Fram til luftstyrkene ble satt inn mot oss, jobbet vi i grupper på tredve til førti. Vi ble lett skyts og måtte bytte taktikk. Hæren sendte som regel ut patruljer på seksti-søtti mann. Vi møtte dem med tre. Barbeint snek vi oss fram til det var ti-femten meter igjen mellom dem og oss. Så fyrte vi løs. Og forsvant.
– Luftstyrkene var i det hele tatt en tøff fiende, og det var vanskelig å finne en god strategi mot dem. Under en av de store offensivene gikk vi inn på flyvåpenets samband. Vi fortalte dem at vi ville skyte dem ned og minnet dem om at de hadde familier. Hæren kom over fjellene, men de fikk ingen luftstøtte.
Gladis:
Regjeringssoldatene forgrep seg ofte på unge jenter. Gladis opplevde det ikke selv, men fikk mange levende beskrivelser av de andre i geriljaens ungdomsavdeling.
– I 1983 tvang angrepene oss ut i fjellene. Mennene hadde alt forlatt landsbyen, og kom bare på besøk om nettene. Da regjeringssoldatene begynte å forgripe seg på unge jenter, sendte mødrene våre oss avgårde også.
En gang tvang de med seg en hel gruppe. Da de spinkle kroppene nektet å fortelle dem hvor geriljaen gjemte seg, ble de slått og truet med kniv og pistol. Med bind for øynene og hendene sammenbundet, ble de kjørt i panserbiler ut til broa over "den svarte elva". Tjuefem meter over kloakken til San Salvadors innbyggere hang de etter beina og sa fremdeles ingen ting. Til slutt ble jentene sluppet fri, og tre timer seinere kom de ristende hjem.
I fjellene skjulte vi oss i trange huler som fjellfolk lukket igjen fra utsiden. De kom med mat, vann og informasjon når de kunne, og når faren var over, var det de som slapp oss ut. Da hadde vi frøset oss gjennom opptil tre måneder i våt jord, uten annet enn kanskje en hengekøye til barna.
Julia:
De brente avlinger og ødela de husene som sto igjen når bombenatta endelig var over. Var vi heldige, var det et lite lag av mais igjen når brannen i siloene sluknet. De få maiskornene og frukt fra skogen ga oss mat. Lenge holdt det likevel ikke, og for mannen min var det utilstrekkelig. Dette, og at vi alltid var på flukt og stadig måtte gjemme oss i de råtne jordhulene, ødela ham.
Mannen min overlevde krigen, men det var likevel den som drepte ham.