13. og 14. mai 1980, ikke lenge etter starten på borgerkrigen i El Salvador, var Sumpul, en elv nær grensen til Honduras, åsted for en massakre som til nå har forblitt relativt ukjent. Anslagene på antall døde ligger mellom 300 og 1000, men mest sannsynlig snakker vi om 600. Da episoden ennå ikke har blitt offisielt anerkjent, har ofre i samarbeid med menneskerettighetsadvokater gått sammen for å oppnå anerkjennelse og gjenoppreisning. I forbindelse med fredsavtalen på begynnelsen av 1990-tallet ble det gjort undersøkelser i området, men disse fikk ikke gjennomslag da Sumpul er en elv og mye av bevismaterialet er skylt vekk. En chilensk journalist var tilstedet og tok bilder, men mange av originalbildene er forsvunnet av mystiske årsaker.
Ved invitasjon var vi tilstedet ved gruppens første samling i Chalatenango lørdag 26. februar hvor de satte ned en kommisjon som skal arbeide for å skaffe midler til minnesmarkering og en fremtidig rettssak. Videre skal de utføre intervjurunde for å samle inn alle vitnesbyrdene som kan brukes i en rettssak. Det er også viktig slik at alle ofre blir hørt og får fortalt sin historie. Av de fremmøtte var både overlevne og andre som hadde mistet sine nærmeste i massakren.
Som en avslutning på møtet ble det holdt en minnestund for ofrene. Alle fikk utdelt en blomst mens vi stod i en ring i lokalet. Én og én person gikk og la sin blomst ved et lys mens de sa navnene til sine tapte familiemedlemmer og venner høyt. Minnestunden kom litt overraskende på oss og det var veldig sterkt å stå der sammen med de overlevende mens de med tårer i øynene mintes sine familiemedlemmer. Mange av dem har vært vitne til massakren og har sterke historier å fortelle, og det er vanskelig å forstå at mordene på 600 personer for 31 år siden ikke har blitt anerkjent. Det må legges til at massakren ”El Mazote” i 1981 der 700-900 sivile ble drept av amerikansktjente dødsskvadroner, er skrevet om i en rekke historiebøker mens massakren i Sumpul ikke nevnes med et ord.