Men først er det på sin plass med en liten begrepsavklaring.Lavintensitetskrig er et begrep som kanskje ikke er kjent for alle. Eksempler lavintensitetskrigføring kan være utallige kontroller, sjikane, ryktespredning, militært nærvær etc. En av samarbeidsorganisasjonene beskrev følgene som totalt ødeleggende for lokalsamfunnene. Splid innad, alkoholisme, rastløshet, kulturforringelse og søvnløshet er bare noen av konsekvensene som følger i kjølvannet av en lavintensitetskrig. For styresmaktene er imidlertid denne formen for krig svært gunstig, da den kan foregå i det skjulte. Denne formen for krigføring er heller ikke noe som i nevneverdig grad fanger medias oppmersomhet. Dette inntrykket ble oså bekreftet i vår henvendelse til norske media i forkant av avreise. De var veldig interessert i å etablere kontakt med oss, men antydet at de antagelig ikke ville benytte seg av denne med mindre det ”skjedde noe”, som de sa. I et møte med en representant for den norske ambasade hadde heller ikke han noen formening om den meksikanske regjerings krigføring. Det er bare å registre at konflikt desverre ofte blir målt i kun antall skadde eller drepte.
Det er også nødvendig med en kort innføring i konfliktsituasjonen de siste par årene. Slutten av 90 tallet var svært turbulent for befolkningen i Chiapas! Lavintensitetskrigen nådde da et høydepunkt.Vi ble fortalt at disse toppene ofte sammenfaller med valgår. Bortføringer, mord, massakre og sjikane fra både militære og paramilitære skapte stor urolighet i befolkningen. Dette resulterte i at mange ikke hadde annet valg enn å flykte fra hus og grunn. Som en følge av dette mottok X`oyep over 1000 flyktninger. X`oyep bestod faktisk ikke av mer enn 12 familier i forkant av uroen, med andre ord en ganske stor økning av landsbyens befolkning. En konsekvens er at innbyggerene i dag har stor mangel på både mat, vann og brensel. Vi syntes også å se tegn til underernæring Det er slående å fornemme den utrolig sterke solidaritetsfølelsen som må ligge til grunn for en beslutning om å ta imot så mange flyktninger. Kanskje noe å lære for skremte nordmenn?
Selv om X`oyep og Nuevo Ybelhoh bare ligger noen kilometer fra hverandre er de svært forskjellige. Forskjellen mellom de to landsbyene er at Nuevo Ybelhoh består av mennesker som tidligere bodde i X`oyep, men nå har etablert seg på nytt. De har kjøpt land og er i ferd med å bygge opp et nytt samfunn. Jeg har selv ikke vært i Nuevo Ybelhoh, men ble fortalt at mens optimismen rår der, preges X`oyep av langt større usikkerhet. Graden av optimisme sies også å være langt mindre i X`oyep Dette til tross for at de faktiske leveforholdene i Nuevo Ybelhoh pr. dags dato er langt dåligere enn i X`oyep.
På vei inn til X`oyep fikk vi et klart eksempel på lavintensitetskrigføring. På den vel 20 minutter lange gåturen inn dit paserte vi ikke mindre enn to militærposter og en leir. Man spør seg kanskje hva som er så farlig med å gå forbi noen militære? I så fall kan man tenke seg at dette skjer hver eneste dag, i et miljø hvor folk faktisk har en grunn til å frykte militære og paramilitære. Man kan heller ikke se hver enkelt handelse som et isolert tilfelle, men hva summen av mange utgjør.Den ene militærposten hadde for eksempel stilt seg opp ved et sted hvor befolkningen pleier å be. Det kan ikke være særlig lett å samle sine tanker til bønn når man har to militære med maskingevær to meter unna! I Norge har vi et ordtak som sier: ”Mange bekker små, gjør en stor å.”, og akkurat dette uttrykket mener jeg kan gi en god beskrivelse på presset store deler av Chiapas` landsbybefolkning lider under. Det er ikke hver enkelt hendelse, men summen av alle som utgjør lidelsene.
av Anders Tønnesen