i mye større grad enn vanlige frø. Monsanto har patent på disse egenskapene. Det betyr at det er ulovlig for en bonde å bruke en del av innhøstningen til å så neste års avling. Når man bruker de patentbelagte frøene, må bøndene kjøpe nye hvert år. Prøver en bonde å bruke frø fra årets avling til å så neste års, er Monsantos søksmål aldri langt unna. Spesielt i USA, Canada og Mexico er selskapet kjent for å saksøke bønder i stor skala, dersom det er den minste mistanke om brudd på patentrettighetene. Disse søksmålene er dyre og langvarige, noe den vanlige landarbeider ikke har ressurser til å kjempe mot.

Dessverre ender ikke problemene her. Sammen med Monsanto-frøene må man også ha det spesialproduserte Monsanto-gjødselet og Monsanto-insektsmiddelet for at avlingen skal vokse. Har en bonde ikke bevart noen av sine «tradisjonelle» frø, kan han bli totalt avhengig av Monsanto. Fordi selskapet kontrollerer 70 prosent av det salvadoranske markedet er det mange steder vanskelig å få tak i noe annet enn kjøpefrøene. I realiteten betyr dette at mange bønder ikke har noen valgmuligheter!


Håp om endring?

«Vi har ikke noe håp om å gå tilbake til tiden med produksjon for salg innenfor landbruket. Det finnes ingen politikk som støtter eller subsidierer lokale bønder. Den eneste måten å snu situasjonen på, er å endre den økonomiske modellen eller skifte regjering.» Sitatet er hentet fra Mateo Redón, lederen for Den salvadoranske foreningen for jordbruksreform (FESACORA), som uttrykte sin bekymring i 2006.

Fire år senere, med en ny regjering av annen politisk farge, er det ingen endring å spore. Bøndenes situasjon blir bare verre og verre, og det er lite tegn på at den drastiske nedgangen de siste tjue årene kommer til å snu. Bøndene blir presset ut fra livsgrunnlaget sitt, og det finnes ingen gode alternativer. Resultatet er høy arbeidsledighet og jobbing under elendige forhold for store internasjonale selskaper — som utnytter den billige arbeidskraften og forsyner seg med ressurser uten å la noen verdier bli igjen i landet. Den beryktede maquila-industrien er et kroneksempel på dette. Når skal den onde spiralen ta slutt? Hvordan kan det bli endring?


Litteratur:
www.elsalvador.com
www.ipsnews.net/news