Vår kamp

Hva har kampen til urbefolkningen i Chiapas med oss å gjøre? Først og fremst har Zapatistenes kamp vist at det nytter å kjempe. De skaper alternativer til storsamfunnet gjennom de autonome kommunene, som er et konstruktivt bidrag til kampen mot frihandel og globalisering av den nyliberalistiske økonomimodellen. De viser i praksis at det finnes alternativer til markedsliberalisme. At mennesket ikke er prisgitt disse kreftene, som ofte blir omtalt som naturlige.

I og med at de ikke ønsker å jobbe innen statlige politiske strukturer, er det vanskelig å plassere Zapatisme i forhold til politiske retninger. De har blitt kalt kommunister og sosialister, men merkelappene passer aldri fullt og helt og blir ikke hengende lenge ved. Gjennom alternativene de skaper, er de mer konstruktive enn mange andre motstandsbevegelser, som ofte bruker mer krefter på å vise hva de er mot enn hva de ønsker. I motsetning til mange andre revolusjonære bevegelser ønsker ikke zapatistene å ta over styringa av staten, verken med våpen eller ved valgurnene. Zapatistene ønsker makthavere som virkelig representerer folket, som styrer adlydende, og ikke utnytter maktposisjoner til å fremme egne interesser. Zapatismen forener ulike folks protest i en kamp, uten at mangfoldet går tapt.

Bøndene i Chiapas ble presset over grensen til hva de kunne godta. Eksemplene fra denne delstaten viser konsekvensene av markedsliberalisme på sitt mest ekstreme. Småbøndenes skjebne er avhengig av svingningene i priser på verdensmarkedet. En kraftig reduksjon i kaffeprisene i tidsrommet 1996 til 2001 har fått fatale følger for de allerede marginaliserte bøndene. I løpet av de siste førti årene har det blitt cirka 10 millioner færre bønder i Mexico, og fra å være selvforsynt med mat på 1960-tallet, blir nå over halvparten av mais og bønneforbruket importert fra USA.

På overflaten ser det ikke ut til at problemene til urfolket i Chiapas har noe med oss å gjøre. Ser man derimot nærmere etter er det lett å få øye på parallellene. I Norge merker vi, om enn ikke i like stor grad, virkningen av markedsliberalismen i form av mangel på kontroll over eget liv og en følelse av maktesløshet. Sentralisering av makt fører til at beslutninger blir tatt langt fra de som vet hvor skoen trykker. Konsernledelser kan sitte på den andre siden av jordkloden og ta beslutninger som fører til at arbeidsplasser går tapt, uten å måtte stå ansikt til ansikt med ofrene. Småbutikkene blir nedlagt fordi de store matvarekjedene kontrollerer distribusjonen av varene. Nasjonalstater kan ikke lenger forby import av bestemte matvarer på grunn av inngåelse av internasjonale handelsavtaler. Frykten for å havne utenfor "det gode selskap" er sterkere enn frykten for følgene av matsminke og genmanipulering.

Følesen av maktesløshet er farlig. Den gjør menneskene handlingslammede og gjør det vanskelig å finne mening i det livet man lever. Til tross for store ulikheter, har vi en ting felles med Zapatistene i Chiapas; vi er alle som marionettdukker i et internasjonalt spill om ressurser og makt. Overalt i verden blir individer, familier, lokalsamfunn og økosystemer ruinert.

Behovet for koordinering av kampen og at folk tar ansvar over eget liv har aldri vært større. Zapatistene har gått foran på begge disse områdene. Folk demonstrerte i hopetall i Seattle, Washington, Praha og Gøteborg mot globalisering av handelsmonopolene til multinasjonale selskaper, men demonstrantene er ikke godt nok samkjørte. Zapatistene har blåst nytt liv i samkjøringen av motstandsbevegelser. Gjennom det intergalaktiske møte for en solidarisk verden i 1996, engasjerte de feminister, naturvernere, fredsaktivister, arbeidere, jordløse, arbeidsløse og selvbergingsbønder til å jobbe sammen for å koordinere motstanden. De diskuterte hvordan de kan bygge alternativer. Det gir oss tro på at det går an å stå i mot og at vi sammen kan lykkes. Problemene våre har samme røtter og kan derfor ikke betraktes adskilt. Zapatistenes kamp er vår kamp, og vår kamp er deres kamp.

Kilder: Bill Weinberg (2000): Homage to Chiapas. Chiapaslink (2000): The Zapatistas. A rough guide. FN's Latin-Amerika indeks, 1994.

Av Ingeborg Olsdatter Flagstad
Roberto Barrios, Chiapas, Mexico

Land