Hovedstadsspørsmål og fraksjonering
Gjennom en vellykket kampanje fra høyresiden har hovedstadspørsmålet i Bolivia på ny blusset opp. Denne stridigheten nådde sitt klimaks på slutten av 1800-tallet. I 1898, etter en kort borgerkrig, ble de tre statsmaktprisippene, lovgivende, dømmende og utøvende makt, delt mellom de to byene Sucre og La Paz.
Som en følge av at dette spørsmålet på ny har blitt satt på dagsorden er hovedstadspørsmålet nå gjenstand for en av de store stridighetene i Bolivia. Sucre er den offisielle hovedstaden i landet, og er hovedsetet for den dømmende makt. I finner en utøvende og lovgivende makt, og byen bærer derfor tilnavnet ”den administrative hovedstaden”.
Spørsmålet om hovedstaden har vekket sterke følelser blant flere av Chuquisacas befolkning, og i november 2007 mistet tre personer livet i Sucre. Dette skjedde i forbindelse med et opprør som fant sted under godkjenningen av det nye grunnlovsforslaget. Det ble fremsatt et krav om at Sucre skal bli anerkjent som fullverdig hovedstad i den nye grunnloven, som innebærer at byen skal inneha samtlige tre makter. I den nye grunnloven er Sucre fortsatt landets offisielle hovedstad, men tildeles ikke de to resterende maktene i Machiavellis maktprinsipp. Grunnlovsforslaget venter fortsatt på å komme opp til folkeavstemning, for så å bli ratifisert, men møter sterk motstand i regjeringens opposisjon.
Over 70 prosent av landets territorium er i dag ledet av fylkesmenn og ordførere fra Movimiento al Socialismo (MAS) sin opposisjon. Chuquisaca er et av de fylkene som i den senere tid har distansert seg fra regjeringens politikk.
Urfolk blir tatt som gisler og ydmyket
Bolivia fikk i 2005 landets første president med urfolksbakgrunn. I den 183 år gamle republikken har 2/3 av befolkingen utrykt at de tilhører en av 36 ulike urbefolkningsgruppene i landet. Til tross for den store andelen urbefolkning i landet, og til tross for at presidenten har urbefolkningsbakgrunn, følger ikke maktfordelingen dette mønsteret. Den er ujevnt fordelt, og den største andelen ligger fortsatt hos kolonistenes arvtakere.
I hovedinnfartsåren til byen Sucre ble bønder og urfolk 24. mai, stoppet av ungdom fra høyresidemiljøet. De ankomne som skulle møte presidenten ble møtt av ungdommer bevæpnet med steiner, stokker og dynamitt. Mer enn 30 gisler, deriblant sentrale kommuneledere, ble av presidentens motstandere tvunget til å marsjerer til hovedplassen i Sucre. De ble fratatt dokumenter, klokker og penger. Der ble de også avkledd på overkroppen, tvunget på kne og befalt til å kysse bakken og vifte med Chuquisacas fylkesflagg. Dette flagget har i den senere tid blitt et symbol i kampen om å få Sucre som fullverdig hovedstad.
Videre ble gislene bedt om å be om unnskyldning for å ha kommet til byen for å hilse presidenten velkommen. Deres ponchoer og urbefolkningsflagget ble brent foran øynene deres, der de var tvunget på kne foran frihetshuset i Sucre.
Foto: latinamerika.nu
Bakgrunnen for presidentens var markeringen av dagen for det første ropet om frigjøring i Latin-Amerika. Dette fant sted i Chuquisaca i 1809, og sprede seg derfra videre til Bolivia og andre land i regionen. Til denne dagen er det kutyme at presidenten blir invitert av fylkesledelsen. Dette skjedde ikke i år, og presidenten inviterte derfor til en egen markering. At han ikke viste seg som en større mann og inviterte fylkesledelsen er kritikkverdig, men rettferdiggjør ikke den mishandlingen som fant sted.
Politiet og militæret som var stasjonert i byen i forbindelse med presidentens ankomst ble etter 90 minutter tvunget til å flykte fra de oppmøtte ungdommene. De flyktet til fots og i kjøretøy, og på grunn av fravær av ambulanser måtte deres skadde transporteres i private kjøretøy. Dette medførte videre at presidenten ikke så det som trygt å gjennomføre besøket i landets hovedstad.
Ydmykelsen og volden startet klokken ni på morgenen, og først klokken15.15 roet sitasjonen i Sucre seg, og gislene ble sluppet fri. På ettermiddagen startet, ironisk nok, feiringen av det første ropet om frigjøring i Latin-Amerika.
Vil dette få følger?
Ungdommer fra universitetet og Sucres borgerkomité (El Comite Interinstitucional) forsøkte å rettferdiggjøre sin oppførsel. De hevdet å ha funnet dokumenter som bekrefter at de ankomne var lovet mat under Morals’ arrangement. I tillegg hevdet de at de hadde funnet dynamitt i bagasjen til de ankomne. Hverken disse dokumentene eller denne dynamitten har blitt offentliggjort, noe som gir ungdommen lite kredibilitet.
Opposisjonen holder regjeringen ansvarlig for de handlingene som fant sted 24. mai i år. Hovedstadsspørsmålet har skapt store spenninger i Sucre, og man må se de nevnte hendingene i lys av det politiske maktspillet som finner sted i Bolivia i dag. Ulike fraksjoner gjør hva de makter for å splitte og bringe ustabilitet til landet.
Regjeringen må ta sitt ansvar i å oppklare det som har skjedd, men det er andre maktaktører som nå i stor grad kontrollerer de aksjonene og konfrontasjonene som har funnet sted i Sucre. Chuquisacas myndigheter har satt i gang etterforskning av hendelsene. I tillegg ber MAS nå FN og Organisasjonen for de amerikanske stater om å etterforske hendelsene i Sucre. Med de stadige beskyldningene om fravær av objektivitet i statlige institusjoner er det nå svært viktig med internasjonal tilstedeværelse i Bolivia
På You Tube har det bltt lagt ut flere filmer som viser ungdommenes handlinger, her følger noen linker. Til tross for at de foreligger på spansk taler bildene sitt klare språk.
http://es.youtube.com/watch?v=5RXUkPrYHcE&feature=related