Mexicos president Vincente Fox har siden valgkampen og valgseieren i juli i fjor snakket med store ord om fred i Chiapas, delstaten der zapatist-hæren EZLN for sju år siden overrasket så å si hele verden med å okkupere flere av de viktigste byene. Siden har konflikten pågått og mulighetene for en gjenopptakelse av fredssamtalene virket låst helt til Fox i juli brøt Partido Revolucionario Institucional (PRIs) uavbrutte 71 år ved makten. Da Fox inntrådte som president 2. desember i fjor var det på tide med handling.
Onsdag 17. januar, samtidig med president Vicente Fox besøk i Chiapas, ble militæret trukket ut fra Roberto Barrios. Robert Barrios er et av zapatistenes fem ”aguascalientes”, møtesteder for zapatisthæren EZLN og sivilsamfunnet. Tilbaketrekking av sju, strategisk plasserte militærleirer i den pågående lavintensitets-krigen mot zapatistene og sympatisører, er blant betingelsene zapatistene har satt for å vende tilbake til forhandlingsbordet. Til nå har militæret forlatt fire av de sju leirene. Likevel, de befinner seg fremdeles i delstaten Chiapas, der det tilsammen er mellom seksti og sytti tusen soldater.
Foruten tilbaktrekningen av militære har zapatistene satt frigivelse av vel 100 zapatistfanger og oppfyllelse av den første fredsavtalen (kalt San Andres-avtalen etter stedet den ble undertegnet på) som betingelser for fredsforhandlinger. Foreløpig har bare 17 fanger fått friheten tilbake av den nyinsatte uavhengige guvernøren i Chiapas, Pablo Zalasar. San Andres-avtalen, som omfatter progressive endringer når gjelder den mexikanske urbefolkningens rett til selvstyre og autonomi, er et minst like vanskelig spørsmål.
En mann med hastverk
President Fox var i sin valgkampanje så sleivete at han lovet å løse konflikten i Chiapas på 15 minutter. Han avslørte derved manglende forståelse for kompleksiteten og omfanget av konflikten. Eller muligens bare at freden Fox ønsker er en overfladisk fred som ikke forstyrrer regjeringens nyliberalistiske økonomiske politikk. Etter innsettelsen har det gått opp for Fox at Chiapas ikke dreier seg om et regionalt problem som kan løses på et kvarter, samt at det ikke bare er opp til presidenten å løse konflikten. Fox har i ord latt konflikten bli en av de mest sentrale utfordringene for sin regjering, og snakker stadig som en fredens mann. Men til tross for tilbaketrekkingen og frigivelse av 17 zapatister har det skortet på handling.
Det er kanskje ikke bare Fox skyld - presidenten er tross alt ikke alene om makten i Mexico. Ingen partier har rent flertall i Nasjonalforsamlingen og godkjennelse av San Andres-avtalen avhenger derfor av at minst to partier går inn for å godkjenne den. Ikke minst er det et stort spørsmål hva Fox` eget parti Partido Accion Nacional (PAN) kommer til å mene. Også den mektige mexicanske hæren, som Fox neppe har full kontroll over, har sterke interesser i konflikten i Chiapas. I stedet for å oppfylle zapatistenes forhandlingsbetingelser, har Fox i stedet valgt å kjøre en propagandakampanje der EZLN manglende forhandlingsvilje fremstilles som problemet. Fox uttalte tidligere denne uken at regjeringen ikke kommer til å trekke tilbake flere militærleirer enn de fire nevnte. Og selv om Fox likevel skulle gå inn for å trekke ut de tre andre militærleirene og frigi resten av de politiske fangene, gjenstår problemet med San-Andres-avtalen.
