Urbefolkningen, alltid beredt til å beskytte våre rettigheter og vår identitet

I forbindelse med den forestående folkeavstemningen over autonomistatuttene 4. mai samlet urfolkskvinner bosatt i Santa Cruz fylke seg 27. – 28. Mai 2008 ved Coordinadora de Pueblos Etnicos de Santa Cruz (CPESC). Bakgrunnen for møtet var å i fellskap utføre en analyse av den politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle situasjonen i Bolivia i dag, sett fra kvinnenes perspektiv.

image.php?id=9175Fylkesmøte mellom urfolkskvinner i Santa Cruz fra Chiquitana, Ayorea, Yuracaré-Mojeña, Guaraya og Guaraní.

 

Etter to dagers arbeid med spørsmål tilknyttet kvinnene og deres rettigheter kom deltakerne i felleskap frem til et vedtak som alle underskrev. I dette vedtaket erklærer de at kvinnene, som en del av urbefolkningsbevegelsen, sammen har dannet sitt felles grunnlag for videre kamp. De ønsker å samle seg i spørsmål om jord og territorium, naturressurser, kollektive rettigheter, anerkjenning av deres kultur og kunnskap og deres tradisjoner. De har sammen med den mannlige delen av urbefolkningen vært med å kjempe kampen for anerkjennelse av sine rettigheter ovenfor de ulike makthaverne Bolivia har hatt. I vedtaket utrykker de at de siden kolonialiseringen har vært utsatt for underkastelse, ekskludering, utnyttelse og at de sammen med sine familier har blitt ydmyket. I den nåværende republikken hevder de at disse overtrampene fortsetter.

De ser med bekymring på autonomistatuttene som i disse dager skal opp til avstemning i Santa Cruz. Selv uttrykker de at deres kamp for territorium der de har sine røtter og sitt liv i dag atter engagn står i fare. Denne gangen som en følge av autonomistatuttene. Slik de ser det er de samme som i all tid har utnyttet dem som i dag står bak denne trusselen.

image.php?id=9176De avslutter vedtaket med en firedelt erklæring, på vegne av urfolkskvinnene i Santa Cruz. For det første vil de beskytte de rettighetene de har kjempet for i lang tid, og som i dag er beskyttet ved lov, men ikke i praksis, til den ytterste konsekvens dette måtte medføre. For det andre erklærer de at deres rettigheter her blitt brutt ved utarbeidelsen av autonomistatuttene. De har ikke blitt konsultert under utarbeidelsen, og de understreker disse statuttenes illegitimitet. Videre uttrykker de at den økonomiske og politiske makteliten i Santa Cruz i dag tilhører de familiene som i all tid har hatt denne makten, og at disse i dag forsøker å legitimere autonomistatuttene ved å avholde et folkevalg. Urbefolkningskvinnene anerkjenner ikke dette folkevalget i krafta av at det er grunnlovsstridig, og bryter med Bolivias gjeldende lover. For det tredje bekrefter de at de stiller seg bak erklæringen om urfolksautonomi av 30. - 31. mars  (se http://www.latin-amerikagruppene.no/Objekter/9151.html ). De vil ikke delta i folkeavstemningen 4. mai, verken for å stemme eller bidra med organiseringen av valget. I stedet vil de forsvare sine organisasjoner og sine samfunn. For det fjerde ønsker de å kommunisere til kongressen at de må ta i bruk de nødvendige midler for å sikre innføringen, utførelsen og beskyttelsen av urbefolkningens rettigheter som  står skrevet i loven.

Martine Moe Winsnes
Land