EZLN står på krava
EZLN og zapatistsympatisørene virker derimot å ha bedre tid. Kravene fra EZLN om demilitarisering, frigivelse av politiske fanger og oppfyllelse av San Andres-avtalen har vært prinsippielle punkter helt siden nevnte avtale ble brutt av PRI-regjeringen i 1996. EZLN har derfor ikke tatt i mot delegater fra regjeringen, som har forsøkt å opprette kontakt med geriljalederne. EZLN har heller ikke latt seg overbevise av argumentet om at våpen og finlandshetter nå kan legges bort, siden demokratiet skal være innført i Mexico etter at PRI tapte presidentvalget i fjor. I EZLNs komunikeer presiseres det at opprøret i Chiapas er mot et system, ikke et spesifikt parti og at lite har skjedd med forholdene som ga grobunn for opprøret. Det er dessuten tvilsomt om Fox-regjeringens politiske program i praksis kommer til å skille seg særlig ut fra den økonomiske og sosiale politikken under de to foregående PRI-regjeringene. Den nyliberalistiske modellen som har rådet i Mexico siden midten av 1980-tallet og fram til i dag, var både en kilde til opprøret og står i sterk kontrast til zapatistenes krav. Lite tyder derfor at en fredsavtale kan snekres sammen på en-to-tre. Selv om det råder usikkerhet om hva president Fox kan og vil gjøre for å tilrettelegge for fredsforhandlinger, planlegger EZLN og den militære lederen subcomandante Marcos en reise fra Chiapas til Mexico City den 25. februar. Hensikten er å overbevise politikerne i Nasjonalforsamlingen om å godkjenne San Andres-avtalen. Men til tross for regjeringens uttalte fredsvilje, har det ikke blitt gitt garantier for delegasjonens sikkerhet. Fox er fremdeles utydelig når det gjelder hva han mener om besøket fra Chiapas og holder for tiden på med å samle inn andres meninger om zapatistenes planlagte hovedstadstur. Denne uken fikk derfor arbeidsgiverorganisasjonene anledning til å fortelle at zapatistenes reise til Mexico vil skjemme bildet av Mexico og virke negativt inn på utenlandske investeringer.
Ingen offisielle internasjonale observatører sålangt
I følge avisa La Jornada, har det dagen før fristen går ut ikke kommet inn søknader fra utenlandske observatørgrupper om å følge zapatist-kommandantenes annonserte reise til hovedstaden Mexico City i slutten av februar. Den mexicanske regjeringen sier at loven som forbyr utenlandske statsborgere å delta i politiske aksjoner vil tas i bruk dersom observatører kan påvises å ha gått utover rollen som observatør og deltatt i såkalte politiske manifestasjoner. Under den foregående PRI-regjeringen denne loven aktivt tatt i bruk, og mange utlendinger ble utvist fra Mexico med forbud om å besøke landet i ti år.
Tusener av zapatister i San Cristóbal de las Casas
Den tolvte januar fylte tusenvis av zapatister og zapatistsympatisører plassen utenfor katedralen i San Cristóbal de las Casas, samt i flere andre byer i Chiapas. Anledningen var å feire sju års-dagen det sivile samfunns motstand og protester mot militærets offensiv mot zapatistene etter okkupasjonen av flere byer i Chiapas 1. januar 1994. Den tolvte januar samme år marsjerte et protesttog på 100 000 personer til Mexico City, og offensiven ble stoppet samme dag.
Foruten å takke det sivile samfunn for støtten i 1994 og seinere, ønsket zapatistene på nytt å invitere det sivile samfunn til å spille en ledende rolle under de, forhåpentligvis, kommende fredsforhandlingene.
Eks-biskop Ruiz som fredsmegler?
Mexicos president Vincente Fox inviterte forleden tidligere biskop av San Cristóbal de las Casas , Samuel Ruiz til å megle i konflikten i Chiapas. Samuel Ruiz var leder for fredsmeglingsorganet CONAI, som meglet i konflikten fram til 1998, da alle håp om en forhandlingsløsning mellom PRI-regjeringen og zapatistene tok slutt. CONAI ble da nedlagt. Samuel Ruiz har foreløpig ikke uttalt seg offentlig om forespørselen, men i følge kilder i menneskerettighetsorganisasjonen Fray Bartalomé de las Casas er det sannsynlig at Ruiz vil takke nei til det som oppfattes som enda en PR-gimick fra president Fox.
Samuel Ruiz er ellers kjent for sitt arbeid for urbefolkningen i Chiapas, og har hentet betydelig inspirasjon fra den frigjøringsteologiske strømningen. På grunn av dette engasjementet ble han av sine mange fiender sett på som sympatisør med zapatistbevegelsen. Ruiz gikk av som biskop i fjor, og ble erstattet med en mer konservativ biskop. Ruiz har tidligere blitt foreslått tildelt Nobels fredspris.
Mexicos president Vincente Fox har siden valgkampen og valgseieren i juli i fjor snakket med store ord om fred i Chiapas, delstaten der zapatist-hæren EZLN for sju år siden overrasket så å si hele verden med å okkupere flere av de viktigste byene. Siden har konflikten pågått og mulighetene for en gjenopptakelse av fredssamtalene virket låst helt til Fox i juli brøt Partido Revolucionario Institucional (PRIs) uavbrutte 71 år ved makten. Da Fox inntrådte som president 2. desember i fjor var det på tide med handling.
Onsdag 17. januar, samtidig med president Vicente Fox besøk i Chiapas, ble militæret trukket ut fra Roberto Barrios. Robert Barrios er et av zapatistenes fem ”aguascalientes”, møtesteder for zapatisthæren EZLN og sivilsamfunnet. Tilbaketrekking av sju, strategisk plasserte militærleirer i den pågående lavintensitets-krigen mot zapatistene og sympatisører, er blant betingelsene zapatistene har satt for å vende tilbake til forhandlingsbordet. Til nå har militæret forlatt fire av de sju leirene. Likevel, de befinner seg fremdeles i delstaten Chiapas, der det tilsammen er mellom seksti og sytti tusen soldater.
Foruten tilbaktrekningen av militære har zapatistene satt frigivelse av vel 100 zapatistfanger og oppfyllelse av den første fredsavtalen (kalt San Andres-avtalen etter stedet den ble undertegnet på) som betingelser for fredsforhandlinger. Foreløpig har bare 17 fanger fått friheten tilbake av den nyinsatte uavhengige guvernøren i Chiapas, Pablo Zalasar. San Andres-avtalen, som omfatter progressive endringer når gjelder den mexikanske urbefolkningens rett til selvstyre og autonomi, er et minst like vanskelig spørsmål.
En mann med hastverk
President Fox var i sin valgkampanje så sleivete at han lovet å løse konflikten i Chiapas på 15 minutter. Han avslørte derved manglende forståelse for kompleksiteten og omfanget av konflikten. Eller muligens bare at freden Fox ønsker er en overfladisk fred som ikke forstyrrer regjeringens nyliberalistiske økonomiske politikk. Etter innsettelsen har det gått opp for Fox at Chiapas ikke dreier seg om et regionalt problem som kan løses på et kvarter, samt at det ikke bare er opp til presidenten å løse konflikten. Fox har i ord latt konflikten bli en av de mest sentrale utfordringene for sin regjering, og snakker stadig som en fredens mann. Men til tross for tilbaketrekkingen og frigivelse av 17 zapatister har det skortet på handling.
Det er kanskje ikke bare Fox skyld - presidenten er tross alt ikke alene om makten i Mexico. Ingen partier har rent flertall i Nasjonalforsamlingen og godkjennelse av San Andres-avtalen avhenger derfor av at minst to partier går inn for å godkjenne den. Ikke minst er det et stort spørsmål hva Fox` eget parti Partido Accion Nacional (PAN) kommer til å mene. Også den mektige mexicanske hæren, som Fox neppe har full kontroll over, har sterke interesser i konflikten i Chiapas. I stedet for å oppfylle zapatistenes forhandlingsbetingelser, har Fox i stedet valgt å kjøre en propagandakampanje der EZLN manglende forhandlingsvilje fremstilles som problemet. Fox uttalte tidligere denne uken at regjeringen ikke kommer til å trekke tilbake flere militærleirer enn de fire nevnte. Og selv om Fox likevel skulle gå inn for å trekke ut de tre andre militærleirene og frigi resten av de politiske fangene, gjenstår problemet med San-Andres-avtalen.
EZLN står på krava
EZLN og zapatistsympatisørene virker derimot å ha bedre tid. Kravene fra EZLN om demilitarisering, frigivelse av politiske fanger og oppfyllelse av San Andres-avtalen har vært prinsippielle punkter helt siden nevnte avtale ble brutt av PRI-regjeringen i 1996. EZLN har derfor ikke tatt i mot delegater fra regjeringen, som har forsøkt å opprette kontakt med geriljalederne. EZLN har heller ikke latt seg overbevise av argumentet om at våpen og finlandshetter nå kan legges bort, siden demokratiet skal være innført i Mexico etter at PRI tapte presidentvalget i fjor. I EZLNs komunikeer presiseres det at opprøret i Chiapas er mot et system, ikke et spesifikt parti og at lite har skjedd med forholdene som ga grobunn for opprøret. Det er dessuten tvilsomt om Fox-regjeringens politiske program i praksis kommer til å skille seg særlig ut fra den økonomiske og sosiale politikken under de to foregående PRI-regjeringene. Den nyliberalistiske modellen som har rådet i Mexico siden midten av 1980-tallet og fram til i dag, var både en kilde til opprøret og står i sterk kontrast til zapatistenes krav. Lite tyder derfor at en fredsavtale kan snekres sammen på en-to-tre. Selv om det råder usikkerhet om hva president Fox kan og vil gjøre for å tilrettelegge for fredsforhandlinger, planlegger EZLN og den militære lederen subcomandante Marcos en reise fra Chiapas til Mexico City den 25. februar. Hensikten er å overbevise politikerne i Nasjonalforsamlingen om å godkjenne San Andres-avtalen. Men til tross for regjeringens uttalte fredsvilje, har det ikke blitt gitt garantier for delegasjonens sikkerhet. Fox er fremdeles utydelig når det gjelder hva han mener om besøket fra Chiapas og holder for tiden på med å samle inn andres meninger om zapatistenes planlagte hovedstadstur. Denne uken fikk derfor arbeidsgiverorganisasjonene anledning til å fortelle at zapatistenes reise til Mexico vil skjemme bildet av Mexico og virke negativt inn på utenlandske investeringer.
Ingen offisielle internasjonale observatører sålangt
I følge avisa La Jornada, har det dagen før fristen går ut ikke kommet inn søknader fra utenlandske observatørgrupper om å følge zapatist-kommandantenes annonserte reise til hovedstaden Mexico City i slutten av februar. Den mexicanske regjeringen sier at loven som forbyr utenlandske statsborgere å delta i politiske aksjoner vil tas i bruk dersom observatører kan påvises å ha gått utover rollen som observatør og deltatt i såkalte politiske manifestasjoner. Under den foregående PRI-regjeringen denne loven aktivt tatt i bruk, og mange utlendinger ble utvist fra Mexico med forbud om å besøke landet i ti år.
Tusener av zapatister i San Cristóbal de las Casas
Den tolvte januar fylte tusenvis av zapatister og zapatistsympatisører plassen utenfor katedralen i San Cristóbal de las Casas, samt i flere andre byer i Chiapas. Anledningen var å feire sju års-dagen det sivile samfunns motstand og protester mot militærets offensiv mot zapatistene etter okkupasjonen av flere byer i Chiapas 1. januar 1994. Den tolvte januar samme år marsjerte et protesttog på 100 000 personer til Mexico City, og offensiven ble stoppet samme dag.
Foruten å takke det sivile samfunn for støtten i 1994 og seinere, ønsket zapatistene på nytt å invitere det sivile samfunn til å spille en ledende rolle under de, forhåpentligvis, kommende fredsforhandlingene.
Eks-biskop Ruiz som fredsmegler?
Mexicos president Vincente Fox inviterte forleden tidligere biskop av San Cristóbal de las Casas , Samuel Ruiz til å megle i konflikten i Chiapas. Samuel Ruiz var leder for fredsmeglingsorganet CONAI, som meglet i konflikten fram til 1998, da alle håp om en forhandlingsløsning mellom PRI-regjeringen og zapatistene tok slutt. CONAI ble da nedlagt. Samuel Ruiz har foreløpig ikke uttalt seg offentlig om forespørselen, men i følge kilder i menneskerettighetsorganisasjonen Fray Bartalomé de las Casas er det sannsynlig at Ruiz vil takke nei til det som oppfattes som enda en PR-gimick fra president Fox.
Samuel Ruiz er ellers kjent for sitt arbeid for urbefolkningen i Chiapas, og har hentet betydelig inspirasjon fra den frigjøringsteologiske strømningen. På grunn av dette engasjementet ble han av sine mange fiender sett på som sympatisør med zapatistbevegelsen. Ruiz gikk av som biskop i fjor, og ble erstattet med en mer konservativ biskop. Ruiz har tidligere blitt foreslått tildelt Nobels fredspris.
Nyhetsbrev 25. januar 2001av Espen Rosén